Do you see a face? You’re actually hallucinating - Susan G. Wardle

Translator: Kristin Johansen Reviewer: Thomas Bedin

Imagine opening a bag of chips only to find Santa Claus looking back at you.

Se for deg at du åpner en pose chips, og ser julenissen som stirrer på deg.

Or turning the corner to see a smile as wide as a building.

Eller at du går rundt et hjørne og ser et smil like stort som en bygning.

Humans see faces in all kinds of mundane objects,

Mennesker ser ansikter i alle dagligdagse ting,

but these faces aren’t real—

men disse ansiktene er ikke ekte,

they’re illusions due to a phenomenon known as face pareidolia.

de er illusjoner på grunn av et fenomen som kalles ansiktspareidolaia.

So why exactly does this happen, and how far can this distortion of reality go?

Hvorfor skjer dette, og hvor langt kan denne vrangforestillingen gå?

Humans are social animals,

Mennesker er sosiale dyr,

and reading faces is an important part of our ability to understand each other.

og å lese ansikter er en viktig del av vår evne til å forstå hverandre.

Even a glimpse of someone's face can help you determine if you've met them before,

Selv et glimt av noens ansikt kan hjelpe deg å avgjøre om du har møtt dem før,

what mood they’re in, and if they’re paying attention to you.

hvilket humør de er i, og om de er oppmerksom på deg.

We even use facial features to make snap-judgments

Vi bruker til og med ansiktstrekk til å ta raske avgjørelser

about a person’s potential trustworthiness or aggression.

om en persons potensielle troverdighet eller aggresjon.

To capture all this vital information,

For å fange denne viktige informasjonen

humans have evolved to be very sensitive to face-like structures.

har mennesker utviklet seg til å bli sensitive på ansiktslignende strukturer.

Whenever we see something,

Når vi ser noe

our brain immediately starts working to identify the new visual stimuli

begynner hjernen vår umiddelbart å identifisere ny visuell stimuli

based on our expectations and prior knowledge.

basert på våre forventninger og forkunnskap.

And since faces are so important,

Og siden ansikter er så viktig,

humans have evolved several regions of the brain

har mennesker utviklet flere regioner i hjernen

that enable us to identify them faster than other visual stimuli.

som gjør det mulig for oss å identifisere dem raskere enn andre visuelle stimuli.

Whereas recognizing most objects takes our brain around a quarter of a second,

Mens hjernen vår bruker rundt et kvart sekund på å gjenkjenne objekter,

we can detect a face in just a tenth of a second.

så kan vi oppdage et ansikt på et tiendedels sekund.

It makes sense that we'd prioritize identifying faces over everything else.

Det er fornuftig at vi prioriterer å identifisere ansikter overalt.

But brain imaging studies have revealed that regions

Men hjerneavbildningsstudier har avslørt at regioner

may actually be too sensitive,

faktisk kan være for følsomme,

leading them to find faces where they don’t exist.

noe som fører til at vi ser ansikter der de ikke eksisterer.

In one study, participants reported seeing illusory faces

I en studie rapporterte deltagerne at de så illusoriske ansikter

in over 35% of pure-noise images shown to them,

i over 35 % av bilder med rent støy som ble vist til dem,

despite the fact that nothing was there.

til tross for at det ikke var noen der.

It might seem concerning that our brains can be so wrong so often,

Det kan virke bekymringsfullt at hjernen vår tar feil så ofte,

but these illusory faces might actually be a byproduct

men disse illusoriske ansiktene kan faktisk være et biprodukt

of something evolutionarily advantageous.

av noe evolusjonært fordelaktig.

Since processing all the visual input we encounter quickly and correctly

Siden det å behandle alle visuelle inntrykk raskt og effektivt

is an enormous computational effort for the brain,

utgjør en betydelig mengde beregningsarbeid for hjernen,

this kind of hypersensitivity might act as a useful shortcut.

så kan denne type overfølsomhet fungere som en nyttig snarvei.

After all, seeing illusory faces is usually harmless,

Å se illusoriske ansikter er vanligvis ufarlig,

while missing a real face can lead to serious issues.

mens det å overse et ekte ansikt kan skape store problemer.

But for hypersensitivity to be more helpful than harmful,

Men for at denne overfølsomheten skal være mer nyttig enn farlig,

our brains also need to be quick at determining when a face is real

så må hjernen vår raskt avgjøre når et ansikt er ekte

and when it isn’t.

og når det ikke er det.

So how fast can our brains tell when they’ve been duped?

Så hvor raskt kan hjernen vår si at den har blitt lurt?

To answer this question, researchers used a form of brain imaging

For å svare på dette har forskere brukt en form for hjerneavbilding

known as magnetoencephalography.

kalt magnetencefalografi.

By measuring the magnetic fields caused by electric currents in the brain,

Ved å måle magnetfeltene forårsaket av elektriske strømmer i hjernen,

this technique allows us to track changes in brain activity

lar denne teknikken oss spore endringer i hjernens aktivitet

at the scale of milliseconds.

som skjer i løpet av et millisekund.

With this tool, researchers revealed that the brain generally recognizes

Med dette verktøyet avslørte forskere at hjernen vanligvis gjenkjenner

a face as illusory within a quarter of a second—

et ansikt som illusorisk innen et kvart sekund,

around the same time that we can identify most non-face visual stimuli.

omtrent samtidig som vi kan identifisere de fleste visuelle stimuli uten ansikt.

However, even after our brain knows the face is fake,

Selv etter at hjernen vår vet at et ansikt ikke er ekte,

we can still see it in the object.

så kan vi fortsatt se det i objektet.

And by messing with these brain areas,

Og ved å rote med disse hjerneområdene,

we can further impact our ability to differentiate between fact from fiction.

kan vi påvirke vår evne til å skille mellom fakta og fiksjon ytterligere.

In one study, researchers stimulated a participant’s fusiform face area

I en studie simulerte forskerne en deltakers fusiforme ansiktsområde,

while they were looking at a non-face object.

mens de så på et objekt uten ansikt.

As a result, the participant reported momentarily seeing facial features

Resultatet var at deltakeren umiddelbart rapporterte å se ansiktstrekk,

despite the object remaining unchanged.

til tross for at objektet var uendret.

And while looking at a real face, stimulation of this same area

Stimulering av det samme området mens du ser på et ekte ansikt

created perceived distortions of the eyes and nose.

gjorde at øyne og nese ble forvrengte.

These studies suggest that certain features are crucial to face detection.

Disse studiene viser at visse funksjoner er avgjørende for ansiktsgjenkjenning.

Just three dots can be enough to represent eyes and a mouth.

Bare tre prikker kan være nok til å utgjøre øyne og munn.

People will even assign gender, age, and emotion to illusory faces.

Folk gir også kjønn, alder og følelser til illusoriske ansikter.

It’s unclear whether a person’s culture or individual history

Det er uklart om en persons kultur eller individuelle historie

impacts these perceptions,

påvirker disse oppfatningene,

but we do know that pareidolia isn’t unique to the human experience.

men vi vet at pareidolia ikke er unikt for mennesker.

Rhesus macaque monkeys show eye movements similar to our own

Rhesusaper viser øyebevegelser lik våre egne

when observing pareidolia-inducing objects and real faces,

når de observerer pareidolia-induserende objekter og ekte ansikter,

suggesting that this phenomenon is baked deep into our social primate brains.

noe som tyder på at dette fenomenet ligger dypt i våre primathjerner.

So, next time you see an unexpected face in a coffee, car, or cabinet,

Så neste gang du ser et uventet ansikt i en kaffe, bil eller et skap,

remember that it’s just your brain working overtime

så husk at det bare er hjernen din som jobber overtid

not to miss the faces that really matter.

for å ikke gå glipp av ansiktene som virkelig betyr noe.