The Exhilarating Peace of Freediving | Guillaume Néry | TED Talks

Translator: Astrid Kristoffersen Reviewer: Marleen Laschet

(Video) Announcer: 10 seconds.

10 sekunder.

Fem, fire, tre, to, en.

Five, four, three, two, one.

Official top.

Fra toppen.

En, to, tre, fire, fem,

Plus one, two, three, four, five

seks, sju, åtte, ni, ti.

six, seven, eight, nine, ten.

Guillaume Néry, Frankrike.

Guillaume Néry, France.

Constant weight, 123 meters,

Konstant vekt, 123 meter,

three minutes and 25 seconds.

tre minutter og 25 sekunder.

Forsøk på landsrekord.

National record attempt.

70 meters.

70 meter

[123 meter]

[123 meters]

(Applause)

Guillaume Néry! Landsrekord!

(Video) Judge: White card. Guillaume Néry! National record!

Applaus

Guillaume Néry: Thank you.

Takk.

(Applause)

Thank you very much, thanks for the warm welcome.

Tusen takk for mottakelsen.

That dive you just watched is a journey --

Dykketuren dere nettopp så, det er en reise.

a journey between two breaths.

En reise mellom to innpust.

A journey that takes place between two breaths --

En reise som starter mellom to innpust,

the last one before diving into the water,

mellom det siste innpustet, før jeg går under vann,

and the first one, coming back to the surface.

og det første, når jeg er oppe igjen.

That dive is a journey to the very limits of human possibility,

Denne dykketuren

er en reise

til grensen for hva som er mulig

a journey into the unknown.

En reise til det ukjente.

Men det er også, og kanskje mest det, en reise i det indre.

But it's also, and above all, an inner journey,

where a number of things happen,

Hvor det skjer en rekke ting,

det være seg fysiologiske eller mentale.

physiologically as well as mentally.

And that's why I'm here today,

Og det er derfor jeg er her i dag,

to share my journey with you and to take you along with me.

for å dele denne reisen med dere.

Vi starter med det siste innpustet.

So, we start with the last breath.

(Breathing in)

(Puster inn)

(Puster ut)

(Breathing out)

Dere ser at jeg puster sakte,

As you noticed, that last breath in is slow, deep and intense.

jeg puster dypt og intenst.

It ends with a special technique called the carp,

Jeg avslutter med det vi kaller "karpen",

som gjør det mulig å lagre

which allows me to store one to two extra liters of air in my lungs

en til to liter ekstra med luft i lungene,

by compressing it.

ved å komprimere luften.

When I leave the surface, I have about 10 liters of air in my lungs.

Så går jeg under,

og jeg har omtrent ti liter med luft i lungene.

As soon as I leave the surface the first mechanism kicks in:

Jeg går under overflaten,

det første som skjer, er følgende:

the diving reflex.

Dykkerrefleks.

The first thing the diving reflex does is make your heart rate drop.

Det er først og fremst

hjerterytmen som synker.

My heart beat will drop from about 60-70 per minute

Jeg går fra 60 til 70 slag i minuttet,

to about 30-40 beats per minute

til 30-40 slag i minuttet,

in a matter of seconds; almost immediately.

bare på noen sekunder, nesten øyeblikkelig.

Det neste som skjer - nedsatt blodgjennomstrømning

Next, the diving reflex causes peripheral vasoconstriction,

det vil si at blodet trekker seg tilbake

which means that the blood flow will leave the body's extremities

fra kroppens ytre punkter,

to feed the most important organs:

for å heller forsyne de vitale organene -

the lungs, the heart and the brain.

lungene, hjertet og hjernen.

This mechanism is innate.

Det er en naturlig mekanisme.

Det skjer automatisk.

I cannot control it.

Hvis du selv går uti vannet, selv om du aldri før har gjort det -

If you go underwater, even if you've never done it before,

you'll experience the exact same effects.

kommer du til å merke at det samme skjer.

All human beings share this characteristic.

Alle mennesker deler vi denne egenskapen.

And what's extraordinary

Det som er fascinerende,

er at vi har dette til felles med sjøpattedyrene.

is that we share this instinct with marine mammals --

all marine mammals: dolphins, whales, sea lions, etc.

Alle sjøpattedyr: delfiner, hvaler, sjøløver osv.

When they dive deep into the ocean, these mechanisms become activated,

Når de dykker og synker nedi dypet,

skjer den samme mekanismen,

but to a greater extent.

bare mye sterkere,

And, of course, it works much better for them.

og det fungerer så klart mye bedre for dem enn for oss.

It's absolutely fascinating.

Det er utrolig fascinerende:

Right as I leave the surface,

Idet jeg dykker gir naturen meg en håndsrekning,

nature gives me a push in the right direction,

som gir meg mer trygghet.

allowing me to descend with confidence.

So as I dive deeper into the blue,

Jeg synker nedi dypet,

the pressure slowly starts to squeeze my lungs.

jeg kjenner trykket forsiktig i lungene,

og siden det er luften i lungene som gjør at jeg flyter,

And since it's the amount of air in my lungs that makes me float,

the farther down I go, the more pressure there is on my lungs,

jo mer jeg synker, jo mer klemmer trykket på.

Jo mindre luft, desto mer synker kroppen.

the less air they contain and the easier it is for my body to fall.

På et visst tidspunkt, på 35 eller 40 meters dyp,

And at one point, around 35 or 40 meters down,

trenger jeg ikke padle med føttene lenger,

I don't even need to swim.

My body is dense and heavy enough to fall into the depths by itself,

kroppen tung nok, tett nok,

til å synke videre nedover.

and I enter what's called the free fall phase.

Så kommer det man kaller "fritt fall"-fasen.

The free fall phase is the best part of the dive.

Det er det beste øyeblikket på veien ned.

It's the reason I still dive.

Det er grunnen til at jeg fortsetter å dykke.

Because it feels like you're being pulled down

Fordi man trekkes mot bunnen

and you don't need to do anything.

og trenger ikke gjøre noen ting.

Slik synker jeg fra 35 til 123 meter, uten å bevege meg.

I can go from 35 meters to 123 meters without making a single movement.

Jeg lar meg fange av dypet, det føles som jeg flyr under vann.

I let myself be pulled by the depths,

and it feels like I'm flying underwater.

It's truly an amazing feeling -- an extraordinary feeling of freedom.

Følelsen er helt fantastisk,

en frihetsfølelse utenom det vanlige.

And so I slowly continue sliding to the bottom.

Så glir jeg sakte nedover.

40 meters down,

Jeg når 40 meter, 50 meter,

50 meters down,

and between 50 and 60 meters, a second physiological response kicks in.

og mellom 50 og 60 begynner andre periode:

My lungs reach residual volume,

lungene når residualvolumet.

Teoretisk sett er det det volumet av luft

below which they're not supposed to be compressed, in theory.

som er igjen i lungene etter maksimal utpust.

Da skjer det et "blood shift".

And this second response is called blood shift,

or "pulmonary erection" in French.

På fransk heter det "lungeereksjon".

Jeg foretrekker "blood shift".

I prefer "blood shift."

(Laughter)

So blood shift -- how does it work?

Så da bruker jeg det.

Hva er "blood shift"?

The capillaries in the lungs become engorged with blood --

Lungenes luftsekker fôres med blod,

på grunn av vanntrykket,

which is caused by the suction --

so the lungs can harden

for at de stives av,

and protect the whole chest cavity from being crushed.

og beskytte brystkassen fra å klappe sammen.

For å unngå at lungeoverflatene kollapser,

It prevents the two walls of the lungs from collapsing,

presser seg sammen, klapper sammen.

from sticking together and caving in.

Takket være dette fenomenet

Thanks to this phenomenon, which we also share with marine mammals,

som vi også har til felles med sjøpattedyr

I'm able to continue with my dive.

kan jeg fortsette dykketuren.

60, 70 meters down, I keep falling, faster and faster,

60 meter, 70 meter,

jeg fortsetter å synke, raskere og raskere,

because the pressure is crushing my body more and more.

jeg kjenner trykket klemme mer og mer,

Below 80 meters,

fra og med 80 meter

blir trykket virkelig mye sterkere,

the pressure becomes a lot stronger,

and I start to feel it physically.

jeg begynner å kjenne det godt fysisk.

I really start to feel the suffocation.

Jeg begynner å få kvelningsfornemmelser.

You can see what it looks like -- not pretty at all.

Dere vet hvordan det ser ut, ikke særlig vakkert!

Mellomgulvet er trukket inn,

The diaphragm is completely collapsed, the rib cage is squeezed in,

brystkassa vender innover,

and mentally, there is something going on as well.

psykisk skjer det et eller annet.

You may be thinking, "This doesn't look enjoyable.

Man merker det er ubehagelig,

"hva gjør jeg nå?"

How do you do it?"

If I relied on my earthly reflexes --

På land, rent instinktivt,

hva gjør man når man er under press,

what do we do above water when there's a problem?

og har vondt?

We resist, we go against it.

Man gjør motstand, man kjemper.

We fight.

Underwater, that doesn't work.

Det går ikke under vann.

If you try that underwater, you might tear your lungs,

Da risikerer man at lungene revner,

spit up blood, develop an edema

at man spytter blod, får vann i kroppen, så sier det stopp,

and you'll have to stop diving for a good amount of time.

ihvertfall for en viss tid.

So what you need to do, mentally, is to tell yourself

Så det man må gjøre, er å si til seg selv:

that nature and the elements are stronger than you.

naturen er sterkere,

sterkere enn meg,

And so I let the water crush me.

jeg lar vannet tynge.

I accept the pressure and go with it.

Jeg godtar dette trykket,

jeg finner meg i det.

At this point, my body receives this information,

Og akkurat da, når jeg sier dette til meg selv,

and my lungs start relaxing.

slapper lungene av, alt hviler,

I relinquish all control, and relax completely.

Jeg slipper fullstendig taket.

Jeg slapper fullstendig av.

The pressure starts crushing me, and it doesn't feel bad at all.

Trykket klemmer, men det er ikke ubehagelig.

I even feel like I'm in a cocoon, protected.

Det føles som om jeg ligger i en kokong,

,jeg føler meg beskyttet.

And the dive continues.

Dykketuren kan fortsette.

80, 85 meters down,

80 meter, 85 meter, 90 meter,

90,

100.

100 meter.

100 meters -- the magic number.

100 meter er et legendarisk tall.

I alle idretter er det det.

In every sport, it's a magic number.

For swimmers and athletes and also for us, free divers,

Svømming, friidrett, også for oss fridykkere

som driver med apnea, får tallet oss til å drømme.

it's a number everyone dreams of.

Everyone wishes one day to be able to get to 100 meters.

Alle ønsker, en gang, å kunne være på 100 meters dyp.

And it's a symbolic number for us,

Så det er et ganske symbolsk tall for oss

because in the 1970s, doctors and physiologists did their math,

fordi på 70-tallet sa leger og fysiologer,

som hadde regnet det ut, at 100 meter

and predicted that the human body would not be able to go below 100 meters.

var grensen for det menneskekroppen var i stand til å synke ned til.

Below that, they said, the human body would implode.

Dypere enn det vil kroppen briste.

And then the Frenchman, Jacques Mayol --

Franskmannen Jacques Mayol,

you all know him as the hero in "The Big Blue" --

som dere kjenner fra filmen "The Big Blue",

came along and dived down to 100 meters.

sprengte den grensen.

Han var på 100 meters dyp.

He even reached 105 meters.

Til og med 105 meter.

Han drev med No Limits-fridykking.

At that time, he was doing "no limits."

Han brukte en vekt for å synke raskt til bunns,

He'd use weights to descend faster and come back up with a balloon,

og steg opp igjen med en luftballong.

just like in the movie.

Today, we go down 200 meters in no limit free diving.

I dag går man helt til 200 meters dyp.

Selv går jeg til 123 meter, bare ved å bruke muskelstyrke.

I can do 123 meters by simply using muscle strength.

Og det er litt takket være Mayol,

And in a way, it's all thanks to him, because he challenged known facts,

for til tross for det han hørte var mulig,

and with a sweep of his hand, got rid of the theoretical beliefs

prøvde han,

til tross for teorien,

and all the mental limits that we like to impose on ourselves.

til tross for de mentale begrensningene,

He showed us that the human body has an infinite ability to adapt.

så viste han at kroppen har en uendelig tilpasningsevne.

So I carry on with my dive.

Jeg fortsetter å synke.

105, 110, 115,

105, 110, 115.

The bottom is getting closer.

bunnen nærmer seg.

120,

120 meter.

123 meters.

123 meter.

I'm at the bottom.

Jeg når bunnen.

And now, I'd like to ask you to join me and put yourself in my place.

Og nå vil jeg at du skal bli med.

Forestill deg at du er meg.

Close your eyes.

Lukk øynene.

Imagine you get to 123 meters.

Forestill deg at du når 123 meter.

The surface is far, far away.

Overflaten er langt, langt, langt borte.

You're alone.

Du er helt alene.

There's hardly any light.

Det er nesten bekmørkt.

It's cold --

Det er kaldt.

freezing cold.

Iskaldt.

The pressure is crushing you completely --

Trykket klemmer i lungene,

13 times stronger than on the surface.

13 ganger mer enn på overflaten.

Du tenker:

And I know what you're thinking:

"This is horrible.

"Så grusomt!

What the hell am I doing here?

Hvorfor i allle dager er jeg her?

Han må være spikk spenna gæern!"

He's insane."

But no.

Nei.

Det er ikke det jeg tenker når jeg er på bunnen.

That's not what I think when I'm down there.

When I'm at the bottom, I feel good.

På bunnen føler jeg meg bra.

I get this extraordinary feeling of well-being.

Jeg opplever en følelse av velvære.

Maybe it's because I've completely released all tensions

Kanskje fordi jeg er totalt avspent,

and let myself go.

fordi jeg har gitt slipp.

I feel great, without the need to breathe.

Jeg føler meg bra. Har ikke lyst til å puste.

Likevel innrømmer jeg at det er grunn til bekymring.

Although, you'd agree, I should be worried.

I feel like a tiny dot, a little drop of water,

Det føles som jeg er et lite punkt.

En liten vanndråpe som flyter i havet.

floating in the middle of the ocean.

And each time, I picture the same image.

Hver gang ser jeg det samme bildet.

[The Pale Blue Dot]

En "Pale Blue Dot". En lyseblå prikk.

It's that small dot the arrow is pointing to.

Den lille prikken som pilen peker på,

Do you know what it is?

vet dere hva det er ?

It's planet Earth.

Det er Jorden.

Planet Earth, photographed by the Voyager probe,

Bildet av planeten vår er tatt av romsonden Voyager,

tatt 4 milliarder kilometer unna,

from 4 billion kilometers away.

And it shows that our home is that small dot over there,

det viser at hjemmet vårt er det der,

den vesle prikken i midten av tomrommet.

floating in the middle of nothing.

That's how I feel

Det er litt sånn det føles når jeg er på 123 meters dyp.

when I'm at the bottom, at 123 meters.

I feel like a small dot,

Jeg føler meg som en liten prikk,

a speck of dust, stardust,

et støvkorn, et stjernestøv,

floating in the middle of the cosmos,

som flyter rundt i verdensrommet, i det store intet,

in the middle of nothing, in the immensity of space.

i uendeligheten.

It's a fascinating sensation,

Det er en fengslende følelse.

because when I look up, down, left, right, in front, behind,

Hvor enn jeg ser; opp, ned, til venstre, til høyre, foran og bak,

I see the same thing: the infinite deep blue.

ser jeg det samme; et uendelig, blått dyp.

Intet annet sted på jorda, kan du få den følelsen.

Nowhere else on Earth you can experience this --

Følelsen av å se det samme overalt.

looking all around you, and seeing the same thing.

It's extraordinary.

Det er helt spesielt.

And at that moment,

Og da oppstår det noe -

hver gang oppstår det en følelse -

I still get that feeling each time, building up inside of me --

the feeling of humility.

en følelse av ydmykhet.

Looking at this picture, I feel very humble --

Jeg føler ydmykhet når jeg ser bildet.

just like when I'm all the way down at the bottom --

Når jeg befinner meg på det dypet,

fordi jeg er ingenting.

because I'm nothing,

I'm a little speck of nothingness lost in all of time and space.

Jeg er ingenting i dette universet.

And it still is absolutely fascinating.

Og det er ganske fascinerende.

I decide to go back to the surface, because this is not where I belong.

Jeg bestemmer meg for å stige opp igjen, jeg er ikke der jeg hører hjemme.

I belong up there, on the surface.

Jeg hører hjemme ved overflaten.

So I start heading back up.

Jeg starter ferden tilbake.

På veien opp skjer det en brytning

I get something of a shock

at the very moment when I decide to go up.

fra og med når jeg bestemmer meg for å stige opp igjen.

First, because it takes a huge effort to tear yourself away from the bottom.

Først må man gjøre en gedigen innsats

for å løsrives fra bunnen,

It pulled you down on the way in,

fordi jeg sank mot bunnen.

Nødvendigvis fortsetter jeg å synke når jeg vil opp.

and will do the same on the way up.

You have to swim twice as hard.

Derfor må jeg padle hardere med beina.

Then, I'm hit with another phenomenon known as narcosis.

Jeg møter en annen utfordring: narkosen.

I don't know if you've heard of that.

Dere kjenner kanskje til det.

It's called nitrogen narcosis.

Det kalles dykkerrus.

It's something that happens to scuba divers,

Det skjer med og uten lufttilførsel.

but it can happen to free divers.

It's caused by nitrogen dissolving in the blood,

Det skjer fordi nitrogenet løses opp i blodet,

which causes confusion

og skaper trøbbel for

between the conscious and unconscious mind.

bevisstheten og det ubevisste.

Tankene strømmer på,

A flurry of thoughts goes spinning through your head.

hulter til bulter, de svinser omkring,

You can't control them, and you shouldn't try to --

jeg har ikke kontroll.

Man må ikke prøve å kontrollere dem.

you have to let it happen.

Man må bare være medgjørlig.

The more you try to control it, the harder it is to manage.

Ikke kontrollere.

Jo mer man prøver å kontrollere, jo vanskeligere blir det.

Then, a third thing happens:

Og så: trangen til å puste.

the desire to breathe.

Fordi jeg har ikke gjeller,

I'm not a fish, I'm a human being,

jeg er et menneske og trenger luft.

and the desire to breathe reminds me of that fact.

Around 60, 70 meters,

Rundt 60, 70 meter

you start to feel the need to breathe.

begynner jeg å merke trangen.

Med alt som skjer,

And with everything else that's going on,

kan det være lett å miste fotfestet

you can very easily lose your ground

and start to panic.

og få panikk.

When that happens, you think, "Where's the surface?

Og da tenker man:

"Hvor er overflaten? Jeg må puste nå."

I want to go up. I want to breathe now."

You should not do that.

Det er det siste man må tenke.

Never look up to the surface --

Man må aldri tenke på framtiden.

not with your eyes, or your mind.

You should never picture yourself up there.

Man må aldri se mot overflaten, verken med øynene eller i tankene.

You have to stay in the present.

Vær i nuet.

I look at the rope right in front of me, leading me back to the surface.

Jeg ser rett frem på linen.

Linen er det som forbinder meg med overflaten.

And I focus on that, on the present moment.

Jeg konsenterer meg om det, er her og nå.

Because if I think about the surface, I panic.

Forestiller jeg meg overflaten, får jeg panikk.

And if I panic, it's over.

Får jeg panikk, er det slutt.

Time goes faster this way.

Tiden går fortere.

And at 30 meters: deliverance.

30 meter, endelig fri, jeg er ikke lenger alene.

I'm not alone any more.

The safety divers, my guardian angels, join me.

Sikkerhetsdykkerne, mine skytsengler, blir med.

They leave the surface, we meet at 30 meters,

De treffer meg på 30 meters dyp.

and they escort me for the final few meters,

De ledsager meg de siste metrene,

where potential problems could arise.

der hvor det kan oppstå problemer.

Every time I see them, I think to myself,

Hver gang når jeg ser dem, tenker jeg:

"Det er takket være dere".

"It's thanks to you."

It's thanks to them, my team, that I'm here.

Takket være dem er jeg her, takket være laget mitt.

It brings back the sense of humility.

Nok et stikk av ydmykhet.

Without my team, without all the people around me,

Uten dem, uten laget, uten de rundt meg,

hadde eventyret på dypet vært umulig.

the adventure into the deep would be impossible.

A journey into the deep is above all a group effort.

Dypets eventyr skjer først og fremst med andre.

So I'm happy to finish my journey with them,

Så jeg er glad for å avslutte reisen med dem,

because I wouldn't be here if it weren't for them.

for det er takket være dem at jeg er her.

20 meter, 10 meter.

20 meters, 10 meters,

my lungs slowly return to their normal volume.

Jeg får følelse i lungene igjen,

Arkimedesloven trer i kraft, hjelper meg oppover.

Buoyancy pushes me up to the surface.

Five meters below the surface, I start to breathe out,

Fem meter før overflaten, begynner jeg å puste ut

so that as soon as I get to the surface all I do is breathe in.

for å bare kunne puste inn når jeg når overflaten.

And so I arrive at the surface.

Jeg kommer til overflaten.

(Breathing in)

(Innånding)

Air floods into my lungs.

Luften trekker ned i lungene.

It's like being born again, a relief.

Det er som å bli født på ny,

en befrielse.

It feels good.

For ja, så godt det er!

Though the journey was extraordinary,

Reisen er fantastisk,

I do need to feel those small oxygen molecules fueling my body.

men jeg trenger å kjenne de små oksygenmolekylene

som tilføres kroppen.

It's an extraordinary sensation, but at the same time it's traumatizing.

Det er en usedvanlig god følelse,

men samtidig litt traumatiserende.

It's a shock to the system, as you can you imagine.

Et sansesjokk.

Tenk, jeg går fra mørket til lyset.

I go from complete darkness to the light of day,

from the near-silence of the depths to the commotion up top.

Jeg går fra dypets stillhet til et brus av stemmer.

In terms of touch, I go from the soft, velvety feeling of the water,

Følesansen: jeg går fra det fløyelsaktige, myke,

og bløte vannet til luften som stryker meg lett over ansiktet.

to air rubbing across my face.

In terms of smell,

Smakssansen, luktesansen:

there is air rushing into my lungs.

Luften blir sugd inn i lungene.

And in return, my lungs open up.

Lungene utvider seg.

Halvannet minutt før var de sammenklemt,

They were completely squashed just 90 seconds ago,

and now, they've opened up again.

og nå kan de endelig utvide seg igjen.

So all of this affects quite a lot of things.

Alt dette snur opp ned på ting.

I need a few seconds to come back,

Etter noen sekunder kommer jeg tilbake til meg selv,

and to feel "all there" again.

for å være helt tilstede.

Men det må gå fort for dommerne sitter overfor meg

But that needs to happen quickly,

because the judges are there to verify my performance;

og skal godkjenne dykket.

I need to show them I'm in perfect physical condition.

Jeg må vise at jeg er i god, fysisk form.

You saw in the video, I was doing a so-called exit protocol.

Jeg gjør det man kaller utgangssjekk.

Once at the surface, I have 15 seconds to take off my nose clip,

Med en gang jeg går ut av vannet, har jeg 15 sekunder på å fjerne neseklypa,

give this signal and say (English) "I am OK."

på å gjøre dette tegnet,

på å si "I am OK".

Plus, you need to be bilingual.

De krever til og med at jeg er tospråklig!

(Laughter)

(Latter)

On top of everything --

Det er ikke så hyggelig etter alt jeg nettopp var gjennom!

that's not very nice.

Once the protocol is completed, the judges show me a white card,

Når sjekken er ferdig, holder dommerne opp det hvite kortet.

and that's when the joy starts.

Et voldsomt gledesutbrudd.

Endelig kan jeg virkelig nyte det jeg nettopp gjorde.

I can finally celebrate what has just happened.

So, the journey I've just described to you

Så denne reisen jeg nå har beskrevet,

is a more extreme version of free diving.

det er ekstremversjonen av apnea-dykking.

Luckily, it's far from just that.

Apnea, det er ikke bare dykking. Langt ifra.

For the past few years,

For tre år siden bestemte jeg meg for å vise en annen side ved apnea,

I've been trying to show another side of free diving,

for media snakker bare om

because the media mainly talks about competitions and records.

konkurranser og rekorder.

But free diving is more than just that.

Men apnea-dykking er mer enn det.

It's about being at ease in the water.

Det er å være komfortabel i vannet.

It's extremely beautiful, very poetic and artistic.

Det er utrolig estetisk, veldig poetisk og kunstnerisk.

Så partneren min og jeg bestemte oss

So my wife and I decided to film it

for å filme det, for å vise et annet perspektiv av apnea.

and try to show another side of it,

mostly to make people want to go into the water.

For å gi folk lyst til å utforske havet.

Nå skal jeg vise dere noen bilder.

Let me show you some images to finish my story.

Og jeg avslutter med det.

It's a mix of beautiful underwater photos.

Det er et lappeteppe av vakre undervannsbilder.

(Musikk)

(Music)

I'd like you to know that if one day you try to stop breathing,

For å vise dere at hvis dere prøver, en gang, å stoppe å puste,

you'll realize that when you stop breathing,

så vil dere innse at å stoppe å puste

you stop thinking, too.

er å stoppe å tenke.

Det er beroligende for sinnet.

It calms your mind.

Today, in the 21st century, we're under so much pressure.

For på 2000-tallet blir sinnet skikkelig satt på prøve.

Man overanstrenger seg hele tiden, tenker 10 000 tanker i timen.

Our minds are overworked, we think at a million miles an hour,

Man er konstant rastløs.

we're always stressed.

Å holde pusten over lenger tid

Being able to free dive lets you, just for a moment,

er å roe ned tankene.

relax your mind.

Holding your breath underwater

Å holde pusten i vannet

means giving yourself the chance to experience weightlessness.

gir en smak av vektløshet.

It means being underwater, floating,

Å være under vann, å flyte,

with your body completely relaxed, letting go of all your tensions.

total avslapping i hele kroppen,

total avspenning i hele kroppen.

This is our plight in the 21st century:

2000-tallets bakteppe er at vi har vondt i ryggen, i nakken, overalt

our backs hurt, our necks hurt, everything hurts,

fordi vi er konstant stresset og anspent.

because we're stressed and tense all the time.

But when you're in the water,

Men i vannet lar du deg flyte med

you let yourself float, as if you were in space.

som i verdensrommet.

Du er fullstendig avslappet.

You let yourself go completely.

It's an extraordinary feeling.

En fantastisk følelse.

Endelig er du på tomannshånd

You can finally get in touch with your body, mind and spirit.

med kroppen og sinnet ditt.

Everything feels better, all at once.

Helt rolig.

Learning how to free dive is also about learning to breathe correctly.

Å holde pusten

er å lære å puste bra.

We breathe with our first breath at birth, up until our last one.

Fra vi blir født, puster vi.

Breathing gives rhythm to our lives.

Det er pusten som legger rytmen for livet.

Learning how to breathe better is learning how to live better.

Å lære å puste bedre er å lære å leve bedre.

Holding your breath in the sea, not necessarily at 100 meters,

Å holde pusten i havet, selv om du ikke er på 100 meters dyp,

but maybe at two or three,

men på 2 eller 3 meters dyp, med maske og svømmeføtter,

putting on your goggles, a pair of flippers,

det er å se en annen verden,

means you can go see another world,

et annet univers, helt eventyrlig.

another universe, completely magical.

Du oppdager småfisk, alger, havets flora og fauna.

You can see little fish, seaweed, the flora and fauna,

you can watch it all discreetly,

Du observerer det i all beskjedenhet.

sliding underwater, looking around, and coming back to the surface,

Du glir under vann, ser deg rundt, kommer opp til overflaten,

leaving no trace.

legger ingen spor igjen etter deg.

It's an amazing feeling to become one with nature like that.

Det føles helt fantastisk,

du hører sammen med naturen.

And if I may say one more thing,

Det siste jeg vil si, er at

holding your breath, being in the water, finding this underwater world --

når du holder pusten, når du er under vann,

kommer du i kontakt med livet i havet.

it's all about connecting with yourself.

You heard me talk a lot about the body's memory

I dette foredraget

har jeg snakket om kroppens hukommelse som går

that dates back millions of years, to our marine origins.

millioner av år tilbake i tid til livets opprinnelse i havet.

The day you get back into the water,

Når du en gang i framtiden dykker i havet,

when you hold your breath for a few seconds,

og holder pusten, om så bare i noen sekunder,

you will reconnect with those origins.

kommer du i kontakt med livets begynnelse.

Jeg garanterer

And I guarantee

it's absolute magic.

at det er helt magisk.

Oppfordrer dere til å prøve.

I encourage you to try it out.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)