How young Africans found a voice on Twitter | Siyanda Mohutsiwa

Translator: Dolf Coppes Reviewer: Marleen Laschet

It began with one question:

Det begynte med ett spørsmål:

If Africa was a bar, what would your country be drinking or doing?

Hvis Afrika var en bar, hva ville ditt land drikke, eller drive med?

I kicked it off with a guess about South Africa,

Jeg satte det hele i gang idet jeg gjettet om Sør-Afrika,

which wasn't exactly according to the rules

noe som ikke var helt i tråd med reglene,

because South Africa's not my country.

fordi Sør-Afrika ikke er landet mitt.

But alluding to the country's continual attempts

Men i en referanse til landets vedvarende forsøk

to build a postracial society

å bygge opp et post-rasistisk samfunn

after being ravaged for decades by apartheid,

etter å ha vært hjemsøkt i flere tiår av apartheid,

I tweeted, #ifafricawasabar South Africa would be drinking all kinds of alcohol

twitret jeg #ifafricawasabar, ville landet drikke alle mulige drinker

and begging them to get along in its stomach.

og deretter be dem pent å holde ut sammen i magen.

And then I waited.

Og så satt jeg og ventet.

And then I had that funny feeling where I wondered if I crossed the line.

Og jeg hadde den merkelige følelsen av å kanskje ha tråkket over en grense.

Altså sendte jeg noen tweets om mitt eget land

So, I sent out a few other tweets about my own country

and a few other African countries I'm familiar with.

og noen andre afrikanske land jeg er godt kjent med.

And then I waited again,

Og så ventet jeg på nytt,

but this time

men denne gangen

leste jeg gjennom praktisk alle tweets jeg noen gang hadde skrevet

I read through almost every tweet I had ever tweeted

to convince myself,

for å overbevise meg selv, nei,

no, to remind myself that I'm really funny

for å minne meg selv om at jeg er morsom

and that if nobody gets it, that's fine.

og hvis ingen skjønner det, er det greit.

But luckily,

Men heldigvis

I didn't have to do that for very long.

måtte jeg ikke vente lenge.

Very soon, people were participating.

Meget snart deltok folk.

In fact, by the end of that week in July,

Faktisk hadde mot slutten av den juli-uken,

the hashtag #ifafricawasabar

hashtaggen #ifafricawasabar

allerede samlet rundt 60.000 tweets,

would have garnered around 60,000 tweets,

lit up the continent

satt kontinentet i fyr og flamme

and made its way to publications all over the world.

og funnet sin vei inn i media over hele verden.

People were using the hashtag to do many different things.

Folk brukte hashtaggen til mange forskjellige formål.

To poke fun at their stereotypes:

For å more seg over sine stereotyper:

[#IfAfricaWasABar Nigeria would be outside explaining

[#IfAfricaWasABar, er Nigeria den som står ute, og sier

han vil betale for å komme inn,

that he will pay the entrance fee,

all he needs is the bouncer's account details.]

han bare trenger dørvaktens bankkonto og passord.

(Laughter)

(Latter)

To criticize government spending:

For å kritisere statens pengebruk:

[#ifafricawasabar, er Sør-Afrika den som bestiller ting han ikke kan uttale

[#ifafricawasabar South Africa would be ordering bottles it can't pronounce

running a tab it won't be able to pay]

og får en regning han ikke kan betale]

To make light of geopolitical tensions:

For å lette på geopolitiske spenninger:

[#IfAfricaWasABar, er Sør-Sudan den nye fyren

[#IfAfricaWasABar South Sudan would be the new guy

with serious anger management issues.]

med alvorlige sinnemestringsproblemer.]

To remind us that even in Africa

For å minne oss at også i Afrika

there are some countries we don't know exist:

er det noen land vi ikke vet at eksisterer:

[#IfAfricaWasABar, er Lesotho den personen

[#IfAfricaWasABar Lesotho would be that person

who nobody really knows but is always in the pictures.]

som ingen egentlig kjenner, men som alltid er med på bildene.]

And also to make fun of the countries that don't think that they're in Africa:

Og også for å spøke med de landene som selv tror de ikke ligger i Afrika:

[#IfAfricaWasABar Egypt, Libya, Tunisia, Algeria and Morocco

[#IfAfricaWasABar, ville Egypt, Libya, Tunisia, Algerie

be like "What the hell are we doing here?!!"]

og Marokko si: "Hva i huleste gjør vi her?!!]

(Latter)

(Laughter)

Og for å hedre de landene som virkelig har klart å få det til:

And to note the countries that had made a big turnaround:

[#ifAfricawasabar, er Rwanda den der jenta

[#ifAfricawasabar Rwanda would be that girl

som kommer uten penger og uten skyss men som går hjem full, lykkelig og rik]

that comes with no money and no transport but leaves drunk, happy and rich]

But most importantly,

Men aller viktigst var, at folk

people were using the hashtag to connect.

brukte hashtaggen for å komme i kontakt.

People were connecting over their Africanness.

Mennesker snakket sammen om deres afrikanskhet.

Altså ble Twitter en hel juli-uke lang,

So for one week in July,

Twitter became a real African bar.

en ekte afrikansk pub.

And I was really thrilled,

Og jeg ble skikkelig glad,

fordi jeg skjønte at panafrikanisme kunne funke,

mainly because I realized that Pan-Africanism could work,

that we had before us, between us, at our fingertips

at vi hadde rett foran våre neser, ved våre fingertuppene,

a platform that just needed a small spark

en plattform som med bare en liten gnist

kunne tenne en sult i oss for hverandre.

to light in us a hunger for each other.

Mitt navn er Siyanda Mohutsiwa,

My name is Siyanda Mohutsiwa,

I'm 22 years old

jeg er 22 år gammel,

og jeg er født panafrikanist.

and I am Pan-Africanist by birth.

Nå sier jeg at jeg er født panafrikanist

Now, I say I'm Pan-Africanist by birth

because my parents are from two different African countries.

fordi mine foreldre er fra to forskjellige afrikanske land.

Min far er fra et land som heter Botswana, i sørlig Afrika.

My father's from a country called Botswana in southern Africa.

It's only slightly bigger than Germany.

Det er bare litt større enn Tyskland.

This year we celebrate our 50th year of stable democracy.

I år feirer vi 50 år med stabilt demokrati.

Og landet har en tildels meget progressiv sosial politikk.

And it has some very progressive social policies.

My mother's country is the Kingdom of Swaziland.

Mitt mors land er kongeriket Swaziland.

It's a very, very small country, also in southern Africa.

Det er et meget, meget, lite land også i det sørlige Afrika.

It is Africa's last complete monarchy.

Det er Afrikas siste riktige kongerike.

So it's been ruled by a king and a royal family

Altså har det vært regjert av en konge og et kongehus

in line with their tradition,

i tråd med deres tradisjon

for a very long time.

i veldig lang tid.

On paper, these countries seem very different.

Teoretisk virker disse land veldig forskjellige.

And when I was a kid, I could see the difference.

Og da jeg var et barn, kunne jeg se forskjellen.

It rained a lot in one country, it didn't rain quite as much in the other.

Det regnet ofte i det ene land, det regnet en del mindre i det andre.

But outside of that, I didn't really realize

Men bortsett fra det, var jeg ikke klar over

why it mattered that my parents were from two different places.

hvorfor det betydde noe at mine foreldre kom fra to forskjellige steder.

But it would go on to have a very peculiar effect on me.

Men det skulle på sikt ha et en spesiell virkning på meg.

You see, I was born in one country

Du skjønner, jeg ble født i det ene land

and raised in the other.

og vokste opp i det andre.

When we moved to Botswana,

Da vi flyttet til Botswana,

I was a toddler who spoke fluent SiSwati

var jeg et småbarn som snakket SiSwati

and nothing else.

og ikke noe annet.

So I was being introduced to my new home,

Altså ble jeg introdusert til mitt nye hjem,

my new cultural identity,

min nye kulturelle identitet,

as a complete outsider,

som en fullstendig utenforstående,

incapable of comprehending anything that was being said to me

ikke i stand å skjønne noe av det som ble sagt til meg

by the family and country whose traditions I was meant to move forward.

av familien og landet jeg skulle videreføre arven av.

Men ganske raskt kastet jeg SiSwati på bål.

But very soon, I would shed SiSwati.

And when I would go back to Swaziland,

Og når jeg reiste tilbake til Swaziland,

I would be constantly confronted by how very non-Swazi I was becoming.

ble jeg stadig vekk gjort klar over hvor sterkt ikke-Swazi jeg gradvis ble.

Add to that my entry into Africa's private school system,

Det, tilsammen med min inntreden i Afrikas private skolesystem,

whose entire purpose is to beat the Africanness out of you,

hvis hele målsetning er å banke afrikanskheten ut av deg,

and I would have a very peculiar adolescence.

gjorde at jeg hadde en eiendommelig pubertet.

But I think that my interest in ideas of identity was born here,

Men jeg tror at min interesse for ideer om identitet stammer herfra,

fra den merkelige kryssingen det er å tilhøre to steder samtidig

in the strange intersection of belonging to two places at once

but not really belonging to either one very well

men å ikke tilhøre ett av dem spesielt sterkt

and belonging to this vast space in between and around simultaneously.

og å tilhøre det store rommet mellom dem, og rundt dem, samtidig.

I became obsessed with the idea of a shared African identity.

Jeg ble oppslukt av ideen om en felles afrikansk identitet.

Since then, I have continued to read about politics

Siden har jeg fortsatt med å lese om politikk

and geography and identity and what all those things mean.

og geografi og identitet og hva alle disse tingene betyr.

I've also held on to a deep curiosity about African philosophies.

Jeg har også beholdt en dyp nysgjerrighet på afrikanske filosofier.

When I began to read,

Da jeg begynte å lese,

I gravitated towards the works of black intellectuals

ble jeg trukket til verkene fra svarte intellektuelle

like Steve Biko and Frantz Fanon,

som Steve Biko og Frantz Fanon,

who tackled complex ideas

som mestret komplekse ideer

like decolonization and black consciousness.

som dekolonisering og svart bevissthet.

And when I thought, at 14, that I had digested these grand ideas,

Og da jeg mente, da jeg var 14, å ha fordøyd disse storslagne idéer,

I moved on to the speeches of iconic African statesmen

gikk jeg videre til talene fra ikoniske afrikanske statsmenn

som Burkina Fasos Thomas Sankara

like Burkina Faso's Thomas Sankara

og Kongos Patrice Lumumba.

and Congo's Patrice Lumumba.

I read every piece of African fiction that I could get my hands on.

Jeg leste hvert verk av afrikansk fiksjon som jeg kunne få fatt i.

So when Twitter came,

Og da Twitter kom,

I hopped on with the enthusiasm of a teenage girl

sprang jeg ombord med begeistringen til en tenåringsjente

whose friends are super, super bored of hearing about all this random stuff.

hvis venner synes det er håpløst kjedelig med all dette sammenskrapte stoffet.

The year was 2011

Vi skrev året 2011

and all over southern Africa and the whole continent,

og over hele det sørlige Afrika og over hele kontinentet,

affordable data packages for smartphones and Internet surfing

ble betalbare datamengder for smartphones og internettsurfing

became much easier to get.

mye lettere å få tak i.

So my generation, we were sending messages to each other on this platform

Min generasjon begynte å sende beskjeder til hverandre på denne plattformen

that just needed 140 characters and a little bit of creativity.

som trengte bare 140 tegn og en smule kreativitet.

On long commutes to work,

På lange turer til og fra jobb,

in lectures that some of us should have been paying attention to,

under forelesninger som noen av oss burde ha vært oppmerksomme på,

on our lunch breaks,

under lunsjpausene våre,

we would communicate as much as we could

kunne vi kommunisere så mye vi klarte

om hva det betydde i hverdagen å være ung og afrikansk.

about the everyday realities of being young and African.

But of course, this luxury was not available to everybody.

Men denne luksusen var selvfølgelig ikke tilgjengelig for alle.

So this meant that if you were a teenage girl in Botswana

Og det betydde at, hvis du var en tenåringsjente i Botswana,

og du ville ha litt moro på internett,

and you wanted to have fun on the Internet,

one, you had to tweet in English.

måtte du for det første tvitre på engelsk.

Two, you had to follow more than just the three other people you knew online.

For det andre måtte du følge flere enn de tre andre du kjente online fra før.

You had to follow South Africans, Zimbabweans, Ghanaians, Nigerians.

Du måtte følge sørafrikanere, zimbabwere, ghanesere, nigerianere.

And suddenly, your whole world opened up.

Og plutselig åpnet hele verden din seg.

And my whole world did open up.

Og min hele verden åpnet seg faktisk.

I followed vibrant Africans who were travelling around the continent,

Jeg fulgte rastløse afrikanere som reiste rundt gjennom kontinentet,

taking pictures of themselves

som tok bilder av seg selv

and posting them under the hashtag #myafrica.

og publiserte dem under hashtaggen #myafrica.

Because at that time,

For, på det tidspunktet,

if you were to search Africa on Twitter or on Google

hvis du søkte "Afrika" på Twitter eller på Google

or any kind of social media,

eller på hvilken som helst sosiale media,

you would think that the entire continent was just pictures of animals

ville du tro at hele kontinentet var bare bilder av ville dyr

og hvite menn som drikker cocktails i hoteller.

and white guys drinking cocktails in hotel resorts.

(Laughter)

(Latter)

But Africans were using this platform

Men afrikanere brukte denn plattformen

to take some kind of ownership of the tourism sectors.

for så å si erobre turisme-industrien.

It was Africans taking selfies on the beaches of Nigeria.

Det var afrikanere som tok selfies på strendene i Nigeria.

It was Africans in cocktail bars in Nairobi.

Det var afrikanere i cocktailbarene i Nairobi.

Og det var de samme afrikanere som jeg begynte å møte

And these were the same Africans that I began to meet

in my own travels around the continent.

på mine egne rundreiser på kontinentet.

Vi diskuterte afrikansk litteratur, politikk, økonomisk politikk.

We would discuss African literature, politics, economic policy.

Men så godt som alltid, hver eneste gang,

But almost invariably, every single time,

kom vi til å diskutere Twitter.

we would end up discussing Twitter.

Og da jeg ble klar over hva dette var.

And that's when I realized what this was.

Vi befant oss midt oppi noe oppsiktsvekkende,

We were standing in the middle of something amazing,

because for the first time ever

for første gang noensinne

young Africans could discuss the future of our continent in real time,

kunne unge afrikanere diskutere vår kontinents fremtid i sanntid,

without the restriction of borders, finances and watchful governments.

uten begrensninger fra grenser, økonomi og overvåkende regjeringer.

Because the little known truth is

For den lite kjente sannheten er

many Africans know a lot less about other African countries

at mange afrikanere vet mye mindre om andre afrikanske land

than some Westerners might know about Africa as a whole.

enn noen vestlige muligens vet om Afrika som helhet.

Dette skjer ved tilfeldighet,

This is by accident,

but sometimes, it's by design.

men noen ganger skjer det med vilje.

For example, in apartheid South Africa,

For eksempel, i apartheids Sør-Afrika

black South Africans were constantly being bombarded

ble svarte sørafrikanere stadig vekk bombardert

with this message that any country ruled by black people

med budskapet at ethvert land som ble styrt av svarte mennesker

was destined for failure.

var dømt til å mislykkes.

And this was done to convince them

Og dette ble gjort for å overbevise dem

at de hadde det mye bedre under den hvite undertrykkelsen

that they were much better off under crushing white rule

than they were living in a black and free nation.

enn de ville kunne leve i et svart, fritt land.

Add to that Africa's colonial, archaic education system,

Det, sammen med Afrikas koloniale, foreldete utdanningssystem,

which has been unthinkingly carried over from the 1920s --

som uten ettertanke hadde fått leve videre siden 1920-tallet --

and at the age of 15, I could name all the various causes

og i en alder av 15 kunne jeg nevne alle forskjellige grunnene

of the wars that had happened in Europe in the past 200 years,

for krigene som hadde funnet sted i Europa i de siste 200 år,

but I couldn't name the president of my neighboring country.

Men jeg visste ikke hvem som var president i mitt naboland.

And to me, this doesn't make any sense

For meg gir dette ingen mening

because whether we like it or not,

for, om vi liker det eller ikke,

the fates of African people are deeply intertwined.

afrikanske menneskers skjebner henger alle sammen.

When disaster hits, when turmoil hits,

Når uhellet er ute, når kaos rår,

we share the consequences.

deler vi på følgene.

When Burundians flee political turmoil,

Når burundiere flykter fra politisk uro,

they go to us,

kommer de til oss,

to other African countries.

til andre afrikanske land.

Africa has six of the world's largest refugee centers.

Afrika har seks av verdens største flyktningeleire.

What was once a Burundian problem

Det som var en gang et burundisk problem

blir til et afrikansk problem.

becomes an African problem.

Sudanesiske problemer finnes ikke

So to me, there are no Sudanese problems

or South African problems or Kenyan problems,

eller sørafrikanske problemer eller kenyanske,

bare afrikanske problemer

only African problems

because eventually, we share the turmoil.

for til slutt deler vi på uroen.

So if we share the problems,

Altså, hvis vi deler på problemene,

why aren't we doing a better job of sharing the successes?

hvorfor gjør vi ikke mer ut av å dele på suksessene?

How can we do that?

Hvordan kan vi klare det?

Well, in the long term,

Vel, på lengre sikt,

we can shoot towards increasing inter-African trade,

kan vi rette oss mot å øke inter-afrikansk handel,

removing borders and putting pressure on leaders

å fjerne grenser og å tvinge våre ledere

å oppfylle de regionale avtalene som de allerede har skrevet under.

to fulfill regional agreements they've already signed.

But I think that the biggest way for Africa to share its successes

Men jeg tror den beste veien for Afrika til å dele på sine suksesser

is to foster something I like to call social Pan-Africanism.

er å dyrke noe som jeg kaller for sosial panafrikanisme.

Now, political Pan-Africanism already exists,

Politisk panafrikanisme finnes allerede,

so I'm not inventing anything totally new here.

altså er det ikke noe helt nytt jeg oppfinner her.

But political Pan-Africanism

Men politisk panafrikanisme

is usually the African unity of the political elite.

pleier å være den afrikanske enhet for den politiske eliten.

And who does that benefit?

Og hvem nytter det for?

Well, African leaders, almost exclusively.

Nesten utelukkende for afrikanske ledere.

No, what I'm talking about

Nei, det jeg mener

is the Pan-Africanism of the ordinary African.

er panafrikanismen for den gjengse afrikaner.

Young Africans like me,

Unge afrikanere som meg selv,

we are bursting with creative energy,

vi bobler med kreativ energi,

with innovative ideas.

med innovative ideer.

But with bad governance and shaky institutions,

Men med dårlig styresett og ustabile institusjoner

all of this potential could go to waste.

kan hele dette potensiale gå til spills.

On a continent where more than a handful of leaders

I et kontinent hvor mer enn en håndfull ledere

har sittet ved makten lengre

have been in power longer

than the majority of the populations has been alive,

enn flertallet av befolkningen har vært i live,

we are in desperate need of something new,

trenger vi alle sårt noe nytt,

something that works.

noe som funker.

Og jeg tror den tingen er sosial panafrikanisme.

And I think that thing is social Pan-Africanism.

My dream is that young Africans

Min drøm er at unge afrikanere

stop allowing borders and circumstance to suffocate our innovation.

ikke lenger vil tillate at grenser og omstendigheter kveler innovasjonen vår.

My dream is that when a young African comes up with something brilliant,

Min drøm er at når en ung afrikaner kommer med noe som er genialt,

they don't say, "Well, this wouldn't work in my country,"

han da ikke sier, "Vel, dettte vil ikke la seg gjøre i mitt land,"

og så gi opp.

and then give up.

My dream is that young Africans begin to realize

Min drøm er at unge afrikanere begynner å innse

that the entire continent is our canvas, is our home.

at hele kontinentet er vårt lerret, er vårt hjem.

Using the Internet, we can begin to think collaboratively,

Ved å bruke internett, kan vi begynne å tenke samarbeid,

we can begin to innovate together.

vi kan begynne å innovere sammen.

In Africa, we say, "If you want to go fast, you go alone,

I Afrika pleier vi å si, "Hvis du vil gå fort, gå alene,

but if you want to go far, you go together."

men hvis du vil gå langt, gå sammen med noen."

And I believe that social Pan-Africanism is how we can go far together.

Og jeg tror at sosial panafrikanisme er måten vi sammen kan gå langt på.

And this is already happening.

Og dette finner allerede sted.

Access to these online networks has given young Africans

Tilgang til disse online nettverkene har gitt unge afrikanere

something we've always had to violently take: a voice.

noe vi hittil altid måtte ta med vold: en stemme.

We now have a platform.

Nå har vi en plattform.

Before now, if you wanted to hear from the youth in Africa,

Inntil nylig, hvis du ønsket å høre fra ungdommen i Afrika,

you waited for the 65-year-old minister of youth --

ventet du på at den 65-årige Minister for Ungdom --

(Laughter)

(Latter)

to wake up in the morning,

våknet om morgenen,

take his heartburn medication

tok sin fordøyelsesmedisin

and then tell you the plans he has for your generation

og fortelle deg om planene han har for din generasjon

in 20 years time.

om 20 år.

Before now, if you wanted to be heard by your possibly tyrannical government,

Inntil nylig, hvis du ønsket å bli hørt av din muligens tyranniske regjering,

you were pushed to protest, suffer the consequences

hadde du som eneste valg å protestere, lide under følgene av det

and have your fingers crossed

og krysse fingrene

that some Western paper somewhere might make someone care.

for at en avis i Vesten et sted kunne få noen til å bry seg.

But now we have opportunities to back each other up

Men nå har vi muligheten for å støtte opp om hverandre

in ways we never could before.

på måter vi aldri kunne før.

We support South African students

Vi støtter sørafrikanske studenter

who are marching against ridiculously high tertiary fees.

som protesterer mot latterlig høye studieavgifter.

Vi støtter zimbabwiske kvinner som marsjerer opp mot parlamentet.

We support Zimbabwean women who are marching to parliament.

We support Angolan journalists who are being illegally detained.

Vi støtter angolesiske journalister som holdes fengslet illegalt.

For the first time ever,

For første gang noensinne

African pain and African aspiration

kan afrikansk smerte og afrikansk håp

has the ability to be witnessed

bli sett og opplevd

by those who can empathize with it the most:

av de som best kan identifisere seg med dem:

andre afrikanere.

other Africans.

I believe that with a social Pan-Africanist thinking

Jeg tror at med et sosialt panafrikansk tankesett

and using the Internet as a tool,

og ved å bruke internett som et redskap,

we can begin to rescue each other,

kan vi begynne å berge hverandre,

and ultimately, to rescue ourselves.

og, til syvende og sist, berge oss selv.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)