Why can parrots talk? - Grace Smith-Vidaurre and Tim Wright

Translator: Anette Jacobsen Reviewer: Mari Eig

In 2010, a parrot that spoke with the same British accent as his owner

En papegøye som snakket med samme britiske aksent som sin eier,

went missing.

forsvant i 2010.

They were reunited four years later,

De ble gjenforent fire år senere,

but the intervening time left a conspicuous mark:

men i løpet av den tiden ble det tydelig

the parrot had lost its British accent

at papegøyen hadde mistet sin britiske aksent

and was instead chattering away in Spanish.

og skravlet i vei på spansk i stedet.

Parrots and several other birds are the only other animals

Papegøyer og flere andre fugler er de eneste andre skapningene

that produce human speech.

som kan produsere menneskelig tale.

And some parrots do it almost uncannily well.

Og noen papegøyer gjør det utrolig bra.

How is this possible?

Hvordan er det mulig?

Most wild parrots are highly social.

De fleste ville papegøyer er veldig sosiale.

They use vocalizations for mating and territorial displays

De bruker lyder for å parre seg og for å markere territoriet,

and to coordinate group movements.

og for å koordinere gruppebevegelser.

Some species have flocks that continuously split and fuse,

Noen arter har flokker som kontinuerlig deler seg og kommer sammen igjen,

meaning individual parrots must be able to communicate with many others.

noe som betyr at individuelle papegøyer må kunne kommunisere med mange andre.

Parrots use contact calls to interact

Papegøyer bruker lydsignaler for å samhandle,

and stay in touch when others are out of sight.

og holde kontakten når andre er ute av syne.

But how exactly they use these calls depends on the species

Men akkurat hvordan de bruker signalene, kommer an på arten

and the size of their flocks.

og størrelsen på flokken.

Monk parakeets, for example, live in large colonies

Munkeparakitter, for eksempel, lever i store kolonier

and have individualized contact calls that help them stand out.

og har særegne lydsignaler som hjelper dem å skille seg ut.

Yellow-naped Amazon parrots, on the other hand,

Gulnakkeamazonen, derimot,

forage in smaller groups that learn and share highly similar contact calls.

søker sammen i mindre grupper som lærer og deler lignende lydsignaler.

This need for sophisticated mimicry may partially explain why yellow-naped Amazons

Behovet for etterlikning kan delvis forklare hvorfor gulnakkeamazonen

and some other parrots can closely imitate a wide range of sounds—

og noen andre papegøyer kan imitere et stort spenn av lyder -

including the human voice.

inkludert stemmen til et menneske.

So, how does a parrot actually declare that “Polly wants a cracker”?

Hvordan klarer så en papegøye å formidle at “Polly vil ha kjeks”?

A person would string these sounds together using their larynx,

En person binder disse lydene sammen ved hjelp av strupehodet,

the organ at the top of their windpipe.

organet øverst på luftrøret.

It consists of rings of muscles and a vibrating membrane

Det består av lukkemuskler og vibrerende membran

that controls airflow.

som kontrollerer luftstrømmen.

They’d finely shape the vocalization into enunciated words

De finjusterer stemmebruken til uttalte ord

using their tongue and lips.

ved å bruke tunge og lepper.

For a parrot, however, the sound would originate in its syrinx,

For en papegøye derimot, vil lyden ha sitt opphav i stemmeorganet,

located at the base of its windpipe.

ved bunnen av luftrøret.

Many other birds have two vibrating membranes within this organ.

Mange andre fugler har to vibrerende membraner i dette organet.

But parrots, like us, have just one.

Men papegøyer, som oss, har bare en.

As sounds leave the airway, parrots shape them using their tongues and beaks.

Papegøyer former lyder ved hjelp av tunge og nebb når lyden forlater luftveiene.

They can do this because they have especially flexible, powerful tongues

De kan gjøre dette fordi de har særlige fleksible og sterke tunger

that help them manipulate seeds and nuts.

som hjelper dem med å håndtere frø og nøtter.

And while parrots’ beaks are rigid, they have very flexible jaw joints,

Papegøyens nebb er stivt, og de har et veldig formbart kjeveledd,

giving them a lot of control over how wide and how quickly

som gir dem god kontroll over hvor høyt og hvor raskt

they open their beaks.

de åpner nebbene sine.

Like other animals with learned vocalizations,

Som andre dyr med lært stemmebruk,

parrot brains contain interconnected regions that allow them

har papegøyens hjerne sammenkoblede områder som lar dem

to hear, remember, modify, and produce complex sounds.

høre, huske, endre og produsere sammensatte lyder.

But while songbirds have just one song system in their brains,

Men mens sangfugler bare har ett sangsystem i hjernene sine,

almost all parrots seem to have an additional circuit.

virker det som om nesten alle papegøyer har en tilleggskrets.

Scientists think that this might give them extra flexibility

Forskere mener at dette kan gi dem ekstra fleksibilitet

when it comes to learning the calls of their own species— and ours.

når det kommer til å lære signalene fra deres egen art - og fra oss.

With this specialized anatomy,

Med denne spesialiserte anatomien,

parrots can bark, scream, curse, and recite factoids.

kan papegøyer bjeffe, skrike, banne og lese opp fakta.

One intrepid lost parrot managed to get back home

En modig papegøye klarte å komme seg hjem

after repeating his full name and address to helpful strangers.

etter å ha repetert hele navnet og adressen sin til hjelpsomme fremmede.

But these impressive abilities raise another question:

Men disse imponerende evnene, får frem et annet spørsmål:

do parrots actually understand what they’re saying?

Forstår papegøyene det de sier?

When most captive parrots talk,

Når papegøyer i fangenskap prater,

they’re likely attempting to form social bonds in the absence of their own species.

prøver de å skape et sosialt bånd i fravær av deres egen art.

Many probably have associations with words

Trolig har mange assosiasjoner med ord

and may be drawn to ones that elicit certain responses—

og kan kan trekkes mot noen som utløser bestemte responser

hence their capacity for profanity.

og dermed evner de å banne.

But, especially after training,

Men, spesielt etter trening,

parrots have been observed to say things in the appropriate contexts

har det blitt observert at papegøyer har sagt ting i passende kontekster

and assign meaning to words— saying “goodnight” at the end of the day,

og tillagt mening til ord - som “god natt” på slutten av dagen,

asking for certain treats, or counting and picking objects.

spurt etter godbiter og talt eller plukket objekter.

One extensively trained African grey parrot named Alex

En godt trent Jakopapegøye med navnet Alex

became the first non-human animal to pose an existential question

ble den første ikke-menneskelige arten til å stille et eksistensielt spørsmål

when he asked what color he was.

når han spurte hvilken farge han var.

Whether they’re belting Beyoncé, head-banging to classic rock,

Om de synger høyt som Beyoncé, headbanger til klassisk rock,

or rattling off cuss words at zoo-goers,

eller skjeller ut folk i dyrehagen,

parrots are constantly astounding us— as they have been for millennia.

forbløffer papegøyer oss hele tiden - som de har gjort i årtusener.

But our fascination with parrots has also made them vulnerable.

Men vår fascinasjon for papegøyer har også gjort dem sårbare.

Sought by poachers and pet traders,

Jaktet på av krypskyttere og dyrehandlere,

while losing their habitats to deforestation,

mens de mister leveområder til avskoging,

wild populations have decreased dramatically.

har ville bestander minket betraktelig.

To truly understand parrots, we need to preserve and study them in the wild.

For å virkelig forstå papegøyen, trenger vi å bevare og studere dem i det fri.