5 skin health myths to stop believing now | Body Stuff with Dr. Jen Gunter

Transcriber:

We put a lot of importance into caring for our skin,

Translator: Pia Steinsvik Reviewer: Thomas Bedin

Vi legger stor vekt på det å ta vare på huden vår,

which makes sense, since it's the first thing other people see.

noe som gir mening, siden det er det første folk legger merke til ved oss.

Skin might also be one of the most misunderstood parts of our bodies,

Huden kan også være en av de mest misforståtte kroppsdelene vi har,

so today, I'd like to run through some of the most common myths

så i dag ønsker jeg å ta for meg noen av de vanligste mytene

we have about our skin.

som finnes om huden vår.

(Music)

(Musikk)

[Body Stuff with Dr. Jen Gunter]

[Body Stuff med Dr. Jen Gunter]

(Music)

(Musikk)

Myth number one – healthy skin is skin that looks flawless.

Myte nummer en - sunn hud er hud som ser perfekt ut.

When we think of healthy skin,

Når vi tenker på sunn hud,

we might think of a clear,

så tenker vi kanskje på en ren,

even surface that's radiant and devoid of blemishes.

jevn overflate som gløder og ikke har noen urenheter.

But skin is a living organ,

Men hud er et levende organ,

just like the heart or lungs and just like any other organ,

akkurat som hjertet og lungene våre, og som de andre organene våre,

it's complex, serves many functions,

er den kompleks, har mange funksjoner,

and not just about what's going on at the surface.

og de handler ikke bare om hva som foregår på overflaten.

The epidermis is the outer layer we can see.

Epidermis er det ytterste laget som vi kan se.

It's made up of different cell types,

Den er bygget opp av ulike celler,

including keratinocytes, which are replaced every four weeks.

inkludert keratinocytter, som skiftes ut hver fjerde uke.

As new cells grow at the base, old cells are pushed up

I det nye celler gror på undersiden, blir de gamle cellene dyttet opp

and form a harder layer that's difficult for water or microbes to cross.

og danner et hardt lag som gjør det vrient for vann og mikrober å trenge gjennom.

Our keratinocytes also synthesize vitamin D from the sun,

Keratinocyttene våre omdanner også vitamin D fra solen,

which is vital for our health.

noe som er helt essensielt for vår helse.

Other important cells in the epidermis include melanocytes,

Andre viktige celler i epidermis inkluderer melanocytter,

which produce melanin or our skin pigment,

som produserer melanin, eller pigmentet i huden,

and Langerhans cells,

og Langerhanske celler,

which are like little security guards on patrol for pathogens.

som er som små sikkerhetsvakter som jobber for å holde patogener unna.

The dermis, our skin's tough second layer,

Dermis, hudens andre og sterke lag,

isn't as well known.

er ikke like velkjent.

It's a scaffold of collagen that's home to blood vessels,

Den er som et nettverk av kollagen hvor vi finner hudens blodkar,

hair follicles and glands.

hårsekker og kjertler.

It's also packed with special nerve cells called sensory receptors

Den er også fullpakket av spesielle nerveceller kalt sensoriske nervefibre

that allow us to feel pressure, vibration, even pain,

som gjør at vi kan føle press, vibrasjoner og til og med smerte,

some of which extend into the epidermis.

noe av dette kan også bre seg ut til epidermis.

The dermis also helps regulate temperature.

Dermis hjelper oss også med å regulere temperatur.

If we're cold, our blood vessels contract to retain heat,

Om vi er kalde vil blodkarene trekke seg sammen for å bevare varme,

and if we're hot, they expand to release it.

og om vi er varme utvides de, for å frigjøre den.

We're told to exfoliate and tone and condition our skin,

Vi blir fortalt at vi må skrubbe, tone, og smøre huden vår,

to use rollers and serums and lasers.

at vi må bruke rollers og serum og lasere.

Some of that does work,

Noen av disse tingene virker,

especially for folks with specific skin conditions,

spesielt for de som har konkrete hudproblemer,

but for normal to healthy skin,

men for normal og sunn hud,

we might be spending a lot of money on bunk products,

bruker vi kanskje alt for mye penger på unødvendige produkter,

because healthy skin is simply skin that does its jobs.

fordi sunn hud er rett og slett hud som gjør jobben sin.

Myth number two – you only need sunscreen on sunny days.

Myte nummer to - du trenger bare bruke solkrem på dager med mye sol.

Ultraviolet rays from the sun are so strong,

Ultrafiolette stråler fra solen er så sterke,

they damage our cells' DNA.

at de kan skade cellenes DNA.

There are two types that affect the skin.

Det er to typer som skader huden.

UVA rays penetrate the dermis,

UVA-stråler trenger gjennom dermis,

damaging the collagen scaffold and accelerating aging.

skader kollagennettverket og fremskynder aldring.

UVB rays, meanwhile, cook the epidermis, causing sunburn.

UVB-stråler derimot, steker epidermis og forbrenner huden.

While our cells can repair that damage, it accumulates over time,

Cellene våre kan reparere denne skaden, men den bygger seg opp over tid,

and for some people, it can lead to skin cancer.

og for noen kan dette føre til hudkreft.

Our skin has a defense system.

Huden vår har sitt eget forsvarssystem.

When it's exposed to UV, our melanocytes release more melanin

Når den utsettes for UV-stråler, frigjør melanocyttene våre mer melanin

and we get a tan.

og vi blir brune.

This process is actually our skin's way of showing it's been damaged,

Denne prosessen er faktisk hudens måte å vise oss at den har blitt skadet,

and protecting itself from more.

og den beskytter seg mot mer skade.

So by wearing sunscreen with an SPF of 30, even when it’s cloudy,

Så ved å bruke solfaktor 30 eller høyere, selv når det er overskyet,

you’re protecting yourself from sunburn, early aging and skin cancer.

beskytter du deg selv fra å bli solbrent, tidlig aldring og hudkreft.

Just choose one that's broad spectrum.

Bare velg en som er bredspektret.

That means it's blocking UVA and UVB rays.

Det vil si at den blokkerer både UVA- og UVB-stråling.

Myth number three –

Myte nummer tre -

people with darker skin don't need sunscreen.

folk med mørkere hud trenger ikke solkrem.

Most of us produce two types of melanin –

De fleste av oss produserer to typer melanin -

eumelanin, associated with richer, brown tones,

Eumelanin, som forbindes med en rikere, brun hudtone,

and pheomelanin, associated with lighter skin and freckles.

og feomelanin, som forbindes med lys hud og fregner.

Our skin color depends on the ratio between those two types of melanin

Hudfargen vår avhenger av balansen mellom de to typene melanin

and the density of pigment creating structures within our cells.

og tettheten av pigmentene i cellene våre.

It's true that having more melanin, specifically that first type,

Det er riktig at det å ha mer melanin, da spesielt av den første typen,

does offer some protection from the sun,

kan gi noe beskyttelse fra solen,

depending on how dark our skin is,

avhengig av hvor mørk huden er,

we do have some natural SPF, but it's not nearly enough.

har man noe naturlig solfaktor, men det er ikke på langt nær nok.

We all need sunscreen to ward off damage.

Vi trenger alle solkrem for å forhindre skade.

Black and Hispanic patients

Afro- og latinamerikanere

are also more likely to have skin cancer detected at advanced stages.

har også høyere sannsynlighet for at hudkreft oppdages ved et senere stadie.

Why? Because of the many ways that racism permeates medicine.

Hvorfor? Fordi dette er en av mange måter rasisme gjennomsyrer helsevesenet på.

The majority of dermatologists are white,

De fleste dermatologer er hvite,

and we're trained to diagnose on white skin.

og vi er opplært til å sette diagnoser på hvit hud.

Meanwhile, people of color have heard this myth

Samtidig har folk med mørkere hud hørt denne myten

of darker skin not being susceptible to skin cancer repeated.

som sier at mørk hud ikke er like utsatt for hudkreft.

Black patients are also less likely to receive early screenings,

Det er også mindre sannsynlig at mørke pasienter screenes tidlig,

leading to the delayed diagnosis.

noe som kan forsinke en diagnose.

One particular dangerous form of skin cancer,

En særlig farlig type hudkreft,

acral melanoma,

akralt melanom,

doesn't even come from ultraviolet exposure,

oppstår ikke en gang på grunn av UV-stråling,

and it shows up in parts of the body that we might not think about –

og dukker opp på steder på kroppen som vi kanskje ikke tenker på -

nail beds and the bottoms of our feet.

i neglesengen og under føttene våre.

It's an area we need more messaging about,

Dette er et tema vi er nødt til å snakke mer om,

especially for people of color,

spesielt for folk med mørkere hud,

who experience higher levels of distrust toward doctors

som i større grad har mistillit til leger

after years of mistreatment by the American Medical System.

etter årevis med dårlig behandling av det amerikanske helsevesenet.

Myth number four – you can shrink your pores.

Mye nummer fire - du kan krympe porene dine.

Pores are the tiny openings in our skin.

Porer er små åpninger i huden vår.

If you go further down, you'll find a hair follicle or gland.

Om du går dypere finner du en hårsekk eller kjertel.

You can think of pores as ducts.

Du kan se på porer som kanaler.

They're what let sweat cool you and oil lubricate your skin.

Det er de som gjør at du kan svette, eller at olje kan smøre huden.

Pore size is largely determined by genetics,

Porenes størrelse avgjøres i stor grad av gener,

and they don't really shrink,

og de kan egentlig ikke krympe,

but they can expand when our skin is irritated

men de kan utvide seg når huden vår er irritert

by makeup or harsh products.

av sminke eller røffe produkter.

So save your money on pore minimizers and just wash your face

Så du kan droppe dyre, poreminimerende produkter, bare vask ansiktet ditt

with what dermatologists recommend as noncomedogenic –

med produkter dermatologene kaller ikke-komodogene -

basically, made from stuff that won't clog pores.

det vil si produkter som ikke tetter porene dine.

Myth number five – chocolate causes acne.

Myte nummer fem - sjokolade gir deg kviser.

Acne is the inflammation that occurs

Akne er en betennelse som oppstår

when our hair follicles get clogged with oil and dead skin,

når hårsekkene blir tettet igjen av olje og død hud,

allowing bacteria to overgrow.

noe som lar bakterier vokse frem.

There are a lot of factors involved,

Det er mange faktorer involvert,

from hormones to genetics.

alt fra hormoner til gener.

The link between acne and chocolate has been studied extensively,

Det har blitt forsket mye på koblingen mellom sjokolade og kviser,

but the results are pretty trash.

men resultatene er ganske dårlige.

Studies that say chocolate is an acne aggravator

Studier som sier at sjokolade fremmer kviser

tend to be small, so aren't conclusive,

pleier å være svært små, og kan ikke konkludere med noe,

and studies that absolve chocolate

og studier som frifinner sjokolade

are sometimes funded by chocolate makers.

er noen ganger finansiert av sjokoladeprodusentene.

Studying diet and its effect on acne is complex,

Å forske på kosthold og dets påvirkning på kviser er komplisert,

but the research suggests

men forskningen tyder på

that the healthiest diet for your body overall

at det beste kostholdet for kroppen i sin helhet

could also be the healthiest diet for your skin.

er sannsynligvis også det beste for huden din.

Our skin is an amazing organ,

Huden vår er et fantastisk organ,

so let's remember to treat it right.

så la oss huske å behandle den godt.

Wear your sunscreen, keep an eye on any moles

Bruk solkrem, hold øye med føflekker

and see a dermatologist if there are any changes.

og gå til en dermatolog dersom det oppstår forandringer.

And ignore those myths, OK?

Og ignorer alle disse mytene, okei?