The tragic myth of the Sun God's son - Iseult Gillespie

Translator: Thomas Bedin Reviewer: Linda Myrvold

Every morning, Helios harnessed his winged horses,

Hver morgen salet Helios på de bevingede hestene sine,

unleashed his golden chariot, and set out across the sky.

og dro ut med den gylne vogna si, over himmelen.

As the Sun God transformed the rosy dawn into the golden blooms of day,

Mens solguden gjorde den rosa soloppgangen om til gylne solstråler,

he thought of those far below.

tenkte han på de langt der nede.

Years ago, he fell in love with a water nymph named Clymene.

For mange år siden forelsket han seg i en vannymfe ved navn Klymene.

Together, they had seven daughters and one son named Phaethon.

De fikk sju døtre og en sønn som de kalte Faëton.

But Helios had a wandering eye.

Men Helios hadde blikk for flere.

Clymene eventually left him, taking their children with her

Til slutt tok Klymene med seg barna og dro

and marrying King Merops of Ethiopia.

for å gifte seg med kong Merops av Etiopia.

When Phaethon was little, Clymene told him tales of his divine father.

Da Faëton var liten gutt, fortalte Klymene om hans guddommelige far.

As he grew into a young man,

Faëton vokste opp,

he took a special pride in knowing he was the Sun God’s child.

og kjente at han var stolt av å være solgudens sønn.

However, one day, Epaphus, Phaethon’s peer who was himself the son of Zeus,

Men en dag bestemte den jevnaldrende Epafos, sønn av Zevs,

sought to temper Phaethon’s arrogance,

seg for å jekke ned Faëton,

taunting that Helios wasn’t his father after all.

ved å erte ham med at Helios ikke var faren hans.

With no absolute proof to the contrary, the possibility bore into Phaethon’s mind.

Faëton kunne ikke motbevise dette, og en usikkerhet festet seg i bevisstheten.

He feared that his mother had lied.

Han ble redd for at moren hadde løyet.

And who was he if not Helios’ son?

Og hvem var han hvis han ikke var Helios’ sønn?

When Phaethon confronted Clymene,

Da Faëton konfronterte Klymene,

she insisted that his father was the powerful Sun God.

insisterte hun på at hans far var solguden.

Nevertheless, Phaethon was seized by doubt.

Til tross for dette, var Faëton usikker.

So, Clymene sent him off to ask Helios directly.

Klymene sendte ham av gårde for å spørre Helios selv.

Walking eastward, Phaethon entered the Sun God’s gleaming palace at last.

Han gikk østover og kom til slutt fram til Helios’ skinnende slott.

Once his eyes adjusted to the brightness,

Med en gang øynene hadde tilpasset seg det skarpe lyset,

he saw Helios’ radiant smile and open arms.

så han Helios’ strålende smil og åpne armer.

When Phaethon expressed his skepticism that Helios was truly his father,

Da Faëton delte bekymringene sine om Helios faktisk var hans far.

the Sun God only beamed.

bare strålte solguden.

To dispel all doubt, he would grant Phaethon anything he wanted.

For å fjerne enhver tvil ville han gi Faëton hva som helst som han ønsket seg.

Basking in Helios’ glow,

Mens han badet i Helios’ glød,

Phaethon felt there was but one way to prove their connection to the world—

Faëton følte at det bare var én måte å bevise tilknytningen deres for verden —

and himself.

og seg selv.

He needed to drive Helios’ chariot for a day.

Han måtte kjøre vognen til Helios for en dag.

The Sun God’s smile dimmed.

Smilet til solguden bleknet.

In his daily journey,

På sin daglige ferd,

he steered his fire-breathing horses through space at top speeds.

styrte han hester som pustet flammer i full fart gjennom rommet.

The task required masterful control

Dette krevde full kontroll

to ensure that the chariot raced along its precise celestial trajectory,

for å sørge for at vognen holdt seg akkurat i sin himmelske bane,

with a thin margin separating stability from catastrophe.

en balansegang mellom stabilitet og katastrofer.

Even Zeus wasn’t confident in driving his chariot.

Ikke engang Zevs var trygg på å kjøre vognen til Helios.

Helios begged his son to reconsider,

Helios bønnfalt sønnen om å tenke seg om,

but Phaethon was steadfast, so the god prepared him for the journey.

men Faëton stod på sitt, så Helios forberedte ham på ferden.

With a crack of the reins, he was off.

Med et smell fra tøylene, bar det avsted.

In flight, Phaethon’s mortal insecurities fell away.

Oppe i lufta forsvant usikkerheten til Faëton.

But soon, the reins slackened in his hands.

Men snart, slakket han på tøylene.

Unaccustomed to the feathery weight of a mortal,

Hestene var ikke vant med den lette vekten til en dødelig,

the radiant horses climbed higher and higher.

og de steg høyere og høyere.

The chariot whirled past constellations,

Vognen føk forbi stjernebilder,

narrowly missing the pincers of Scorpio and the arrow of Sagittarius.

unngikk så vidt klypene til Skorpionen og pila til Skytten.

With the Sun so far away, the Earth darkened,

Med sola så langt unna, ble det mørkt på jorda,

and the seas began to crackle and freeze.

og havene frøs til is.

Startled, Phaethon sharply pulled the reins.

Faëton ble skremt og strammet tøylene kraftig.

The horses lurched and the chariot plunged towards the Earth's surface.

Hestene bråstoppet og stupte ned mot jordas overflate.

Lakes boiled and forests burned as Phaethon struggled to pull the chariot up,

Innsjøer kokte og skoger brant mens Faëton forsøkte å rette opp vogna,

leaving deserts in his wake.

mens han etterlot seg ørkener på ferden sin.

Back on Mount Olympus, the Gods were panicking.

På Olympus hadde gudene fått panikk.

Zeus saw that Phaethon was destined for a crash that would set the Earth ablaze.

Zevs så at Faëton var i ferd med krasje, og dermed sette fyr på hele jorda.

So, he hurled one of his mighty thunderbolts at the boy.

Han sendte av gårde et av sine mektige lyn mot gutten.

The horses tore away,

Hestene slet seg,

leaving Phaethon suspended in the heavens for just one moment,

og Faëton ble hengende i løse lufta et øyeblikk,

before he plummeted to the Earth, into the river Eridanus,

før han falt ned mot jorda, i elva Eridanus,

never to resurface.

for å aldri komme opp igjen.

Phaethon’s sisters gathered on the riverbank to weep,

Faëton søstre samlet seg på elvebanken for å sørge,

gradually metamorphosing into poplar trees that leaked precious amber into the water.

og gradvis ble de omdannet til popler som lakk dyrebar rav ut i vannet.

Zeus repaired the Earth and created an everlasting memorial,

Zevs reparerte jorda og laget et evigvarende minnesmerke,

strewing Phaethon’s likeness in the stars.

ved å gjenspeile Faëton i stjernene.

Overcome by grief, Helios had hidden himself from the sky.

Overveldet av sorg, hadde Helios trukket seg tilbake fra himmelen.

But he soon returned, and every day from then on,

Men snart vendte han tilbake, og hver dag siden,

as he raced through the heavens, he greeted his son.

da han for over himmelen, hilste han sønnen sin.

The constellation, known as “Auriga,” or “the charioteer,”

Stjernebildet er kjent som “Auriga”, eller “Kusken”,

stands as a reminder of a lost young man,

og minner oss om en fortapt, ung mann,

and his bid to harness powers far greater than himself.

og hans forsøk på å temme krefter langt større enn ham selv.