Finding happiness in body and soul | Eve Ensler

Translator: Anna Svala Johannesdottir Reviewer: Marit Bugge

I bet you're worried.

Jeg vedder på at dere er bekymret.

(Laughter)

(Latter)

I was worried.

Jeg var bekymret. Det var derfor jeg begynte dette stykket.

That's why I began this piece.

I was worried about vaginas.

Jeg bekymret meg for vaginaer. Jeg var bekymret for hva vi tenker om vaginaer,

I was worried what we think about vaginas

and even more worried that we don't think about them.

og enda mer bekymret over at vi ikke tenker om dem.

I was worried about my own vagina.

Jeg bekymret meg over min egen vagina.

It needed a context, a culture, a community of other vaginas.

Den trengte en kontekst, en kultur, et fellesskap av andre vaginaer.

There is so much darkness and secrecy surrounding them.

Det er så mye mørke og hemmelighold omkring dem.

Like the Bermuda Triangle, nobody ever reports back from there.

Som Bermudatriangelet, ingen rapporterer noen sinne tilbake derfra.

(Laughter)

In the first place, it's not so easy to even find your vagina.

(Latter)

For det første er det ikke så lett selv å finne din vagina.

Women go days, weeks, months, without looking at it.

Kvinner går dager, uker, måneder uten å se på den.

I interviewed a high-powered businesswoman;

Jeg intervjuet en energisk forretningskvinne,

she told me she didn't have time.

hun fortalte meg at hun ikke hadde tid.

"Looking at your vagina," she said, "is a full day's work."

"Å se på din egen vagina," sa hun, "er et helt dagsverk."

(Laughter)

(Latter)

"You've got to get down there on your back, in front of a mirror,

"Du må komme deg ned på ryggen, foran et speil,

full-length preferred.

i full lengde helst. Du må komme deg i den perfekte stilling,

You've got to get in the perfect position with the perfect light,

med det perfekte lys, som du så skygger for med den vinkelen du er i.

which then becomes shadowed by the angle you're at.

You're twisting your head up, arching your back, it's exhausting."

Du vrir hodet opp, strekker ryggen, det er utmattende."

She was busy; she didn't have time.

Hun var travel, hun hadde ikke tid.

So I decided to talk to women about their vaginas.

Så jeg bestemte meg for å snakke med kvinner om deres vaginaer.

They began as casual vagina interviews,

De begynte som uformelle vaginaintervjuer,

and they turned into vagina monologues.

og de ble til vaginamonologer.

I talked with over 200 women.

Jeg snakket med over 200 kvinner. Jeg snakket med eldre kvinner,

I talked to older women, younger women,

married women, lesbians, single women.

yngre kvinner, gifte kvinner, lesbiske, single kvinner.

I talked to corporate professionals, college professors, actors, sex workers.

Jeg snakket med forretningskvinner, professorer, skuespillere, sexarbeidere.

I talked to African-American women, Asian-American women,

Jeg snakket med afrikansk-amerikanske kvinner, asiatisk-amerikanske kvinner,

Native-American women, Caucasian women, Jewish women.

kvinner fra Amerikas urbefolkning, hvite kvinner, jødiske kvinner.

OK, at first women were a little shy, a little reluctant to talk.

Ok, til å begynne med var kvinnene litt sjenerte, litt nølende med å snakke.

Once they got going, you couldn't stop them.

Når de kom i gang, var de ikke til å stoppe.

Women love to talk about their vaginas, they do.

Kvinner elsker å snakke om sine vaginaer -- det er sant.

Mainly because no one's ever asked them before.

Hovedsakelig fordi ingen noen gang har spurt dem før.

(Laughter)

Let's just start with the word "vagina" -- vagina, vagina.

(Latter)

La oss bare begynne med ordet "vagina" -- vagina, vagina.

It sounds like an infection, at best.

Det høres ut som en infeksjon. Kanskje et medisinsk instrument.

Maybe a medical instrument.

"Hurry, nurse, bring the vagina!"

"Fort deg, sykepleier, gi meg vaginaen."

(Laughter)

Vagina, vagina, vagina.

(Latter)

Vagina, vagina, vagina. Samme hvor mange ganger

It doesn't matter how many times you say the word,

it never sounds like a word you want to say.

du sier ordet, høres det aldri ut som et ord du ønsker å si.

It's a completely ridiculous, totally un-sexy word.

Det er et totalt latterlig, komplett u-sexy ord.

If you use it during sex, trying to be politically correct,

Hvis du bruker det under sex, prøver å være politisk korrekt,

"Darling, would you stroke my vagina,"

"Kjære, kan du stryke vaginaen min," dreper du akten akkurat der.

you kill the act right there.

(Laughter)

(Latter)

I'm worried what we call them and don't call them.

Det plager meg hva vi kaller dem og ikke kaller dem.

In Great Neck, New York, they call it a Pussycat.

I Great Neck, New York, kaller de den "pusekatt."

A woman told me there her mother used to tell her,

En kvinne der fortalte meg at moren hennes pleide å si,

"Don't wear panties, dear, underneath your pajamas.

"Ikke bruk truser, kjære, under pysjamasen din.

You need to air out your Pussycat."

Du må lufte ut pusekatten din."

(Laughter)

(Latter)

In Westchester, they call it a Pooki,

I Westchester kaller de den en "pooky," i New Jersey en "twat."

in New Jersey, a twat.

There's Powderbox, derriere, a Pooky, a Poochi, a Poopi,

Det er pudderdåse, derriere, en pooky, en poochy, en poopy,

a Poopelu, a Pooninana, a Padepachetchki, a Pal, and a Piche.

en poopaloo, en pooninana, en padepachetchki, en pow og en fersken.

(Laughter)

(Latter)

There's Toadie, Dee Dee, Nishi, Dignity, Coochi Snorcher,

Det er toadie, dee dee, nishi, dignity, coochie snorcher, cooter,

Cooter, Labbe, Gladys Seagelman, VA,

labi, gladis siegelman, va, wee-wee, whore-spot, nappy dugout,

Wee wee, Horsespot, Nappy Dugout,

Mongo, Ghoulie, Powderbox, a Mimi in Miami,

mungo, ghoulie, powder-box, en "mimi" i Miami,

a Split Knish in Philadelphia ...

en "split knish" i Filadelfia og en "schmende" i Bronx.

(Laughter)

and a Schmende in the Bronx.

(Laughter)

I am worried about vaginas.

(Latter)

Jeg bekymrer meg over vaginaer.

This is how the "Vagina Monologues" begins.

Dette er hvordan "Vaginamonologene" starter.

But it really didn't begin there.

Men det begynte egentlig ikke der; det begynte med en samtale med en kvinne.

It began with a conversation with a woman.

We were having a conversation about menopause,

Vi snakket om overgangsalderen,

and we got onto the subject of her vagina,

og vi begynte å snakke om hennes vagina --

which you'll do if you're talking about menopause.

som man gjør hvis man snakker om overgangsalderen.

And she said things that really shocked me about her vagina --

Og hun sa ting som virkelig sjokkerte meg om vaginaen hennes --

that it was dried-up and finished and dead --

at den var inntørket og ferdig og død -- og jeg ble ganske sjokkert.

and I was kind of shocked.

So I said to a friend casually,

Så jeg sa til en venn tilforlatelig,"Vel, hva syns du om din vagina?"

"Well, what do you think about your vagina?"

And that woman said something more amazing,

Og den kvinnen sa noe mer utrolig,

and then the next woman said something more amazing,

og så sa den neste kvinnen noe mer utrolig,

and before I knew it, every woman was telling me

og før jeg visste av det, fortalte alle kvinner meg

I had to talk to somebody about their vagina

at jeg måtte snakke med noen om deres vagina fordi de hadde en utrolig historie,

because they had an amazing story,

og jeg ble trukket ned langs vagina-stien.

and I was sucked down the vagina trail.

(Laughter)

(Latter)

And I really haven't gotten off of it.

Og jeg har egentlig ikke gått av den. Jeg tror hvis dere hadde fortalt meg

I think if you had told me when I was younger

da jeg var yngre at jeg kom til å vokse opp, og være i skobutikker

that I was going to grow up, and be in shoe stores,

and people would scream out, "There she is, the Vagina Lady!"

og folk ville hyle, "Der er hun, Vaginadamen!"

I don't know that that would have been my life ambition.

Jeg tviler på at det ville vært mitt livs mål.

(Laughter)

(Latter)

But I want to talk a little bit about happiness,

Men jeg vil snakke litt om lykke og forbindelsen

and the relationship to this whole vagina journey,

til hele den vagina-reisen fordi

because it has been an extraordinary journey

det har vært en ekstraordinær reise som begynte for åtte år siden.

that began eight years ago.

I think before I did the "Vagina Monologues,"

Jeg tror at før jeg gjorde "Vaginamonologene"

I didn't really believe in happiness.

trodde jeg ikke egentlig på lykke.

I thought that only idiots were happy, to be honest.

Jeg tenkte at bare idioter var lykkelige, ærlig talt.

I remember when I started practicing Buddhism 14 years ago,

Jeg husker da jeg begynte å praktisere buddisme for 14 år siden

and I was told that the end of this practice was to be happy,

og jeg fikk høre at målet var å bli lykkelig,

I said, "How could you be happy and live in this world of suffering

jeg sa, "Hvordan kan man være lykkelig og leve i denne verden av lidelse

and live in this world of pain?"

og leve i denne verden av smerte?" Jeg forvekslet lykke med mange andre ting,

I mistook happiness for a lot of other things,

like numbness or decadence or selfishness.

som nummenhet eller dekadanse eller selvopptatthet.

And what happened through the course of the "Vagina Monologues"

Og det som skjedde mens jeg holdt på med "Vaginamonologene"

and this journey is, I think I have come to understand

og denne reisen handler, tror jeg at jeg nå forstår,

a little bit more about happiness.

litt mer om lykke.

There are three qualities I want to talk about.

Det er tre kvaliteter jeg ønsker å snakke om.

One is seeing what's right in front of you,

En er å se hva som er rett foran deg og snakke om det

and talking about it, and stating it.

og uttrykke det. Jeg tror at det jeg lærte av å snakke om vaginaen

I think what I learned from talking about the vagina

and speaking about the vagina, is it was the most obvious thing --

og prate om vaginaen, er at det var den mest opplagte ting --

it was right in the center of my body and the center of the world --

den var midt i sentrum av kroppen min og sentrum av verden --

and yet it was the one thing nobody talked about.

og likevel var det den ene tingen ingen snakket om.

The second thing is that what talking about the vagina did

Det andre er at hva det å snakke om vaginaen gjorde

is it opened this door which allowed me to see

er at det åpnet dører som lot meg se

that there was a way to serve the world to make it better.

at det fantes en måte å tjene verden på og gjøre den bedre.

And that's where the deepest happiness has actually come from.

Og det er hvor den dypeste lykke faktisk har kommet fra.

And the third principle of happiness, which I've realized recently:

Og det tredje prinsippet for lykke, som jeg nylig har oppdaget.

Eight years ago, this momentum and this energy, this "V-wave" started --

For åtte år siden, dette momentumet og denne energien, denne "V-bølgen" begynte --

and I can only describe it as a "V-wave" because, to be honest,

og jeg kan bare beskrive det som en "V-bølge" fordi, ærlig talt,

I really don't understand it completely; I feel at the service of it.

forstår jeg det virkelig ikke helt, jeg føler at jeg er i dens tjeneste.

But this wave started, and if I question the wave,

Men denne bølgen startet, og hvis jeg stiller spørsmål ved bølgen

or try to stop the wave or look back at the wave,

eller prøver å stoppe bølgen eller se meg tilbake mot bølgen

I often have the experience of whiplash

føler jeg det ofte som jeg får nakkesleng

or the potential of my neck breaking.

eller muligheten for at nakken kan brekke. Men hvis jeg følger med bølgen

But if I go with the wave,

and I trust the wave and I move with the wave,

og jeg stoler på bølgen og beveger meg med den, kommer jeg til neste sted,

I go to the next place, and it happens logically and organically and truthfully.

og det skjer logisk og organisk og sant.

And I started this piece, particularly with stories and narratives,

Og jeg startet dette stykket, spesielt med historier og fortellinger,

and I was talking to one woman and that led to another woman

og jeg snakket med en kvinne og det ledet meg til en annen kvinne

and that led to another woman.

og det ledet meg til en annen kvinne, og så skrev jeg historiene ned.

And then I wrote those stories down,

and I put them out in front of other people.

og jeg lot andre mennesker få høre dem.

And every single time I did the show at the beginning,

Og hver gang jeg fremførte forestillingen til å begynne med

women would literally line up after the show,

stilte kvinner seg bokstavelig talt i kø etter forestillingen

because they wanted to tell me their stories.

fordi de ville fortelle meg sine historier.

And at first I thought, "Oh great, I'll hear about wonderful orgasms,

Og først tenkte jeg, "Å flott, jeg vil få høre om fantastiske orgasmer,

og gode sexliv, og hvordan kvinner elsker sine vaginaer."

and great sex lives, and how women love their vaginas."

But in fact, that's not what women lined up to tell me.

Men det var ikke hva kvinner stilte seg i kø for å fortelle meg.

What women lined up to tell me was how they were raped,

Det kvinnene ville fortelle meg var hvordan de var blitt voldtatt,

and how they were battered, and how they were beaten,

og hvordan de var blitt mishandlet, og hvordan de var blitt slått,

and how they were gang-raped in parking lots,

og hvordan de var blitt gruppevoldtatt på parkeringsplasser,

and how they were incested by their uncles.

og hvordan de ble utsatt for incest av sine onkler.

And I wanted to stop doing the "Vagina Monologues,"

Og jeg ville slutte å gjøre "Vaginamonologene"

because it felt too daunting.

fordi det føltes for overveldende. Jeg følte meg som en krigsfotograf

I felt like a war photographer who takes pictures of terrible events,

som tar bilder av grusomme hendelser men ikke griper inn for å hjelpe.

but doesn't intervene on their behalf.

And so in 1997, I said, "Let's get women together.

Så i 1997, sa jeg, "La oss få kvinner sammen.

What could we do with this information

Hva kan vi gjøre med informasjonen om alle disse kvinnene som blir utsatt for overgrep?"

that all these women are being violated?"

And it turned out, after thinking and investigating,

Og det viste seg, etter å ha tenkt og undersøkt,

that I discovered -- and the UN has actually said this recently --

at jeg oppdaget -- og FN har faktisk nylig sagt dette --

that one out of every three women on this planet

at en av tre kvinner på jorden

will be beaten or raped in her lifetime.

vil bli slått eller voldtatt i løpet av livet.

That's essentially a gender;

Det er hovedsakelig et kjønn, det er hovedsakelig en ressurs på jorden som er kvinner.

that's essentially the resource of the planet, which is women.

So in 1997 we got all these incredible women together and we said,

Så i 1997 samlet vi alle disse fantastiske kvinnene og vi sa,

"How can we use the play, this energy, to stop violence against women?"

"Hvordan kan vi bruke teaterstykket, denne energien til å stoppe vold mot kvinner?"

And we put on one event in New York City, in the theater,

Og vi satte opp en forestilling i New York, på teateret,

and all these great actors came -- from Susan Sarandon,

og alle disse store skuespillerne kom -- fra Susan Sarandon,

to Glenn Close, to Whoopi Goldberg --

til Glenn Close, til Whoopi Goldberg -- og vi gjorde en forestilling

and we did one performance on one evening,

på en kveld og det katalyserte denne bølgen, denne energien.

and that catalyzed this wave, this energy.

And within five years,

Og innen fem år begynte dette utrolige å skje.

this extraordinary thing began to happen.

One woman took that energy and she said, "I want to bring this wave,

En kvinne tok den energien og hun sa, "Jeg vil bringe denne bølgen,

this energy, to college campuses,"

denne energien til universiteter," og så tok hun stykket

and so she took the play and she said,

"Let's use the play and have performances once a year,

og hun sa, "La oss bruke stykket og sette det opp

where we can raise money to stop violence against women

en gang i året hvor vi samler inn penger for å stoppe vold mot kvinner

in local communities all around the world."

i lokalsamfunn verden over."

And in one year, it went to 50 colleges, and then it expanded.

Og i løpet av et år ble det vist på 50 universiteter og så spredte det seg.

And over the course of the last six years,

Og i løpet av de siste seks årene har det spredd seg

it's spread and it's spread and it's spread around the world.

og spredd seg og spredd seg rundt over hele verden.

What I have learned is two things:

Det jeg har lært er to ting. En: At voldsepidemien

one, that the epidemic of violence towards women is shocking; it's global;

mot kvinner er sjokkerende, den er global,

it is so profound and it is so devastating,

den er så grunnleggende og den er så ødeleggende,

and it is so in every little pocket of every little crater,

og sånn er det i hver minste lomme av hvert minste krater,

of every little society that we don't even recognize it,

av hvert minste samfunn at vi ikke en gang ser det

because it's become ordinary.

fordi det har blitt vanlig. Denne reisen har tatt meg til Afganistan,

This journey has taken me to Afghanistan,

where I had the extraordinary honor and privilege

hvor jeg hadde den usedvanlige ære og privilegium å gå inn i

to go into parts of Afghanistan under the Taliban.

deler av Afganistan som er under Taliban -- jeg var kledd i burka --

I was dressed in a burqa and I went in with an extraordinary group,

og jeg gikk inn med en ekstraordinær gruppe kalt

called the Revolutionary Association of the Women of Afghanistan.

Revolusjonær forening for afganske kvinner,

And I saw firsthand how women had been stripped

og jeg så selv hvordan kvinner var blitt fratatt

of every single right that was possible to strip women of --

hver minste rettighet det var mulig å frata dem for --

from being educated, to being employed,

fra å få utdannelse, til å få jobb, til å

to being actually allowed to eat ice cream.

faktisk få lov til å spise iskrem.

For those of you who don't know,

For dere som ikke vet det, var det ulovlig å spise iskrem under Taliban.

it was illegal to eat ice cream under the Taliban.

And I actually saw and met women who had been flogged

Og jeg så og møtte kvinner som hadde blitt pisket

for being caught eating vanilla ice cream.

fordi de ble tatt for å spise vaniljeis.

I was taken to the secret ice cream-eating place in a little town,

Og jeg ble tatt med til det hemmelige iskrem-spisestedet i en liten by,

where we went to a back room, and women were seated

hvor vi gikk inn i et bakrom og kvinner satt

and a curtain was pulled around us, and they were served vanilla ice cream.

og en gardin var trukket for rundt oss, og de fikk servert vaniljeis.

And women lifted their burqas and ate this ice cream.

Og kvinner løftet sine burkaer og spiste denne isen,

And I don't think I ever understood pleasure until that moment,

og jeg tror ikke jeg noen sinne har forstått nytelse før i det øyblikket,

and how women have found a way to keep their pleasure alive.

og hvordan kvinner hadde funnet en måte å holde nytelsen i live.

It has taken me, this journey, to Islamabad,

Den har tatt meg, denne reisen, til Islamabad, hvor jeg har

where I have witnessed and met women with their faces melted off.

sett og møtt kvinner som har fått ansiktet smeltet vekk.

It has taken me to Juarez, Mexico, where I was a week ago,

Den har tatt meg til Juarez, Mexico, hvor jeg var for en uke siden,

where I have literally been there in parking lots,

hvor jeg bokstavelig talt har vært på parkeringsplasser

where bones of women have washed up

hvor kvinneknokler har drevet inn og blitt dumpet

and been dumped next to Coca-Cola bottles.

ved siden av Coca-Cola flasker.

It has taken me to universities all over this country,

Den har tatt meg til universiteter

where girls are date-raped and drugged.

over hele landet hvor jenter blir gjeng-voldtatt og dopet ned.

I have seen terrible, terrible, terrible violence.

Jeg har sett fryktelig, fryktelig, fryktelig vold.

But I have also recognized, in the course of seeing that violence,

Men jeg har også sett, gjennom å bevitne den volden,

that being in the face of things and seeing actually what's in front of us

at det å bli konfrontert med ting og faktisk se

hva vi er stilt ovenfor er motgiften mot depresjon og en følelse av

is the antidote to depression,

and to a feeling that one is worthless and has no value.

at man er betydningsløs og ikke har noen verdi.

Because before the "Vagina Monologues,"

Fordi før "Vaginamonologene,"

I will say that 80 percent of my consciousness was closed off

vil jeg si at 80 prosent av min bevissthet var avstengt

to what was really going on in this reality,

fra det som virkelig foregikk i denne virkeligheten.

and that closing-off closed off my vitality and my life energy.

Og at å være avstengt sperret for min vitalitet og min livsenergi.

What has also happened is in the course of these travels --

Det som også skjedde er at i løpet av disse reisene --

and it's been an extraordinary thing --

og det har vært helt utrolig -- er at hvert eneste sted

is that every single place that I have gone to in the world,

jeg har reist til i verden, har jeg møtt en ny art.

I have met a new species.

And I really love hearing about all these species at the bottom of the sea.

Og jeg elsker virkelig å høre om alle disse artene på havets bunn.

And I was thinking about how being with these extraordinary people

Og jeg tenkte på hvordan det å være med disse

utrolige menneskene på dette bestemte panelet,

on this particular panel,

that it's beneath, beyond and between,

at det er under, bortenfor og mellom,

and the vagina kind of fits into all those categories.

og vaginaen passer i grunnen i alle de kategoriene.

(Laughter)

(Latter)

But one of the things I've seen is this species --

Men en av de tingene jeg har sett er denne arten --

and it is a species, and it is a new paradigm,

og det er en art, og det er et nytt paradigme,

and it doesn't get reported in the press or in the media

og det blir ikke rapportert i pressen eller i media

because I don't think good news ever is news,

for jeg tror ikke gode nyheter noen sinne er nyheter,

and I don't think people who are transforming the planet

og jeg tror ikke at folk som forvandler planeten

are what gets the ratings on TV shows.

er det som skaffer seertall for TV-show.

But every single country I have been to --

Men hvert eneste land jeg har vært i -- og over de siste seks årene

and in the last six years, I've been to about 45 countries,

har jeg vært i rundt 45 land, og mange bitte små landsbyer og storbyer og tettsteder --

and many tiny little villages and cities and towns --

I have seen something what I've come to call "vagina warriors."

har jeg sett noe som jeg har begynt å kalle "vaginakrigere."

A "vagina warrior" is a woman, or a vagina-friendly man,

En "vaginakriger" er en kvinne, eller en vagina-vennlig mann,

who has witnessed incredible violence or suffered it,

som har vært vitne til utrolig vold eller blitt utsatt for det,

and rather than getting an AK-47 or a weapon of mass destruction

og i stedet for å skaffe et maskingevær eller et masseødeleggelsesvåpen

or a machete,

eller en machete, holder de volden i sine kropper;

they hold the violence in their bodies;

they grieve it; they experience it; and then they go out

de sørger over den, de erfarer den, og de går ut og vier

and devote their lives to making sure it doesn't happen to anybody else.

sine liv til å sikre at det ikke skal skje med noen andre.

I have met these women everywhere on the planet,

Jeg har møtt disse kvinnene overalt på jorden.

and I want to tell a few stories,

Og jeg vil fortelle noen historier fordi jeg tror at

because I believe that stories are the way that we transmit information,

historier er den måten vi overfører informasjon på,

where it goes into our bodies.

hvor den trenger inn i kroppen vår. Og jeg tror at noe av det

And I think one of the things about being at TED that's been very interesting

ved å være på TED som har vært veldig interessant

is that I live in my body a lot,

er at jeg lever i kroppen min mye, og jeg lever ikke så mye i hodet mitt lenger.

and I don't live in my head very much anymore.

And this is a very heady place.

Og dette er et veldig cerebralt sted.

And it's been really interesting to be in my head

Og det har vært veldig interessant å være i hodet mitt

for the last two days; I've been very disoriented --

i løpet av de siste to dagene, jeg har vært veldig desorientert --

(Laughter)

(Latter)

because I think the world, the V-world, is very much in your body.

fordi jeg tror verden, V-verdenen, er veldig mye i kroppen din.

It's a body world, and the species really exists in the body.

Det er en kroppsverden, og arten eksisterer virkelig i kroppen

And I think there's a real significance in us attaching our bodies to our heads,

og jeg tror det har en reell betydning at vi

fester kroppene våre til hodene våre -- at det skillet

that that separation has created a divide

har skapt en splitt som ofte skiller formål fra hensikt.

that is often separating purpose from intent.

And the connection between body and head

Og forbindelsen mellom kropp og hode bringer ofte de tingene sammen.

often brings those things into union.

I want to talk about three particular people that I've met,

Jeg vil snakke om tre bestemte mennesker

vagina warriors, who really transformed my understanding

som jeg har møtt, vaginakrigere, som virkelig omgjorde min forståelse

of this whole principle and species,

av hele dette prinsippet og arten,

and one is a woman named Marsha Lopez.

og en er en kvinne kalt Marsha Lopez.

Marsha Lopez was a woman I met in Guatemala.

Marsha Lopez var en kvinne jeg møtte i Guatemala.

She was 14 years old, and she was in a marriage

Hun var 14 år gammel og hun var gift

and her husband was beating her on a regular basis.

og mannen hennes slo henne regelmessig,

And she couldn't get out,

og hun kunne ikke komme seg ut fordi hun var avhengig av forholdet

because she was addicted to the relationship,

and she had no money.

og hun hadde ingen penger. Søsteren hennes var yngre enn henne

Her sister was younger than her, and she applied --

we had a "Stop Rape" contest a few years ago in New York --

og hun søkte -- vi hadde en "stopp voldtekt"-konkurranse for noen få år siden i New York --

and she applied, hoping that she would become a finalist

og hun søkte, håpte på at hun skulle bli finalist

and she could bring her sister.

og at hun kunne ta med søsteren sin.

She did become a finalist; she brought Marsha to New York.

Hun ble finalist, og hun tok med seg Marsha til New York.

And at that time,

Og på den tiden hadde vi denne utrolige V-Dagen

we did this extraordinary V-Day at Madison Square Garden,

på Madison Square Garden hvor vi solgte ut hele den testosteronfylte hallen,

where we sold out the entire testosterone-filled dome --

18,000 people standing up to say "Yes" to vaginas,

18.000 mennesker som stod opp og sa

"ja" til vaginaer, som virkelig var en ganske utrolig transformasjon.

which was really a pretty incredible transformation.

And she came, and she witnessed this,

Og hun kom, og hun så dette, og hun bestemte

and she decided that she would go back and leave her husband,

seg for å dra tilbake og forlate sin mann,

and that she would bring V-Day to Guatemala.

og at hun ville ta med seg V-Dag til Guatemala.

She was 21 years old.

Hun var 21 år gammel. Jeg dro til Guatemala og hun hadde solgt ut

I went to Guatemala and she had sold out the National Theater of Guatemala.

Guatemalas Nasjonalteater.

And I watched her walk up on stage in her red short dress and high heels,

Og jeg så henne gå opp på scenen i sin røde korte kjole og høye hæler,

and she stood there and said, "My name is Marsha.

og hun stod der og sa, "Mitt navn er Marsha.

Jeg ble slått av min mann i fem år.

I was beaten by my husband for five years. He almost murdered me.

Han drepte meg nesten. Jeg gikk, og det kan dere også."

I left and you can, too."

And the entire 2,000 people went absolutely crazy.

Og alle de 2000 i salen ble helt ville.

There's a woman named Esther Chávez who I met in Juarez, Mexico.

Det er en kvinne som heter Esther Chavez

som jeg møtte i Juarez, Mexico. Og Esther Chavez

And Esther Chávez was a brilliant accountant in Mexico City.

var en strålende regnskapsfører i Mexico City, hun var 72 år gammel,

She was 72 years old and she was planning to retire.

og hun planla å pensjonere seg.

She went to Juarez to take care of an ailing aunt,

Hun dro til Juarez for å ta seg av en syk tante, og samtidig

and in the course of it, she began to discover what was happening

begynte hun å oppdage hva som skjedde med de drepte

to the murdered and disappeared women of Juarez.

og forsvunne kvinnene i Juarez.

She gave up her life; she moved to Juarez.

Hun forlot alt, flyttet til Juarez,

She started to write the stories which documented the disappeared women.

og begynte å skrive historiene som dokumenterte de forsvunne kvinnene.

300 women have disappeared in a border town because they're brown and poor.

300 kvinner har forsvunnet

i en grenseby fordi de er brune og fattige.

There has been no response to the disappearance,

Det har ikke vært noen reaksjon på forsvinnelsene,

and not one person has been held accountable.

og ingen blir holdt ansvarlig.

She began to document it.

Hun begynte å dokumentere det, hun åpnet et senter kalt Casa Amiga,

She opened a center called Casa Amiga, and in six years,

she has literally brought this to the consciousness of the world.

og på seks år har hun bokstavelig talt lagt dette

på verdens bevissthet.

We were there a week ago,

Vi var der for en uke siden, da det var 7000 mennesker på gata,

when there were 7,000 people in the street, and it was truly a miracle.

og det var virkelig et mirakel. Og da vi gikk gjennom gatene,

And as we walked through the streets,

the people of Juarez, who normally don't even come into the streets,

stod folket i Juarez, som vanligvis ikke går ut på gata

because the streets are so dangerous,

fordi gatene er så farlige, de stod bokstavelig talt der og gråt

literally stood there and wept,

to see that other people from the world had showed up

fordi de så at andre mennesker fra verden stilte opp

for that particular community.

for det bestemte lokalsamfunnet.

There's another woman, named Agnes.

Det er annen kvinne som heter Agnes. Og Agnes, for meg,

And Agnes, for me, epitomizes what a vagina warrior is.

representerer hva en vaginakriger er.

I met her three years ago in Kenya.

Jeg møtte henne for tre år siden i Kenya. Og Agnes ble lemlestet som liten jente,

And Agnes was mutilated as a little girl;

she was circumcised against her will when she was 10 years old,

hun ble omskåret mot sin vilje

da hun var 10 år gammel, og hun tok den beslutning

and she really made a decision

that she didn't want this practice to continue anymore in her community.

at hun ikke ville at denne praksisen skulle fortsette mer i hennes samfunn.

So when she got older, she created this incredible thing:

Så da hun ble eldre laget hun noe utrolig:

it's an anatomical sculpture of a woman's body, half a woman's body.

Det er en anatomisk skulptur av en kvinnekropp, det er en halv kvinnekropp.

And she walked through the Rift Valley,

Og hun gikk gjennom Rift Valley, og hun hadde

and she had vagina and vagina replacement parts,

vagina og vaginadeler hvor hun kunne undervise

where she would teach girls and parents and boys and girls

jenter og foreldre og gutter og jenter hvordan en sunn vagina ser ut,

what a healthy vagina looks like, and what a mutilated vagina looks like.

og hvordan en mutilert vagina ser ut. Og på sine reiser

And in the course of her travel --

she walked literally for eight years through the Rift Valley,

gikk hun bokstavelig talt i åtte år gjennom Rift Valley,

through dust, through sleeping on the ground,

gjennom støv, om nettene lå hun på bakken -- for masaiene er nomader,

because the Maasai are nomads,

and she would have to find them, and they would move,

og hun måtte bokstavelig talt finne dem, og de beveget seg omkring,

and she would find them again --

og hun fant dem igjen. Hun reddet 1500 jenter fra å bli skåret.

she saved 1,500 girls from being cut.

And in that time, she created an alternative ritual,

Og på den tiden laget hun et alternativt ritual som

which involved girls coming of age without the cut.

feirer at jenter blir kvinner, men uten omskjæring.

When we met her three years ago,

Da jeg møtte henne for tre år siden

we said, "What could V-Day do for you?"

sa vi, "Hva kan V-Dag gjøre for deg?"

And she said, "Well, if you got me a jeep, I could get around a lot faster."

Og hun sa, "Vel, hvis dere ga meg en Jeep, ville jeg kommet meg fortere omkring."

(Laughter)

(Latter)

So we bought her a jeep.

Så vi kjøpte en Jeep til henne. Og i løpet av det året hun hadde bil

And in the year that she had the jeep, she saved 4,500 girls from being cut.

reddet hun 4500 jenter fra omskjæring. Så da vi sa til henne,

So we said to her, "What else could we do for you?"

"Agnes, hva mer kan vi gjøre for deg?" Og hun sa,

She said, "Well, Eve, if you gave me some money,

"Vel, Eva, du vet, om du ga meg litt penger

I could open a house and girls could run away,

vill jeg åpne et hus som jenter kunne rømme til og bli reddet."

and they could be saved."

And I want to tell this little story about my own beginnings,

Og jeg vil fortelle denne lille historien om min egen barndom

because it's very interrelated to happiness and Agnes.

fordi den er nært forbundet med lykke og Agnes.

When I was a little girl -- I grew up in a wealthy community;

Da jeg var en liten jente -- og jeg vokste opp

i et velstående samfunn, det var øvre middelklasse et hvitt nabolag,

it was an upper-middle class white community,

and it had all the trappings and the looks

og det hadde all staffasjen

og så ut som et uklanderlig pent, vidunderlig, godt liv.

of a perfectly nice, wonderful, great life.

And everyone was supposed to be happy in that community,

Og det var meningen at alle skulle være lykkelige i de kretser

and, in fact, my life was hell.

og, i virkeligheten var mitt liv et helvete. Jeg levde med en alkoholisert far

I lived with an alcoholic father

who beat me and molested me, and it was all inside that.

som slo meg og misbrukte meg, og det var på innsiden av det.

And always as a child I had this fantasy that somebody would come and rescue me.

Og alltid som barn hadde jeg denne fantasien at noen ville komme og redde meg.

And I actually made up a little character whose name was Mr. Alligator.

Og jeg diktet faktisk opp en karakter som het herr Alligator,

I would call him up when things got really bad,

og jeg tilkalte ham når ting ble skikkelig ille

and say it was time to come and pick me up.

og jeg sa at nå var det på tide å komme og hente meg.

And I would pack a little bag and wait for Mr. Alligator to come.

Så pakket jeg en liten bag og ventet på at herr Alligator skulle komme.

Now, Mr. Alligator never did come,

Vel, herr Alligator kom aldri,

but the idea of Mr. Alligator coming actually saved my sanity

men ideen om at herr Alligator ville komme hindret meg fra å bli gal

and made it OK for me to keep going,

og gjorde det greit for meg å holde det gående, fordi jeg trodde

because I believed, in the distance,

at i det fjerne var det noen som ville komme for å redde meg.

there would be someone coming to rescue me.

Cut to 40-some odd years later,

Klipp til noen og førti år senere, vi reiser til Kenya

we go to Kenya, and we're walking,

og vi spaserer, vi ankommer til åpningen av dette huset --

we arrive at the opening of this house.

And Agnes hadn't let me come to the house for days,

og Agnes hadde ikke latt meg se huset på noen dager

because they were preparing this whole ritual.

fordi de forberedte hele dette ritualet.

Og jeg vil fortelle dere en fantastisk historie. Da Agnes først begynte

I want to tell you a great story.

When Agnes first started fighting

kampen for å stoppe kjønnslemlestelse av jenter i sitt samfunn,

to stop female genital mutilation in her community,

she had become an outcast, and she was exiled and slandered,

hadde hun blitt utstøtt, sendt i eksil og hun ble utsatt for bakvaskelser,

and the whole community turned against her.

og hele samfunnet vendte seg mot henne.

But being a vagina warrior, she kept going,

Men, som en vaginakriger, fortsatte hun ufortrødent

and she kept committing herself to transforming consciousness.

og hun fortsatte å vie seg til å endre folks tankegang.

And in the Maasai community,

Og i Masai-kulturen er geiter og kyr de mest verdifulle eiendeler.

goats and cows are the most valued possession.

They're like the Mercedes-Benz of the Rift Valley.

De er Mercedesene i Rift Valley.

And she said two days before the house opened,

Og hun sa, to dager før åpningen av huset, at to stykker

two different people arrived to give her a goat each,

hadde kommet for å gi henne en geit hver, og hun sa til meg,

and she said to me,

"I knew then that female genital mutilation would end one day in Africa."

"Da visste jeg at kjønnslemlestelse av jenter en dag vil ta slutt i Afrika."

Anyway, we arrived, and when we arrived,

Uansett, vi kom, og da vi kom,

there were hundreds of girls dressed in red homemade dresses --

var det hundrevis av jenter kledd i rødt, hjemmelagde kjoler --

which is the color of the Maasai and the color of V-Day --

som er masaienes farge og fargen for V-Dag --

and they greeted us.

og de hilste på oss, og de hadde laget noen sanger

They had made up these songs that they were singing,

som de sang om slutten på lidelse,

about the end of suffering and the end of mutilation,

og slutten på lemlestelse, og de gikk sammen med oss ned stien.

and they walked us down the path.

It was a gorgeous day in the African sun,

Og det var en nydelig dag in den afrikanske sol,

and the dust was flying and the girls were dancing,

og støvet føk og jentene danset,

and there was this house, and it said, "V-Day Safe House for the Girls."

og det var dette huset, og det stod, "V-Dag. Et trygt hus for jentene."

And it hit me in that moment that it had taken 47 years,

Og det slo meg i det øyeblikk at det hadde tatt 47 år

but that Mr. Alligator had finally shown up.

men at herr Alligator endelig hadde møtt opp.

And he had shown up, obviously,

Og han kom selvsagt i en skikkelse som det tok meg lang tid å forstå

in a form that it took me a long time to understand,

which is that when we give in the world what we want the most,

som at når vi gir i verden

det vi selv mest ønsker, heles en ødelagt bit i hver av oss.

we heal the broken part inside each of us.

And I feel, in the last eight years,

Og jeg føler, i de siste åtte årene,

that this journey -- this miraculous vagina journey --

at denne reisen, denne mirakuløse vaginareisen,

has taught me this really simple thing,

har lært meg denne virkelig enkle ting som at lykken fins i handling;

which is that happiness exists in action;

it exists in telling the truth and saying what your truth is;

den fins i å fortelle sannheten og å si hva din sannhet er,

and it exists in giving away what you want the most.

og den fins i å gi bort det du selv mest ønsker.

And I feel that knowledge and that journey

Og jeg føler at den kunnskapen og den reisen

has been an extraordinary privilege,

har vært et utrolig privilegium,

and I feel really blessed

og jeg føler meg så velsignet for å ha vært her i dag og kommunisert dette til dere

to have been here today to communicate that to you.

Thank you very much.

Takk skal dere ha.

(Applause)

(Applaus)