Kavita Ramdas: Radical women, embracing tradition

Translator: Siv N. Runde Reviewer: Thomas Bedin

Salaam. Namaskar.

God morgen.

Gitt TED-profilen min forventer dere

kanskje at jeg skal snakke om

det siste i filantropiske trender –

den som akkurat har fått Wall Street

Salaam. Namaskar.

og Verdensbanken til å summe –

Good morning.

hvordan investere i kvinner,

Given my TED profile, you might be expecting

hvordan styrke dem, hvordan redde dem.

that I'm going to speak to you about

Ikke jeg.

the latest philanthropic trends --

Jeg er interessert i hvordan kvinner

the one that's currently got Wall Street

redder oss.

and the World Bank buzzing --

De redder oss ved å redefinere og på nytt se for seg

how to invest in women,

how to empower them, how to save them.

en fremtid som trosser og gjør

Not me.

aksepterte polariteter vagere.

I am interested in how women

Polariteter vi lenge har tatt for gitt,

are saving us.

som mellom modernitet og tradisjon,

They're saving us by redefining and re-imagining

i-land og u-land,

a future that defies and blurs

undertrykkelse og muligheter.

accepted polarities,

Midt i de nedslående utfordringene vi

polarities we've taken for granted for a long time,

som globalt samfunn møter,

like the ones between modernity and tradition,

er det noe med

denne tredje retningens raga

First World and Third World,

som gleder mitt hjerte.

oppression and opportunity.

Det som fascinerer meg mest,

In the midst of the daunting challenges

er hvordan kvinner gjør dette,

we face as a global community,

til tross for et sett paradokser

there's something about

som både er frustrerende og fascinerende.

this third way raga

Hvorfor er det slik at kvinner på den ene siden

that is making my heart sing.

What intrigues me most

brutalt undertrykkes av kulturelle praksiser,

is how women are doing this,

men samtidig er de likevel

despite a set of paradoxes

kulturbevarere i de fleste samfunn?

that are both frustrating and fascinating.

Er hijaben eller skautet

Why is it that women are, on the one hand,

et symbol på underkastelse

viciously oppressed by cultural practices,

eller motstand?

Når så mange kvinner og jenter

and yet at the same time,

are the preservers of cultures in most societies?

blir slått, voldtatt, lemlestet

hver dag

Is the hijab or the headscarf

av alle slags grunner –

a symbol of submission

ære, religion, nasjonalitet –

or resistance?

Hva er det som lar kvinner plante trær på nytt,

When so many women and girls

å bygge opp igjen samfunn,

are beaten, raped, maimed

å lede radikale, ikke-voldelige

on a daily basis

bevegelser for sosial endring?

in the name of all kinds of causes --

Er det forskjellige kvinner

honor, religion, nationality --

som utfører bevaringen og radikaliseringen?

what allows women to replant trees,

Eller er det de samme?

to rebuild societies,

Er vi skyldige, som Chimamanda Adichie minte oss på

to lead radical, non-violent movements

for social change?

ved TED-konferansen i Oxford,

Is it different women

i å anta at det fins en enkelt historie

who are doing the preserving and the radicalizing?

om kvinners kamp for sine rettigheter

Or are they one and the same?

når det faktisk fins mange?

Are we guilty, as Chimamanda Adichie reminded us

Og hva, om noe,

har menn med det å gjøre?

at the TED conference in Oxford,

Mye av livet mitt har vært en søken

of assuming that there is a single story

etter svar på disse spørsmålene.

of women's struggles for their rights

Den har tatt meg verden rundt og

while there are, in fact, many?

introdusert meg for fantastiske mennesker.

And what, if anything,

I prosessen har jeg samlet biter

do men have to do with it?

Much of my life has been a quest

som hjalp meg med å kaste lys over dette mysteriet.

to get some answers to these questions.

Blant de som hjalp meg til å åpne øynene

It's taken me across the globe

for en tredje retning er:

and introduced me to some amazing people.

en troende muslim i Afghanistan,

In the process, I've gathered a few fragments

en gruppe harmoniserende lesbiske i Kroatia

that help me shed some light on this puzzle.

og en tabubryter i Liberia.

Among those who've helped open my eyes

Jeg står i gjeld til dem

to a third way

slik jeg gjør til mine foreldre,

are: a devout Muslim in Afghanistan,

som på grunn av forseelser i sitt forrige liv

a group of harmonizing lesbians in Croatia

ble belønnet med tre døtre i dette.

and a taboo breaker in Liberia.

Og for grunner jeg heller ikke forstår,

I'm indebted to them,

synes å være uvanlig stolt av oss tre.

as I am to my parents,

who for some set of misdemeanors in their last life,

Jeg er født og oppvokst her i India,

og jeg lærte tidlig

were blessed with three daughters in this one.

å være svært mistenksom overfor tanter og onkler

And for reasons equally unclear to me,

som ville bøye seg ned, klappe oss

seem to be inordinately proud of the three of us.

på hodet og si til foreldrene våre,

helt uten problemer:

I was born and raised here in India,

“Stakkars dere. Dere har bare tre døtre.

and I learned from an early age

to be deeply suspicious of the aunties and uncles

Men dere er unge, dere kan forsøke igjen.”

who would bend down, pat us on the head

Følelsen av forargelse

and then say to my parents

over kvinners rettigheter

with no problem at all,

nådde kokepunktet da jeg var rundt 11.

"Poor things. You only have three daughters.

Tanten min, en uvanlig velartikulert

But you're young, you could still try again."

og skarp kvinne,

My sense of outrage

ble enke tidlig.

about women's rights

En flokk slektninger kom til henne.

was brought to a boil when I was about 11.

De tok av den fargerike sarien hennes.

My aunt, an incredibly articulate

De fikk henne til å ta på en hvit.

and brilliant woman,

De tørket bindien av pannen hennes.

was widowed early.

De knakk armringene hennes.

A flock of relatives descended on her.

Datteren, Rani

They took off her colorful sari.

som var noen år eldre enn meg,

They made her wear a white one.

satt forvirret i fanget hennes,

og skjønte ikke hva som hadde skjedd

They wiped her bindi off her forehead.

med den selvsikre kvinnen

They broke her bangles.

hun en gang kjente som sin mor.

Her daughter, Rani,

Sent den kvelden hørte jeg moren min

a few years older than me,

trygle faren min:

sat in her lap bewildered,

“Vær så snill, Ramu, gjør noe. Kan du ikke gripe inn?”

not knowing what had happened

Og faren min mumlet lavt:

to the confident woman

she once knew as her mother.

“Jeg er bare den yngste broren, det er ingenting jeg kan gjøre.

Late that night, I heard my mother

begging my father,

Det er tradisjon.”

"Please do something Ramu. Can't you intervene?"

Den kvelden lærte jeg reglene

for hva det betyr å være kvinne i denne verden.

And my father, in a low voice, muttering,

Kvinner lager ikke de reglene,

"I'm just the youngest brother, there's nothing I can do.

men reglene definerer oss og definerer

This is tradition."

mulighetene og sjansene vi har.

That's the night I learned the rules

Menn påvirkes også av de samme reglene.

about what it means to be female in this world.

Faren min, som hadde slåss i tre kriger

Women don't make those rules,

kunne ikke redde sin egen søster

but they define us, and they define

fra denne lidelsen.

our opportunities and our chances.

And men are affected by those rules too.

My father, who had fought in three wars,

Da jeg var 18,

med utmerket veiledning fra moren min,

could not save his own sister

hadde jeg derfor, som man kunne forvente,

from this suffering.

blitt en ihuga feminist

som sang ute i gatene:

“[Hindi]

By 18,

[Hindi]

under the excellent tutelage of my mother,

Vi er Indias kvinner. Vi er ikke blomster,

I was therefore, as you might expect,

vi er forandringens gnist.”

defiantly feminist.

Da jeg kom til Beijing i 1995,

On the streets chanting,

"[Hindi]

var det klart for meg at den eneste måten

[Hindi]

å oppnå likhet mellom kjønnene,

We are the women of India.

var å velte århundrer

med nedtrykkende tradisjoner.

We are not flowers, we are sparks of change."

Snart etter at jeg returnerte fra Beijing,

By the time I got to Beijing in 1995,

hoppet jeg på sjansen til å jobbe for denne

it was clear to me, the only way

utrolige organisasjonen stiftet av kvinner

to achieve gender equality

for å støtte kvinnerettighets- organisasjoner verden rundt.

was to overturn centuries

of oppressive tradition.

Soon after I returned from Beijing,

Men etter bare seks måneder i ny jobb

I leapt at the chance to work for this wonderful organization,

møtte jeg en kvinne

som tvang meg til å utfordre alle mine antakelser.

founded by women,

to support women's rights organizations around the globe.

Hun heter Sakena Yacoobi.

Hun kom inn på kontoret mitt

But barely six months into my new job,

i en tid da ingen i USA

I met a woman

visste hvor Afghanistan var.

who forced me to challenge all my assumptions.

Her name is Sakena Yacoobi.

Hun sa til meg, “Det handler ikke om burkaen.”

She walked into my office

Hun var den mest målrettede forkjemperen

at a time when no one knew

for kvinnesaken jeg noensinne hadde hørt.

where Afghanistan was in the United States.

Hun fortalte at kvinner drev skoler under jorden

i miljøene hennes i Afghanistan, og at organisasjonen hennes,

She said to me, "It is not about the burka."

the Afghan Institute of Learning,

She was the most determined advocate

hadde startet opp en skole i Pakistan.

for women's rights I had ever heard.

Hun sa, “Det første man vet som muslim

She told me women were running underground schools

in her communities inside Afghanistan,

er at Koranen krever

and that her organization, the Afghan Institute of Learning,

og støtter opp om lese- og skriveferdigheter.

had started a school in Pakistan.

Profeten ville at alle troende skulle

She said, "The first thing anyone who is a Muslim knows

kunne lese Koranen selv.”

Hørte jeg riktig?

is that the Koran requires

Påkalte en kvinnesaksforkjemper

religion?

and strongly supports literacy.

Men Sakena motsetter seg stempler.

The prophet wanted every believer

Hun bærer alltid skaut,

to be able to read the Koran for themselves."

Had I heard right?

men jeg har vandret med henne på stranden

Was a women's rights advocate

med det lange håret flagrende i vinden.

invoking religion?

Hun starter alle foredrag med en bønn,

But Sakena defies labels.

men hun er en singel, tøff,

She always wears a headscarf,

økonomisk uavhengig kvinne

but I've walked alongside with her on a beach

i et land hvor jenter blir giftet bort når de er 12 år.

with her long hair flying in the breeze.

Hun er også utrolig pragmatisk.

She starts every lecture with a prayer,

but she's a single, feisty,

“Dette skautet og klærne,” sier hun,

financially independent woman

“gir meg frihet til å gjøre det jeg må gjøre

in a country where girls are married off at the age of 12.

for å snakke med dem som gir viktig

She is also immensely pragmatic.

støtte og assistanse i dette arbeidet.

Da jeg måtte åpne skole i flyktningleiren

"This headscarf and these clothes," she says,

dro jeg til imamen.

"give me the freedom to do what I need to do

Jeg sa til ham: `Jeg er troende, og kvinner og barn

to speak to those whose support and assistance

under disse forferdelige forholdene

are critical for this work.

trenger troen sin for å kunne overleve.´”

When I had to open the school in the refugee camp,

Hun smiler underfundig.

I went to see the imam.

“Han ble smigret.

I told him, 'I'm a believer, and women and children

Han begynte å komme til senteret mitt to ganger i uken,

in these terrible conditions

for kvinner kunne ikke dra til moskeen.

need their faith to survive.'"

Etterpå gikk han,

og kvinner og jenter ble igjen.

She smiles slyly.

Vi startet med en liten lese-

"He was flattered.

og skrivetime for å lese Koranen,

He began to come twice a week to my center

så en mattetime, så en engelsktime, så datatimer.

because women could not go to the mosque.

I løpet av noen uker var alle i flyktningleiren

And after he would leave,

women and girls would stay behind.

i timene våre.”

We began with a small literacy class

Sakena er lærer

to read the Koran,

i en tid hvor det å undervise kvinner

then a math class, then an English class, then computer classes.

er en farlig virksomhet i Afghanistan.

In a few weeks, everyone in the refugee camp

Hun er på Talibans drapsliste.

was in our classes."

Jeg bekymrer meg for henne hver gang hun reiser gjennom landet.

Sakena is a teacher

Hun trekker på skuldrene når jeg spør henne om sikkerheten.

at a time when to educate women

“Kavita jaan, vi kan ikke tillate oss å være redde.

is a dangerous business in Afghanistan.

She is on the Taliban's hit list.

Se på de unge jentene som går på skolen

etter å ha fått syre slengt i ansiktet.”

I worry about her every time she travels across that country.

Og jeg smiler og nikker,

She shrugs when I ask her about safety.

mens jeg innser at jeg betrakter kvinner

og jenter som tar sine egne religiøse tradisjoner og skikker

"Kavita jaan, we cannot allow ourselves to be afraid.

og gjør dem om til redskaper

Look at those young girls who go back to school

for opposisjon og muligheter.

when acid is thrown in their face."

And I smile, and I nod,

Veien er deres egen,

realizing I'm watching women and girls

og den ser mot et Afghanistan

using their own religious traditions and practices,

som kommer til å være annerledes.

turning them into instruments

Å være annerledes er noe kvinnene

of opposition and opportunity.

i Le Zbor fra Zagreb i Kroatia

kjenner så alt for godt til.

Their path is their own

Å være lesbisk, lesbe,

and it looks towards an Afghanistan

homoseksuell

that will be different.

er i de fleste deler av verden, også her,

Being different is something the women

i vårt land, India,

of Lesbor in Zagreb, Croatia

å oppta en plass med et enormt ubehag

know all too well.

og ekstreme fordommer.

To be a lesbian, a dyke,

I etterkrigssamfunn som Kroatia,

a homosexual

hvor hypernasjonalisme og religiøsitet

in most parts of the world, including right here

in our country, India,

har skapt et miljø som er uutholdelig

is to occupy a place of immense discomfort

for alle som kan anses

and extreme prejudice.

som sosiale utskudd.

In post-conflict societies like Croatia,

Så ta en gruppe åpne lesber,

unge kvinner som elsker den gamle musikken

where a hyper-nationalism and religiosity

som en gang spredte seg over regionen

have created an environment unbearable

fra Makedonia til Bosnia,

for anyone who might

fra Serbia til Slovenia.

be considered a social outcast.

Disse folkesangerne møttes på høyskolen gjennom et program

So enter a group of out dykes,

young women who love the old music

i kjønnsstudier. Mange er i 20-årene, noen er mødre.

that once spread across that region

Mange har strevd for å komme ut til miljøene sine,

from Macedonia to Bosnia,

from Serbia to Slovenia.

til familier med en religiøs tro som gjør det vanskelig å godta

These folk singers met at college at a gender studies program.

at døtrene deres ikke er syke,

bare skeive.

Many are in their 20s, some are mothers.

Som Leah, en av gruppens grunnleggere sier:

Many have struggled to come out to their communities,

“Jeg liker tradisjonell musikk veldig godt.

in families whose religious beliefs make it hard to accept

Jeg liker rock and roll også.

that their daughters are not sick,

I koret vårt, Le Zbor, blander vi de to.

just queer.

Jeg ser tradisjonsmusikk

As Leah, one of the founders of the group, says,

som et slags opprør der folk kan snakke fritt,

"I like traditional music very much.

spesielt i tradisjonelle sanger fra

andre deler av det tidligere Jugoslavia.

I also like rock and roll.

Etter krigen gikk mange av disse sangene tapt,

So Lesbor, we blend the two.

I see traditional music like a kind of rebellion,

men de er del av vår barndom og historie,

in which people can really speak their voice,

og vi må ikke glemme dem.”

Usannsynlig nok har dette LGBT-koret

especially traditional songs

from other parts of the former Yugoslav Republic.

vist hvordan kvinner

After the war, lots of these songs were lost,

investerer i tradisjon for å skape endring,

but they are a part of our childhood and our history,

som alkymister snur de dissonans til harmoni.

and we should not forget them."

Repertoaret inkluderer

Improbably, this LGBT singing choir

den kroatiske nasjonalsangen,

has demonstrated how women

en bosnisk kjærlighetssang

are investing in tradition to create change,

og serbiske duetter.

Og Leah legger smilende til:

like alchemists turning discord into harmony.

“Kavita, vi er spesielt stolte av julemusikken vår,

Their repertoire includes

for den viser at vi er åpne for religiøse praksiser

the Croatian national anthem,

a Bosnian love song

selv om den katolske kirken

and Serbian duets.

hater oss LGBT.”

And, Leah adds with a grin,

Konsertene trekker publikum

"Kavita, we especially are proud of our Christmas music,

fra deres egne miljøer, ja,

men også fra den eldre generasjon:

because it shows we are open to religious practices

en generasjon som kanskje er

even though Catholic Church

mistenksom til homofili,

hates us LGBT."

men er nostalgisk til sin musikk og fortiden den representerer.

Their concerts draw from

En far som innledningsvis akket seg over at datteren

their own communities, yes,

but also from an older generation:

kom ut i et slikt kor,

a generation that might be

skriver sanger for dem nå.

suspicious of homosexuality,

I middelalderen ville trubadurer

but is nostalgic for its own music and the past it represents.

reise rundt i landet

og synge fortellingene og dele versene sine.

One father, who had initially balked at his daughter

Le Zbor reiser over Balkan på samme måte,

coming out in such a choir,

now writes songs for them.

synger og forbinder folk som er splittet

In the Middle Ages, troubadours

av religion, nasjonalitet og språk.

would travel across the land

Bosniere, kroater og serbere

singing their tales and sharing their verses:

finner et sjeldent delt rom av stolthet i historien sin,

Lesbor travels through the Balkans like this,

og Le Zbor minner dem om at

singing, connecting people divided

sangene en gruppe hevder er sine alene,

by religion, nationality and language.

egentlig tilhører dem alle.

Bosnians, Croats and Serbs

(Korsang)

find a rare shared space of pride in their history,

and Lesbor reminds them that

the songs one group often claims as theirs alone

really belong to them all.

(Singing)

I går viste Mallika Sarabhai oss

at musikk kan skape en verden

som lettere aksepterer forskjeller

enn den vi har fått.

Den verdenen Leymah Gbowee fikk

var en verden i krig.

Yesterday, Mallika Sarabhai showed us

Liberia var sønderrevet etter tiår med borgerkrig.

that music can create a world

more accepting of difference

Leymah var ikke aktivist, hun var trebarnsmor.

than the one we have been given.

Men hun var forferdelig bekymret:

The world Leymah Gbowee was given

Hun var redd sønnen kom til å bli bortført

was a world at war.

og tatt med for å bli barnesoldat,

Liberia had been torn apart by civil strife for decades.

Hun var redd døtrene kom til

å bli voldtatt, hun var redd for livene deres.

Leymah was not an activist, she was a mother of three.

En natt hadde hun en drøm.

But she was sick with worry:

Hun drømte at hun og tusener

She worried her son would be abducted

av andre kvinner endte blodbadet.

and taken off to be a child soldier,

I kirken neste morgen spurte hun andre om hvordan de følte seg.

she worried her daughters would be raped,

she worried for their lives.

De var alle lei kampene.

“Vi trenger fred, og vi behøver at lederne våre forstår

One night, she had a dream.

She dreamt she and thousands of other women

at vi ikke vil hvile før det er fred.”

ended the bloodshed.

Blant vennene til Leymah var det en muslimsk politikvinne.

The next morning at church, she asked others how they felt.

Hun lovet at hun skulle ta opp temaet i miljøet sitt.

They were all tired of the fighting.

We need peace, and we need our leaders to know

Ved neste fredagsbønn begynte kvinnene

som satt på siderommet til moskeen

we will not rest until there is peace.

å dele bekymringene sine for tingenes tilstand.

Among Leymah's friends was a policewoman who was Muslim.

“Hvilken rolle spiller det?” sa de. “En kule skiller ikke

She promised to raise the issue with her community.

mellom muslimer og kristne.”

At the next Friday sermon,

Denne lille gruppen med kvinner

the women who were sitting in the side room of the mosque

bestemte seg for å få slutt på krigen,

began to share their distress at the state of affairs.

og de valgte å bruke tradisjonene sine for å fremme et poeng:

"What does it matter?" they said, "A bullet doesn't distinguish

Liberiske kvinner bærer som regel

mange smykker og fargerike klær.

between a Muslim and a Christian."

Men nei, for å protestere kledde de seg

This small group of women,

kun i hvitt, uten sminke.

determined to bring an end to the war,

Som Leymah sa: “Vi bar hvitt

and they chose to use their traditions to make a point:

for å si at vi var ute etter fred.”

Liberian women usually wear

De stod ved siden av veien hvor

lots of jewelry and colorful clothing.

Charles Taylor’s kortesje daglig passerte.

But no, for the protest, they dressed

De stod i flere uker -

all in white, no makeup.

først bare 10, så 20, så 50, så hundrevis av kvinner -

As Leymah said, "We wore the white

kledt i hvitt, som sang og danset,

saying we were out for peace."

They stood on the side of the road on which

og sa de var ute etter fred.

Charles Taylor's motorcade passed every day.

Til slutt ble motstandskreftene i Liberia

They stood for weeks --

presset til å holde fredssamtaler i Ghana.

first just 10, then 20, then 50, then hundreds of women --

wearing white, singing, dancing,

Fredssamtalene dro lenger og lenger ut.

saying they were out for peace.

Leymah og søstrene hadde fått nok.

Med de pengene de hadde igjen, tok de med

Eventually, opposing forces in Liberia

en liten gruppe kvinner dit samtalene var,

were pushed to hold peace talks in Ghana.

og de omringet bygningen.

I et nå berømt klipp fra CNN

The peace talks dragged on and on and on.

ser man de sitter på bakken, arm i arm.

Leymah and her sisters had had enough.

Vi kjenner til dette i India, det heter en “gherab”.

With their remaining funds, they took

a small group of women down to the venue of the peace talks

Så blir stemningen anspent.

and they surrounded the building.

Politiet tilkalles for å fysisk fjerne kvinnene.

In a now famous CNN clip,

Da den høyt rangerte politibetjenten kommer bort med batongen

you can see them sitting on the ground, their arms linked.

We know this in India. It's called a [Hindi].

reiser Leymah seg opp med overlegg,

strekker armene over hodet

Then things get tense.

og begynner, veldig sakte,

The police are called in to physically remove the women.

å knyte opp hodeplagget som dekker håret.

As the senior officer approaches with a baton,

Man kan se politimannens ansikt.

Leymah stands up with deliberation,

Han ser flau ut. Han trekker seg tilbake.

reaches her arms up over her head,

Og det neste man ser

and begins, very slowly,

er at politiet har forsvunnet.

to untie her headdress that covers her hair.

Leymah fortalte senere:

You can see the policeman's face.

“Det er tabu, vet du, i Vest-Afrika.

He looks embarrassed. He backs away.

Hvis en eldre kvinne kler av seg foran en mann

And the next thing you know,

fordi hun vil det selv,

the police have disappeared.

er mannens familie forbannet.”

Leymah said to me later,

(Latter)

"It's a taboo, you know, in West Africa.

(Applaus)

Hun sa: “Jeg vet ikke om han gjorde det fordi han trodde på det,

If an older woman undresses in front of a man

men han visste at vi ikke kom til å gå.

because she wants to,

Vi kom ikke til å gå før fredsavtalen var signert.”

the man's family is cursed."

(Laughter)

Og fredsavtalen ble signert.

(Applause)

Og så mobiliserte kvinnene i Liberia seg

She said, "I don't know if he did it because he believed,

til støtte for Ellen Johnson Sirleaf,

but he knew we were not going to leave.

en kvinne som selv brøt noen tabuer

We were not going to leave until the peace accord was signed."

ved å bli det første kvinnelige,

folkevalgte statsoverhodet i Afrika på mange år.

And the peace accord was signed.

And the women of Liberia

Da hun holdt presidenttalen sin

then mobilized in support of Ellen Johnson Sirleaf,

erkjente hun de tapre, liberiske kvinnene

a woman who broke a few taboos herself

som lot henne vinne mot en fotballstjerne –

becoming the first elected woman head of state

in Africa in years.

soccer for dere amerikanere –

intet mindre.

When she made her presidential address,

Kvinner som Sakena og Leah

og Leymah

she acknowledged these brave women of Liberia

har gjort meg ydmyk og har endret meg

who allowed her to win against a football star --

og fått meg til å innse at jeg ikke skal være så rask

that's soccer for you Americans --

no less.

til å dra forhastede slutninger av noe slag.

Women like Sakena and Leah

and Leymah

De reddet meg fra mitt rettferdige sinne

have humbled me and changed me

ved å tilby innsikt i denne tredje metoden.

and made me realize that I should not be so quick

En filippinsk aktivist sa en gang til meg:

to jump to assumptions of any kind.

“Hvordan steker man en riskake?

Med varme nedenfra og varme fra toppen.”

They've also saved me from my righteous anger

Protestene, marsjene,

by offering insights into this third way.

den kompromissløse holdningen

til at kvinners rettigheter er menneskerettigheter, punktum.

A Filipina activist once said to me,

"How do you cook a rice cake?

Det er varmen fra bunnen.

With heat from the bottom and heat from the top."

Det er Malcolm X og suffragistene

The protests, the marches,

og prideparadene.

the uncompromising position that

Men vi trenger også varmen fra toppen.

women's rights are human rights, full stop.

Og i de fleste deler av verden

blir den toppen fortsatt

That's the heat from the bottom.

kontrollert av menn.

That's Malcolm X and the suffragists

Så for å omskrive Marx; Kvinner skaper forandring,

and gay pride parades.

men ikke under omstendigheter som de velger selv.

But we also need the heat from the top.

And in most parts of the world,

De må forhandle.

that top is still

De må bryte ned tradisjoner som en gang fikk dem til å tie

controlled by men.

for å gi nye forhåpninger en stemme.

So to paraphrase Marx: Women make change,

Og de trenger allierte fra miljøene rundt seg.

but not in circumstances of their own choosing.

Allierte som imamen,

They have to negotiate.

allierte som faren som nå skriver sanger

They have to subvert tradition that once silenced them

for en lesbisk gruppe i Kroatia,

in order to give voice to new aspirations.

allierte som politimennene som hedret et tabu og trakk seg unna,

And they need allies from their communities.

allierte som min far,

Allies like the imam,

som ikke kunne hjelpe søsteren sin, men har hjulpet tre døtre

allies like the father who now writes songs

til å følge drømmene sine.

for a lesbian group in Croatia,

Kanskje det er på grunn av at feminismen,

allies like the policeman who honored a taboo and backed away,

ulikt nesten alle andre sosiale bevegelser

ikke er en kamp mot en tydelig undertrykker –

allies like my father,

who couldn't help his sister but has helped three daughters

det er ikke maktoverklassen,

eller okkupantene, eller koloniherrene –

pursue their dreams.

Maybe this is because feminism,

kampen står mot et dypfølt trossystem og antakelser

unlike almost every other social movement,

om at vi kvinner, altfor ofte,

is not a struggle against a distinct oppressor --

tar oss sammen.

it's not the ruling class

Kanskje dette er feminismens ultimate gave

or the occupiers or the colonizers --

at det personlige faktisk er det politiske.

it's against a deeply held set of beliefs and assumptions

Så, som Eleanor Roosevelt en gang uttalte

that we women, far too often,

om menneskerettigheter, gjelder det samme for likestilling:

hold ourselves.

det begynner i det små, nær hjemmet.

And perhaps this is the ultimate gift of feminism,

I gatene, ja,

that the personal is in fact the political.

men også i forhandlinger rundt kjøkkenbordet

So that, as Eleanor Roosevelt said once of human rights,

og i ektesengen

the same is true of gender equality:

og i forhold mellom elskere og foreldre

that it starts in small places, close to home.

og søstre og venner.

On the streets, yes,

Og da,

but also in negotiations at the kitchen table

da forstår man at ved å integrere

and in the marital bed

aspekter av tradisjon og samfunn

and in relationships between lovers and parents

inn i kampene sine,

and sisters and friends.

gjør kvinner som Sakena og Leah og Leymah –

men også som Sonia Gandhi her i India,

And then

you realize that by integrating

og Michelle Bachelet i Chile,

aspects of tradition and community

og Shirin Ebadi i Iran –

into their struggles,

de gjør noe annet.

women like Sakena and Leah and Leymah --

De utfordrer selve forestillingen

but also women like Sonia Gandhi here in India

av vestlige utviklingsmodeller.

and Michelle Bachelet in Chile

De sier: Vi må ikke være som dere

and Shirin Ebadi in Iran --

for å forandre noe.

are doing something else.

Vi kan bære sari eller hijab

They're challenging the very notion

eller bukser eller boubou,

of Western models of development.

og vi kan være partiledere og presidenter

They are saying, we don't have to be like you

og menneskerettsadvokater.

to make change.

Vi kan bruke tradisjonen vår til å navigere forandringen.

We can wear a sari or a hijab

Vi kan demilitarisere samfunn

or pants or a boubou,

og heller bruke ressurser

and we can be party leaders and presidents

på å skape genuin sikkerhet.

and human rights lawyers.

We can use our tradition to navigate change.

Det er i disse små historiene,

We can demilitarize societies

disse individuelle historiene,

at jeg ser at det skrives et radikalt epos

and pour resources, instead,

av kvinner verden over.

into reservoirs of genuine security.

Det er i disse trådene

som veves inn i et motstandsdyktig stoff

It is in these little stories,

som vil verne om miljøer,

these individual stories,

at jeg finner håp.

that I see a radical epic being written

Og hvis hjertet mitt gleder seg

by women around the world.

er det fordi man i disse små bitene

It is in these threads

that are being woven into a resilient fabric

av og til får et glimt

that will sustain communities,

av en helt, helt ny verden.

that I find hope.

Og hun er definitivt på vei.

And if my heart is singing,

Tusen takk.

it's because in these little fragments,

(Applaus)

every now and again, you catch a glimpse

of a whole, of a whole new world.

And she is definitely on her way.

Thank you.

(Applause)