What is the rarest color in nature? - Victoria Hwang

Translator: Evy M. Sørensen Reviewer: Thomas Bedin

Every color you see in front of you can be found in nature.

Alle farger du ser foran deg finnes i naturen.

Some plant, animal, or mineral bears almost every hue imaginable.

Noen planter, dyr og mineraler innehar nesten alle fargetoner som finnes.

But which of these colors are you least likely to see in the natural world?

Men hvilken av disse fargene er det liten sannsynlighet for å se i naturen?

There are two factors that drive the rarity of color in nature:

Det er to faktorer som styrer de sjeldne fargene i naturen:

physics and evolution.

fysikk og evolusjon.

Let’s start with physics.

La oss begynne med fysikken.

Colors are generated when wavelengths of light interact with objects,

Farger oppstår når bølgelengder med lys treffer objekter,

and most of the colors you’ve seen outside a screen

og de fleste fargene du har sett utenom en skjerm,

were produced in one of two ways.

ble dannet på én av to måter.

In absorption-based colors,

Når det gjelder de absorberende fargene

certain wavelengths are absorbed by an object, while others are not.

blir enkelte bølgelengder absorbert av objektet, andre ikke.

The result is a matte final color generated by these leftover light waves.

Resultatet er en matt farge, generert av de ikke-reflekterte bølgelengdene.

Most naturally occurring colors fall into this category,

De fleste naturfargene som finnes er i denne kategorien,

including those of many fruits and flowers.

inkludert mange fruktplanter og blomster.

Plants are full of compounds called pigments that absorb light waves

Planter inneholder pigmenter som absorberer lysbølger

as part of photosynthesis,

som en del av fotosyntesen,

the process by which they convert sunlight into energy.

en prosess der de forvandler sollys til energi.

While different plants have evolved different pigments

De ulike plantene har utviklet ulike pigmenter

that result in different colors,

noe som gir ulike farger.

higher energy wavelengths are more easily absorbed than lower energy ones.

Bølgelengder med høy energi blir lettere absorbert enn de med lav energi.

And blue light has some of the highest energy wavelengths

Blått lys har bølgelengder med høyest energi

in the visible spectrum.

i det synlige spekteret.

Numerous pigments have evolved to absorb blue light,

Mange pigmenter har utviklet seg til å absorbere blått lys,

including chlorophyll, which absorbs blue and red wavelengths

inkludert klorofyll, som absorberer blå og røde bølgelengder

to produce nature’s trademark green.

for å lage naturens kjennetegn: grønt.

However, green light is still fairly energetic,

Men grønt lys har også ganske høy energi,

and the most common class of pigments evolved to absorb these wavelengths

og de vanligste pigmenttypene utviklet seg til å absorbere

as well.

slike bølgelengder også.

There are over 1,100 types of carotenoids,

Det er over 1100 typer av karotenioder,

pigments which absorb high energy blue and green light,

pigmenter som absorberer høyenergisk blått og grønt lys,

while leaving behind the lower energy red and yellow light.

mens de utelater lavenergisk rødt og gult lys.

While carotenoids are present in most green plants,

Karotenoider finnes i de fleste grønne planter,

they only become visible each fall when chlorophyll gets broken down

men blir bare synlige om høsten når klorofyllet brytes ned

to save energy for the winter.

for å spare energi om vinteren.

But whether they’re working alone or side by side,

Men enten de arbeider alene eller sammen med andre,

these pigments absorb blue light in virtually all plants.

vil disse pigmentene absorbere blått lys i nesten alle planter.

Even fruits and flowers that appear blue

Også blomster og frukt som virker blå

actually have pigments that are red or purple,

har faktisk pigmenter som er røde eller lilla,

and only truly turn blue under specific chemical conditions.

og de blir bare blå under spesielle kjemiske betingelser.

So, is blue the rarest color in nature?

Så, er blå den sjeldneste fargen i naturen?

Not quite.

Ikke helt.

Absorption is just one of the two main ways light generates color.

Absorpsjon er bare én av de to vanligste måtene lys genererer farge.

In the second method, some wavelengths are scattered and amplified—

I denne andre metoden blir noen bølgelengder spredt og forsterket –

overpowering the others to determine an object's final color.

de overvinner de andre for å bestemme objektets endelige farge.

These structural colors occur

Slike strukturelle farger oppstår

because some objects around us are made of microscopic particles

fordi noen objekter rundt oss er laget av mikroskopiske partikler

which can form nanostructures that interfere with visible light.

som kan danne nanostrukturer som reagerer med lyset.

For example, this feather has no blue pigments in it.

For eksempel: denne fjæren har ingen blå pigmenter.

But when light strikes it, the electrons within its nanostructure

Men når lyset treffer, vil elektronene i fjærens nanostruktur

vibrate at the same frequency as the weight.

vibrere i samme frekvens som bølgen.

This makes the particles send out a new wave with the same frequency,

Dette gjør at partiklene sender ut en ny bølge med samme frekvens,

starting a chain reaction that amplifies and scatters blue light.

og starter en kjedereaksjon som forsterker og sprer blått lys.

Nanostructures of various shapes and sizes scatter different wavelengths,

Nanostrukturene, ulike i form og skala, sprer ulike bølgelengder

but they typically scatter high-energy wavelengths most easily—

men det er typisk at de lettest sprer bølgelengder med høy energi –

making blue the most common structural color.

noe som gjør blått til den vanligste strukturelle fargen.

Meanwhile, low-energy wavelengths like red are only weakly scattered.

Samtidig blir bølgelengder med lav-energi bare såvidt spredt.

Even when something evolves specific nanostructures

Selv om noe utvikler spesifikke nanostrukturer

that strongly scatter red light

som i stor grad sprer rødt lys,

they still resonate with other wavelengths,

vil det likevel resonnere på andre bølgelengder,

only appearing red at some angles of illumination and observation.

og blir synlig som rødt i spesielle synsvinkler og lyssetting.

This gives us two contenders for nature’s rarest color:

Vi har altså to rivaliserende prosesser for den sjeldneste naturfargen:

absorption-based matte blues and structural iridescent reds.

absorpsjonsbaserte matte blåfarger og strukturelle iriserende rødt.

Between these two, structural reds are much rarer.

Av disse to er strukturelle rødfarger sjeldnere.

Only a handful of animals and rocks scatter red light

Bare en håndfull dyr og steinarter sprer rødt lys,

and none of them scatter red light exclusively.

og ingen av dem sprer kun rødt lys.

But since red and blue are rare in one way and common in another,

Men siden rødt og blått er sjeldne på én måte, og vanlige på en annen måte,

we actually end up seeing both colors quite often.

så ser vi faktisk rødt og blått ganske ofte.

So what color is least likely to be generated

Så hvilken farge har minst sannsynlighet for bli generert

in structural and absorption-based forms?

i strukturell- og absorpsjonsbasert form?

The answer is violet.

Svaret er fiolett.

Not to be confused with purple, which is just a combination of red and blue light,

I motsetning til lilla, som er en kombinasjon av rødt og blått lys,

violet occupies a small portion of the visible light spectrum.

legger fiolett beslag på en liten del av lysets synlige spektrum.

There are only a few nanostructures precise enough

Det er kun noen få nanostrukturer som er presise nok

to exclusively scatter violet light.

til å spre fiolett lys.

And violet wavelengths are even more energetic than blue ones,

Fiolette bølgelengder har enda mer energi enn blå,

making them likely to be absorbed by pigment.

noe som gjør at de blir absorbert av pigmenter.

So if you ever stumble onto the iridescent violet wings

Så, hvis du noensinne ser de iriserende fiolette vingene

of a purple emperor butterfly,

til en keisersommerfugl,

take a second to appreciate one of nature’s rarest spectacles.

ta et øyeblikk og sett pris på en av naturens sjeldneste fremtoninger.