Jeff Hawkins: How brain science will change computing

Translator: Steve K. Sporøy Reviewer: Pål André Grimstad Worren

I do two things:

Jeg gjør to ting. Jeg designer mobile datamaskiner og jeg studerer hjerner.

I design mobile computers and I study brains.

Today's talk is about brains and -- (Audience member cheers)

Og i dag skal jeg prate om hjerner og,

Yay! I have a brain fan out there.

hei, det er en hjernefan her.

(Laughter)

(Latter)

Jeg skal, om jeg kan få mitt første lysbilde opp her...

If I could have my first slide,

du vil se tittelen på mitt foredrag og mine to tilknytninger.

you'll see the title of my talk and my two affiliations.

So what I'm going to talk about is why we don't have a good brain theory,

Så, det jeg skal prate om er hvorfor vi ikke har en god teori om hvordan hjernen virker,

why it is important that we should develop one

hvorfor det er viktig at vi bør utvikle en og hvordan vi kan gjøre det.

and what we can do about it.

I'll try to do all that in 20 minutes.

Og jeg skal prøve å fortelle alt dette på 20 minutter. Jeg har to tilknytninger.

I have two affiliations.

Most of you know me from my Palm and Handspring days,

De fleste av dere kjenner meg fra mine Palm Pilot- og Handspringdager,

but I also run a nonprofit scientific research institute

men jeg driver også en ideell organisasjon, et vitenskaplig forskningsinstitutt

called the Redwood Neuroscience Institute in Menlo Park.

kalt Redwood Nevrovitenskaplige institutt i Menlo Park,

We study theoretical neuroscience and how the neocortex works.

og vi studerer teoretisk nevrovitenskap,

og vi studerer hvordan hjernebarken fungerer.

I'm going to talk all about that.

Jeg kommer bare til å prate om det.

I have one slide on my other life, the computer life,

Jeg har bare ett lysbilde om mitt andre liv, datamaskinlivet, og det er det lysbildet dere ser her.

and that's this slide here.

These are some of the products I've worked on over the last 20 years,

Dette er noen av produktene jeg har jobbet med i de siste 20 årene,

starting from the very original laptop

jeg startet med en av de aller første bærbare datamaskinene og notatblokk PC-er

to some of the first tablet computers

and so on, ending up most recently with the Treo,

også videre, og endte senest opp med Treo,

and we're continuing to do this.

og vi fortsetter å med å jobbe med dette.

I've done this because I believe mobile computing

Og jeg har gjort dette fordi jeg virkelig tror at bærbare datamaskiner

is the future of personal computing,

er fremtiden til personlige datamaskiner og jeg prøver å gjøre verden

and I'm trying to make the world a little bit better

bitte litt bedre ved å jobbe med disse tingene.

by working on these things.

But this was, I admit, all an accident.

Jeg må innrømme at dette faktisk var et uhell.

I really didn't want to do any of these products.

Jeg ville egentlig ikke jobbe med noen av disse produktene

Very early in my career

og tidlig i min karriere bestemte jeg meg for at

I decided I was not going to be in the computer industry.

jeg ikke skulle forbli i datamaskinindustrien.

Before that, I just have to tell you

Og før jeg forteller deg om det må jeg bare fortelle deg om

about this picture of Graffiti I picked off the web the other day.

dette lille bildet av graffiti som jeg fant på weben her om dagen.

I was looking for a picture for Graffiti that'll text input language.

Jeg leitet etter et bilde av graffiti,

I found a website dedicated to teachers who want to make script-writing things

og jeg fant en webside for lærere som vil lage slike,

du vet, slike som man skriver ting på og henger opp over krittavlen,

across the top of their blackboard,

and they had added Graffiti to it, and I'm sorry about that.

og de hadde dekorert disse med graffiti, og det er jeg lei meg for.

(Laughter)

(Latter)

So what happened was,

Så, det som skjedde var at, når jeg var ung og gikk ut av ingeniørskolen i

when I was young and got out of engineering school at Cornell in '79,

Cornell i 1979 bestemte jeg meg for å jobbe for Intel.

I went to work for Intel and was in the computer industry,

and three months into that, I fell in love with something else.

Jeg jobbet i datamaskinindustrien, og tre måneder senere

forelsket jeg meg i noe annet, og sa til meg selv: "Jeg gjorde feil karrierevalg",

I said, "I made the wrong career choice here,"

and I fell in love with brains.

og forelsket meg i hjerner.

This is not a real brain.

Dette er ikke en ekte hjerne. Dette er en strektegning av en hjerne.

This is a picture of one, a line drawing.

And I don't remember exactly how it happened,

Men jeg husker ikke helt hva som skjedde,

but I have one recollection, which was pretty strong in my mind.

men jeg har et minne som jeg husker godt.

In September of 1979,

I september 1979 kom magasinet Scientific American ut

Scientific American came out with a single-topic issue about the brain.

i en utgave som bare omhandlet hjerner. Og det var en veldig bra utgave.

It was one of their best issues ever.

Faktisk var det en av de beste utgavene noensinne. Og det handlet om hjerneceller

They talked about the neuron, development, disease, vision

og utvikling og sykdommer og visjoner og alt

and all the things you might want to know about brains.

du kan tenkes å lure på om hjerner. Det var virkelig imponerende.

It was really quite impressive.

One might've had the impression we knew a lot about brains.

Og man kan få inntrykk av at vi vet mye om hjernen.

But the last article in that issue was written by Francis Crick of DNA fame.

Men den siste artikkelen i denne utgaven var skrevet av Francis Crick, kjent for oppdagelsen av DNA.

Today is, I think, the 50th anniversary of the discovery of DNA.

Jeg tror forresten dagen i dag er 50 års dagen for oppdagelsen av DNA.

And he wrote a story basically saying, this is all well and good,

Og han skrev en historie hvor han hovedsaklig sa,

tja, dette er vel og bra. Men vet du hva?

but you know, we don't know diddly squat about brains,

Vi vet ikke noe som helst om hjerner

and no one has a clue how they work,

og ingen aner noe om hvordan disse fungerer,

so don't believe what anyone tells you.

så ikke tro på noe av det du blir fortalt.

This is a quote from that article, he says:

Dette er et sitat fra artikkelen. Han sa: "Hva som åpenbart mangler",

"What is conspicuously lacking" -- he's a very proper British gentleman --

han er en anstendig britisk herremann, "Hva som åpenbart mangler

"What is conspicuously lacking is a broad framework of ideas

er et bredt rammeverk som kan benyttes til å tolke ulike tilnærminger".

in which to interpret these different approaches."

I thought the word "framework" was great.

Jeg syntes at ordet rammeverk var genialt.

He didn't say we didn't have a theory.

Han sa ikke at vi ikke hadde en teori. Han sa at:

He says we don't even know how to begin to think about it.

vi ikke engang vet hvordan vi skal begynne å tenke på det --

vi har ikke engang et rammeverk.

We don't even have a framework.

Vi er i de preparadigme dagene, som Thomas Kuhn ville sagt.

We are in the pre-paradigm days, if you want to use Thomas Kuhn.

Også forelsket jeg meg i dette, og sa hør her,

So I fell in love with this.

I said, look: We have all this knowledge about brains -- how hard can it be?

vi har en masse kunnskap om hjerner. Hvor vanskelig kan det være?

It's something we can work on in my lifetime; I could make a difference.

Og her kan vi utrette noe i min livstid. Jeg følte jeg kunne gjøre en forskjell,

So I tried to get out of the computer business, into the brain business.

så jeg prøvde å komme ut av datamaskinindustrien og inn i hjernemiljøet.

First, I went to MIT, the AI lab was there.

Først gikk jeg til MIT, der fantes det ett kunstig intelligens-laboratorium,

I said, I want to build intelligent machines too,

og sa at jeg vil lage intelligente maskiner jeg også.

but I want to study how brains work first.

Men måten jeg vil gjøre det på er å studere hjerner først.

And they said, "Oh, you don't need to do that.

Og de sa, å, du trenger ikke å gjøre det.

You're just going to program computers, that's all.

Vi kommer bare til å programmere datamaskiner, det er det vi trenger å gjøre.

I said, you really ought to study brains.

Og jeg sa nei, det dere bør gjøre er å studere hjerner. De sa, å nei

They said, "No, you're wrong."

I said, "No, you're wrong," and I didn't get in.

du tar feil. Og jeg sa, nei, dere tar feil, også fikk jeg ikke innpass.

(Laughter)

(Latter)

I was a little disappointed -- pretty young --

Men jeg var litt skuffet -- nokså ung, men jeg returnerte

but I went back again a few years later,

et par år senere og denne gangen til California og gikk da til Berkeley.

this time in California, and I went to Berkeley.

Og sa, jeg vil gå inn fra den biologiske siden.

And I said, I'll go in from the biological side.

So I got in the PhD program in biophysics.

Så jeg kom inn -- i et doktogradsprogram i biofysikk, og jeg følte det var bra.

I was like, I'm studying brains now. Well, I want to study theory.

Jeg studerer hjerner nå og sa, vel, jeg vil studere teori.

They said, "You can't study theory about brains.

Og de sa, å nei, du kan ikke studere teori om hjerner.

You can't get funded for that.

Det er ikke noe man gjør. Du kan ikke få støtte til det.

And as a graduate student, you can't do that."

Og som uteksaminert, kan du ikke gjøre det. Så jeg sa, å søren.

So I said, oh my gosh.

I was depressed; I said, but I can make a difference in this field.

Jeg var veldig deprimert. Jeg sa, men jeg kan gjøre en forskjell på dette området.

Så det jeg gjorde var å returnere til datamaskinindustrien

I went back in the computer industry

and said, I'll have to work here for a while.

og sa, vel jeg må jobbe her en stund, jeg må ha noe å gjøre.

That's when I designed all those computer products.

Det var da jeg designet alle de datamaskinproduktene.

(Laughter)

(Latter)

I said, I want to do this for four years, make some money,

Og jeg sa, jeg vil gjøre dette i 4 år for å tjene litt penger,

I was having a family, and I would mature a bit,

jeg var i prosessen med å etablere familie, kanskje kunne jeg modnes litt,

and maybe the business of neuroscience would mature a bit.

og kanskje også nevrovitenskapen da hadde modnet litt.

Well, it took longer than four years. It's been about 16 years.

Vel, det tok litt mer enn 4 år. Det har gått omtrent 16 år.

But I'm doing it now, and I'm going to tell you about it.

Men jeg gjør det nå, og jeg skal fortelle dere om det.

So why should we have a good brain theory?

Så hvorfor trenger vi en god teori om hjernen?

Well, there's lots of reasons people do science.

Vel, det er flere grunner til at folk driver med vitenskap.

The most basic one is, people like to know things.

En av grunnene -- den mest grunnlegende -- er at mennesker liker å vite ting.

We're curious, and we go out and get knowledge.

Vi er nysgjerrige, og vi er sugne på å få kunnskap, ikke sant?

Why do we study ants? It's interesting.

Hvorfor studerer vi maur? Vel, det er interessant.

Maybe we'll learn something useful, but it's interesting and fascinating.

Kanskje lærer vi noe virkelig viktig om dem, men det er interessant og fasinerende.

But sometimes a science has other attributes

Men noen ganger har en vitenskap noe ved seg

which makes it really interesting.

som gjør det veldig, veldig interessant.

Sometimes a science will tell something about ourselves;

Noen ganger vil vitenskap fortelle oss noe om oss selv,

it'll tell us who we are.

den kan fortelle oss hvem vi er.

Evolution did this and Copernicus did this,

En sjelden gang - evolusjonen ga oss dette og Copernicus ga oss dette -

where we have a new understanding of who we are.

så får vi ny forståelse av hvem vi er.

And after all, we are our brains. My brain is talking to your brain.

Og vi er jo våre hjerner. Min hjerne prater til din hjerne.

Our bodies are hanging along for the ride,

Våre kropper henger med på turen, men min hjerne prater med din hjerne.

but my brain is talking to your brain.

And if we want to understand who we are and how we feel and perceive,

Og hvis vi vil forstå hvem vi er og hvordan vi føler og sanser

må vi faktisk forstå hva hjerner er.

we need to understand brains.

Another thing is sometimes science leads to big societal benefits, technologies,

En annen ting er at vitenskap noen ganger

leder oss til virkelig store samfunnsmessige fordeler og teknologier,

or businesses or whatever.

eller forretningsmuligheter, eller hva som enn kommer ut av det. Og dette

This is one, too, because when we understand how brains work,

er også et poeng, når vi forstår hvordan hjerner virker kommer vil til å kunne

we'll be able to build intelligent machines.

bygge intelligente maskiner, og dette tror jeg vil bli en god ting for verden,

That's a good thing on the whole,

with tremendous benefits to society,

og det kommer til å ha enorme fordeler for samfunnet

just like a fundamental technology.

på samme måte som fundamental teknologi gjorde.

So why don't we have a good theory of brains?

Så hvorfor skulle vi ikke ha en god teori om hjerner?

People have been working on it for 100 years.

Mennesker har jobbet med det i 100 år.

Let's first take a look at what normal science looks like.

Vel, la oss først ta en kikk på andre vitenskaplige retninger og se hva de har gjort de siste 100 år.

This is normal science.

Andre vitenskaplige retninger gjør som følger.

Normal science is a nice balance between theory and experimentalists.

Vanligvis arbeider disse i en god balanse mellom teorier og eksperimenter.

The theorist guy says, "I think this is what's going on,"

Så teoretikeren sier, jeg tror dette er det som skjer,

the experimentalist says, "You're wrong."

og de som eksperimenterer sier, nei du tar feil.

It goes back and forth, this works in physics, this in geology.

Og slik går det frem og tilbake.

Dette fungerer innen fysikken. Det fungerer innen geologien. Men hvis dette er slik vitenskaper normalt fungerer,

But if this is normal science, what does neuroscience look like?

hva med hjerneforskningen? Slik ser hjerneforskningen ut.

This is what neuroscience looks like.

Vi har et fjell av informasjon i form av anatomi, fysiologi og adferd.

We have this mountain of data,

which is anatomy, physiology and behavior.

You can't imagine how much detail we know about brains.

Du kan ikke fatte hvor mye detaljer vi vet om hjerner.

There were 28,000 people who went to the neuroscience conference this year,

Det var 28 000 mennesker på hjerneforskningskonferanse i år,

and every one of them is doing research in brains.

og alle disse forsker på hjerner.

A lot of data, but no theory.

En masse informasjon men ingen teori. En bitte liten boks på toppen her.

There's a little wimpy box on top there.

And theory has not played a role in any sort of grand way

Og teori har ikke spilt en rolle i noen stor grad innen hjerneforskning.

in the neurosciences.

And it's a real shame.

Og det er en skam. Hvordan skjedde dette egentlig?

Now, why has this come about?

If you ask neuroscientists why is this the state of affairs,

Om du spør en hjerneforsker, hvorfor er det slik?

first, they'll admit it.

De er de første til å innrømme at det er slik. Men hvis du spør vill de si,

But if you ask them, they say,

there's various reasons we don't have a good brain theory.

vel, det er ulike grunner til at vi ikke har en god teori om hjerner.

Some say we still don't have enough data,

Noen sier, vel vi har ikke nok informasjon,

we need more information, there's all these things we don't know.

vi trenger mer informasjon, det er så mye vi ikke vet.

Well, I just told you there's data coming out of your ears.

Vel, jeg fortalte akkurat at vi har så mye informasjon at det tyter ut av ørene.

We have so much information, we don't even know how to organize it.

Vi har så mye informasjon at vi ikke en vet hvordan vi skal begynne med å organisere den.

What good is more going to do?

Hvorfor skulle vi trenge mer?

Maybe we'll be lucky and discover some magic thing, but I don't think so.

Kanskje har vi flaks og oppdager en eller annen magisk faktor, men jeg tror ikke det kommer til å skje.

This is a symptom of the fact that we just don't have a theory.

Og dette er faktisk et symptom av at vi ikke har en teori.

We don't need more data, we need a good theory.

Vi trenger ikke mer data -- vi trenger en god teori.

Another one is sometimes people say,

I andre tilfeller sier noen at hjerner er så komplekse,

"Brains are so complex, it'll take another 50 years."

at det kommer til å ta ytterlige 50 år.

I even think Chris said something like this yesterday, something like,

Jeg tror faktisk til og med Chris sa noe sånt i går.

Jeg er ikke helt sikker på hva du sa Chris, men det var noe sånt,

it's one of the most complicated things in the universe.

vel, det er en av de mest kompliserte ting i universet. Det er faktisk ikke sant.

That's not true -- you're more complicated than your brain.

Du er mer komplisert enn din hjerne. Du har jo en hjerne.

You've got a brain.

Det er også sånn, selv om hjerner er komplekse, så er

And although the brain looks very complicated,

ting komplekse inntil vi forstår dem.

things look complicated until you understand them.

That's always been the case.

Det har alltid vært slik. Så alt vi kan si, vel,

So we can say, my neocortex, the part of the brain I'm interested in,

min hjernebark, som er den delen av hjernen jeg er interessert i, har 30 milliarder celler.

has 30 billion cells.

But, you know what? It's very, very regular.

Men vet du hva? Den er veldig regelmessig.

In fact, it looks like it's the same thing repeated over and over again.

Faktisk så ser det ut som om det samme prinsippet gjelder hele veien.

It's not as complex as it looks. That's not the issue.

Så den er ikke så kompleks som den ser ut. Det er ikke der problemet ligger.

Some people say, brains can't understand brains.

Noen sier at hjerner kan ikke forstå hjerner.

Very Zen-like. Woo.

Veldig Zen-aktig. Whow. Ikke sant.

(Laughter)

(Latter)

You know, it sounds good, but why? I mean, what's the point?

Det høres bra ut, men hvorfor? Jeg mener, hva er poenget?

It's just a bunch of cells. You understand your liver.

Det er jo bare en klase med celler. Du forstår jo hvordan leveren din fungerer.

It's got a lot of cells in it too, right?

Den har jo også en masse celler, ikke sant.

So, you know, I don't think there's anything to that.

Så, jeg tror ikke det er noe i det.

And finally, some people say,

Og den siste versjonen er at noen sier at, vel,

"I don't feel like a bunch of cells -- I'm conscious.

jeg føler meg ikke som en klase med celler, ikke sant. Jeg er bevisst.

I've got this experience, I'm in the world.

Jeg har denne følelsen av å eksistere i verden.

I can't be just a bunch of cells."

Så jeg kan ikke bare være en klase med celler.

Well, people used to believe there was a life force to be living,

Mennesker pleide å tro at det fantes en livskraft som opprettholdt livet

and we now know that's really not true at all.

men vi vet nå at det faktisk ikke er sant.

And there's really no evidence,

Og det er faktisk ingen form for bevis for noe sånt, vel, annet enn at folk

other than that people just disbelieve that cells can do what they do.

bare ikke kan tro at celler kan gjøre det de gjør.

So some people have fallen into the pit of metaphysical dualism,

Så om noen mennesker har falt i den metafysiske dualismefellen,

some really smart people, too, but we can reject all that.

noen virkelig smarte mennesker også, så kan vi bare avvise det.

(Laughter)

(Latter)

Nei, nå skal jeg fortelle dere noe annet,

No, there's something else,

something really fundamental, and it is:

og dette er virkelig fundamentalt, og det er:

another reason why we don't have a good brain theory

det finnes en annen grunn til at vi ikke har en god teori om hvordan hjernen fungerer,

is because we have an intuitive, strongly held but incorrect assumption

og det er fordi vi har en intuitiv og sterk,

men feil antakelse som har hindret oss i å se svaret.

that has prevented us from seeing the answer.

There's something we believe that just, it's obvious, but it's wrong.

Det noe vi tror er åpenbart, men som er feil.

Now, there's a history of this in science and before I tell you what it is,

Det er en historie om dette innen vitenskapen, men før jeg forteller om den,

I'll tell you about the history of it in science.

så skal jeg fortelle dere litt om vitenskapshistorie.

Look at other scientific revolutions --

Ser man på noen andre vitenskaplige revolusjoner,

the solar system, that's Copernicus,

og da snakker jeg om solsystemet og Copernicus,

Darwin's evolution, and tectonic plates, that's Wegener.

Darwins evolusjonsteori og Wegeners oppdagelse av tektoniske plater.

De har alle en masse til felles med vitenskap om hjernen.

They all have a lot in common with brain science.

First, they had a lot of unexplained data. A lot of it.

Først og fremst hadde de en masse uforklarlig data. En hel masse av det.

But it got more manageable once they had a theory.

Men det ble mer administrerbart når man fikk en teori.

The best minds were stumped -- really smart people.

De kloke hodene var veldig, veldig, smarte folk.

We're not smarter now than they were then;

Vi er ikke smartere nå enn de var da.

it just turns out it's really hard to think of things,

Det er bare sånn at det er virkelig vanskelig å komme på ting,

but once you've thought of them, it's easy to understand.

men når du kommer på noe, så er det på en måte lett å forstå det.

My daughters understood these three theories,

Mine døtre forsto det grunnleggende rammeverket i disse 3 teoriene

på det før de startet i barnehagen.

in their basic framework, in kindergarten.

It's not that hard -- here's the apple, here's the orange,

Og nå er det ikke vanskelig. Du vet den med, her er eplet og her er appelsinen,

the Earth goes around, that kind of stuff.

jorden går rundt og så videre.

Another thing is the answer was there all along,

Og til slutt en annen ting som var der hele tiden,

but we kind of ignored it because of this obvious thing.

men vi har liksom oversett den fordi den var så åpenbar, og det er poenget.

It was an intuitive, strongly held belief that was wrong.

Det var en så intuitiv og sterk tro, som var feil.

In the case of the solar system,

Som i tilfellet med solsystemet, ideen om at jorden roterte

the idea that the Earth is spinning,

the surface is going a thousand miles an hour,

og jordens overflate går rundt i to tusen kilometer i timen,

and it's going through the solar system at a million miles an hour --

og at jorden farer gjennom solsystemet i omtrent en halv million kilometer i timen.

this is lunacy; we all know the Earth isn't moving.

Dette er galskap. Vi vet alle at jorden ikke flytter seg.

Do you feel like you're moving a thousand miles an hour?

Føler du at du flytter deg i to tusen kilometer i timen?

Selvsagt ikke. Men om noen sa,

If you said Earth was spinning around in space and was huge --

vel, jorden spinner rundt i verdensrommet og er enormt stor

they would lock you up, that's what they did back then.

så ville de låst deg inne, og på den tiden så gjorde de også det.

(Latter)

So it was intuitive and obvious. Now, what about evolution?

Så det var intuitivt og åpenbart. Men hva med evolusjonen?

Evolution, same thing.

Det er det samme med evolusjonen. Vi fortalte våre barn det bibelen sa.

We taught our kids the Bible says God created all these species,

Gud skapte alle disse artene, katter er katter, hunder er hunder

cats are cats; dogs are dogs; people are people; plants are plants;

mennesker er mennesker, planter er plater og de endrer seg ikke.

they don't change.

Noah tok dem med i Arken i den rekkefølgen og bla bla bla. Og som du vet

Noah put them on the ark in that order, blah, blah.

The fact is, if you believe in evolution, we all have a common ancestor.

sannheten er, forutsatt at du tror på evolusjonen, at vi alle har en felles stamfar,

We all have a common ancestor with the plant in the lobby!

og at vi alle har felles opphav - med en plante i inngangspartiet.

This is what evolution tells us. And it's true. It's kind of unbelievable.

Det er det evolusjonen forteller oss. Og det er sant. Selv om det på en måte er utrolig.

And the same thing about tectonic plates.

Og det samme gjelder tektoniske plater.

All the mountains and the continents

Alle fjell og kontinenter flyter liksom rundt

are kind of floating around on top of the Earth.

på toppen av jorden? Det høres liksom utrolig ut.

It doesn't make any sense.

So what is the intuitive, but incorrect assumption,

Så hva er den intuitive men korrekte antakelse

that's kept us from understanding brains?

som har gjort at vi ikke forstår hjernen?

I'll tell you. It'll seem obvious that it's correct. That's the point.

Jeg skal fortelle deg det og det kommer til å høres åpenbart ut at det er korrekt,

og det er hele poenget ikke sant? Så skal jeg komme med et argument

Then I'll make an argument why you're incorrect on the other assumption.

om hvorfor du tar feil angående den antakelsen.

The intuitive but obvious thing is:

Den intuitive og åpenbare er at på en måte er intelligens

somehow, intelligence is defined by behavior;

definert av adferd,

we're intelligent because of how we do things

det som definerer oss som intelligente er måten vi gjør ting på

and how we behave intelligently.

og måten vi oppfører oss intelligent på, så skal jeg fortelle deg at du tar feil.

And I'm going to tell you that's wrong.

Intelligence is defined by prediction.

Faktum er at intelligens er definert av evnen til å forutse.

I'm going to work you through this in a few slides,

Jeg skal lede dere gjennom noen lysbilder her,

and give you an example of what this means.

for å presentere noen eksempler. Her er et system.

Here's a system.

Engineers and scientists like to look at systems like this.

Ingeniører liker å se på systemer på en måte. Forskere liker å se på det på en annen måte.

They say, we have a thing in a box. We have its inputs and outputs.

De sier, vel, vi har noe i en boks med innganger og utganger.

The AI people said, the thing in the box is a programmable computer,

Kunstig intelligens menneskene sier da at tingen i boksen er en programmerbar datamaskin

because it's equivalent to a brain.

fordi det blir tilsvarende en hjerne og vi forer den med inntrykk

We'll feed it some inputs and get it to do something, have some behavior.

og får den til å gjøre noe.

Og Alan Turning definerte Turing testen, som i korte trekk sier,

Alan Turing defined the Turing test, which essentially says,

vel, vi vet at noe er intelligent hvis det oppfører seg som et menneske.

we'll know if something's intelligent if it behaves identical to a human --

En slags adferdsmessig målestokk for hva intelligens er

a behavioral metric of what intelligence is

that has stuck in our minds for a long time.

og dette trodde vi på i lang tid.

Reality, though -- I call it real intelligence.

Men virkeligheten er en annen, jeg kaller den virkelig-intelligens.

Real intelligence is built on something else.

Virkelig-intelligens dreier seg om noe annet.

We experience the world through a sequence of patterns,

Vi erfarer verden gjennom en sekvens av mønstre som vi lagrer,

and we store them, and we recall them.

og vi husker disse. Og deretter gjenkaller vi disse og måler de opp

When we recall them, we match them up against reality,

mot virkeligheten og forutser da hva som kommer til å skje. Vi gjør det hele tiden.

and we're making predictions all the time.

It's an internal metric; there's an internal metric about us,

Det er en evig rundgang. Det er en evig rundgang der vi på en måte sier

saying, do we understand the world, am I making predictions, and so on.

forstår vi verden? Klarer jeg å forutse hva som skal skje? Og så videre.

You're all being intelligent now, but you're not doing anything.

Dere er alle intelligente for øyeblikket, men dere gjør ingenting.

Kanskje klør du deg eller piller deg i nesen.

Maybe you're scratching yourself, but you're not doing anything.

Jeg vet ikke, men du gjør ikke noe akkurat nå,

But you're being intelligent; you're understanding what I'm saying.

men du er intelligent, du forstår hva jeg sier.

Because you're intelligent and you speak English,

Fordi du er intelligent og snakker engelsk,

you know the word at the end of this

vet du hvilket ord som er på slutten av denne -- (stillhet)

setningen.

sentence.

The word came to you; you make these predictions all the time.

Ordet falt på plass og du forutser slik hele tiden.

What I'm saying is,

Og det jeg da sier er at,

the internal prediction is the output in the neocortex,

det man hele tiden forutser er signaler fra hjernebarken.

Og på en måte så leder det du forutser til intelligent adferd.

and somehow, prediction leads to intelligent behavior.

Here's how that happens:

Og slik virker det. La oss starte med en uintelligent hjerne.

Let's start with a non-intelligent brain.

Vi kan kalle det en uintelligent hjerne, en gammel hjerne,

I'll argue a non-intelligent brain, we'll call it an old brain.

And we'll say it's a non-mammal, like a reptile,

og vi sier det er fra noe som ikke er et pattedyr, som et reptil,

say, an alligator; we have an alligator.

så sier vi at det er en alligator. Vi tar for oss en alligator.

And the alligator has some very sophisticated senses.

Og en alligator har veldig sofistikerte sanser.

It's got good eyes and ears and touch senses and so on,

Den har gode øyne og ører og føler når noe kommer bort i den og så videre

a mouth and a nose.

har den en munn og en nese. Og den har veldig kompleks adferd.

It has very complex behavior.

It can run and hide. It has fears and emotions. It can eat you.

Den kan løpe og hjemme seg. Den har redsel og følelser. Og den kan spise deg.

It can attack. It can do all kinds of stuff.

Den kan angripe. Den kan gjøre en hel masse.

But we don't consider the alligator very intelligent,

Men vi betrakter ikke alligatoren som intelligent, i hvert fall ikke på menneskelig vis.

not in a human sort of way.

But it has all this complex behavior already.

Men den har en masse kompleks adferd.

Now in evolution, what happened?

Så, i evolusjonen, hva skjedde?

First thing that happened in evolution with mammals

Det første som skjedde med pattedyr i evolusjonen,

is we started to develop a thing called the neocortex.

var at vi begynte å utvikle det som kalles hjernebarken.

I'm going to represent the neocortex by this box on top of the old brain.

Og jeg skal lage en representasjon av hjernebarken her,

på toppen av gamle hjernen.

Neocortex means "new layer." It's a new layer on top of your brain.

Den nye kortex (hjernebarken) betyr nytt lag. Den er et nytt lag på toppen av hjernen.

It's the wrinkly thing on the top of your head

Om du ikke vet det så er det en skrukkete tingen helst øverst på hodet,

that got wrinkly because it got shoved in there and doesn't fit.

og den er skrukkete fordi den ble stappet inn og ikke helt passer.

(Laughter)

(Latter)

Literally, it's about the size of a table napkin

Det er faktisk sant. Den er egentlig på størrelse med en utbrettet serviett.

and doesn't fit, so it's wrinkly.

Og den passer ikke, så derfor blir den skrukkete. Se nå hvordan jeg tegner dette.

Now, look at how I've drawn this.

The old brain is still there.

Den gamle hjernen er fortsatt der. Du har fortsatt en alligatorhjerne.

You still have that alligator brain. You do. It's your emotional brain.

Du har det. Det er den hjernen som håndterer følelser.

It's all those gut reactions you have.

Den er alt det og alle magefølelser du har.

On top of it, we have this memory system called the neocortex.

Og på toppen av det har vi minnesystemet, som kalles hjernebarken.

And the memory system is sitting over the sensory part of the brain.

Og minnesystemet ligger over sansedelene i hjernen.

So as the sensory input comes in and feeds from the old brain,

Og når sanseimpulser kommer inn via den gamle hjernen

it also goes up into the neocortex.

går de altså opp til minnesystemet. Og hjernebarkens oppgave er bare å huske de.

And the neocortex is just memorizing.

It's sitting there saying, I'm going to memorize all the things going on:

Den ligger der og sier, ah, jeg skal huske alt som foregår,

where I've been, people I've seen, things I've heard, and so on.

hvor jeg har vært, mennesker jeg har sett, ting jeg har hørt og så videre.

And in the future, when it sees something similar to that again,

Og i fremtiden, når den ser noe den gjenkjenner,

in a similar environment, or the exact same environment,

i et tilsvarende miljø, eller i det samme miljøet,

it'll start playing it back: "Oh, I've been here before,"

så spilles minner av. Den starter å spille det av.

Å, jeg har vært her før. Og når du var der sist så

and when you were here before, this happened next.

så hendte dette. Det muliggjør at du kan forutse hva som komme til å skje.

It allows you to predict the future.

It literally feeds back the signals into your brain;

Det muliggjør at du, bokstavlig talt mater signaler tilbake til hjernen,

they'll let you see what's going to happen next,

og du kan da se hva som kommer til å skje,

will let you hear the word "sentence" before I said it.

og muliggjør at du kan høre ordet "setning" før jeg sa det.

And it's this feeding back into the old brain

Og det er denne matingen tilbake til gamle hjernen

that will allow you to make more intelligent decisions.

som gjør det mulig for deg å ta veldig intelligente avgjørelser.

This is the most important slide of my talk, so I'll dwell on it a little.

Dette er det viktigste lysbildet i hele foredraget mitt, så vi skal dvele litt ved det.

And all the time you say, "Oh, I can predict things,"

Også sier du hele tiden at, åh, jeg kan forutse ting.

so if you're a rat and you go through a maze, and you learn the maze,

Og hvis du er en rotte og går gjennom en labyrint, så lærer du deg labyrinten,

next time you're in one, you have the same behavior.

og neste gang du er i labyrinten gjør du det samme som sist,

But suddenly, you're smarter; you say, "I recognize this maze,

men plutselig er du blitt smartere

fordi du sier, åh, jeg kjenner denne labyrinten, jeg vet hvor jeg skal gå,

I know which way to go; I've been here before; I can envision the future."

jeg har vært her før, jeg kan se for meg hva som vil skje. Og det er det den gjør.

That's what it's doing.

This is true for all mammals --

Hos mennesker - faktisk gjelder det for alle pattedyr -

in humans, it got a lot worse.

det gjelder for alle pattedyr og hos mennesker utviklet det seg langt.

Humans actually developed the front of the neocortex,

Vi mennesker har faktisk også utviklet en fremre del

called the anterior part of the neocortex.

som kalles frontallappen. Og naturen gjorde et triks.

And nature did a little trick.

It copied the posterior, the back part, which is sensory,

den kopierte den bakre delen, som hører til sansene,

and put it in the front.

og plasserte kopien foran.

Humans uniquely have the same mechanism on the front,

Så mennesker er de eneste som har de samme mekanismer foran som bak,

but we use it for motor control.

men vi bruker dette til motorisk kontroll.

So we're now able to do very sophisticated motor planning, things like that.

Dermed har vi nå muligheten til å gjøre sofistikert motorikk og så videre.

I don't have time to explain, but to understand how a brain works,

Jeg har ikke tid til gå for dypt i dette, men hvis du vil forstå hvordan hjerner virker

you have to understand how the first part of the mammalian neocortex works,

må du forstå hvordan den første delen av pattedyrs hjernebark virker,

hvordan vi lagrer mønstre og forutser.

how it is we store patterns and make predictions.

Så la meg gi det et par eksempler hvor du forutser.

Let me give you a few examples of predictions.

I already said the word "sentence."

Jeg sa allerede ordet "setning". I musikk,

In music, if you've heard a song before,

hvis du har hvis du har hørt en sang tidligere, hvis du har hørt Jill sine sanger før,

when you hear it, the next note pops into your head already --

når hun synger dem så popper neste note inn i hodet ditt --

you anticipate it.

du forutser det etter hvert som det går fremover. Hvis det var et musikkalbum,

With an album, at the end of a song, the next song pops into your head.

ville neste sang, ved slutten av den pågående, starte i hodet.

It happens all the time, you make predictions.

Og dette skjer hele tiden. Du prøver å forutse hva som skal skje.

I have this thing called the "altered door" thought experiment.

Jeg har et tankeeksperiment som jeg kaller den modifiserte døren.

It says, you have a door at home;

Og tankeeksperimentet med den modifiserte døren er slik, du har en dør hjemme

when you're here, I'm changing it --

og når du er her endrer jeg den, jeg har en kar

I've got a guy back at your house right now, moving the door around,

ved huset ditt akkurat nå og han flytter døren rundt,

moving your doorknob over two inches.

og de kommer til flytte dørhåndtaket mer enn 5 centimeter.

When you go home tonight, you'll put your hand out, reach for the doorknob,

Og når du drar hjem senere i kveld, kommer du til å strekke frem hånden din

og du kommer til prøve å nå dørhåndtaket og merke at

notice it's in the wrong spot

det er på feil sted og du kommer til si, hva har skjedd?

and go, "Whoa, something happened."

It may take a second, but something happened.

Det kan ta et sekund for deg å finne det ut, men noe skjedde.

I can change your doorknob in other ways --

Jeg kunne endret dørhåndtaket på andre måter.

make it larger, smaller, change its brass to silver, make it a lever,

Jeg kunne gjort det større eller mindre, jeg kunne endret det fra messing til sølv,

jeg kunne gjort den til en spak. Jeg kunne endret døren, malt den,

I can change the door; put colors on, put windows in.

satt inn vinduer. Jeg kunne endret tusen ting med døren din,

I can change a thousand things about your door

og i løpet av de to sekundene det tar å åpne døren

and in the two seconds you take to open it,

ville du komme til å merke at noe var endret.

you'll notice something has changed.

Now, the engineering approach, the AI approach to this,

Så ingeniørtilnærmingen til dette, kunstig-intelligenstilnærmingen,

is to build a door database with all the door attributes.

vil være å lage en dørdatabase med alle dørattributter.

And as you go up to the door, we check them off one at time:

Og når du går opp til døren så sjekker man alle attributter en etter en.

door, door, color ...

Dør, dør, dør, du vet, farge, dere skjønner hva jeg mener.

We don't do that. Your brain doesn't do that.

Vi gjør ikke det. Din hjerne gjør ikke det.

Your brain is making constant predictions all the time

Det din hjerne gjør hele tiden er å prøve å forutse

about what will happen in your environment.

hva som skal skje i det miljøet du befinner deg.

As I put my hand on this table, I expect to feel it stop.

Når jeg legger hånden på bordet forventer jeg å føle at den stopper.

When I walk, every step, if I missed it by an eighth of an inch,

Når jeg går, for hvert steg jeg tar, om jeg tråkker feil med 5 centimeter

I'll know something has changed.

kommer jeg til å vite at noe er endret.

You're constantly making predictions about your environment.

Du prøver hele tiden å forutse hva som vil skje i det miljøet du befinner deg.

I'll talk about vision, briefly.

Jeg skal snakke om syn her om et øyeblikk. Dette er et bilde av en kvinne.

This is a picture of a woman.

When we look at people, our eyes saccade over two to three times a second.

Og når du ser på mennesker blir øynene dine fanget

og du ser over ansiktet to til tre ganger i sekundet.

We're not aware of it, but our eyes are always moving.

Du er ikke klar over det men øynene dine flytter seg hele tiden.

Og når du ser på ansiktet til noen

When we look at a face, we typically go from eye to eye to nose to mouth.

sveiper du fra øye til øye til øye så til nese og munn.

When your eye moves from eye to eye,

Så når ditt øye sveiper fra øye til øye,

if there was something else there like a nose,

om det var noe annet der enn en nese,

you'd see a nose where an eye is supposed to be and go, "Oh, shit!"

som at du så en nese der hvor øyet skulle vært

kom du til å si, å svarte, ikke sant --

(Laughter)

"There's something wrong about this person."

(Latter)

Det er noe galt med denne personen.

That's because you're making a prediction.

Og det er fordi du forutser hva som kan forventes.

It's not like you just look over and say, "What am I seeing? A nose? OK."

Det er ikke slik at du ser over og sier, hva ser jeg nå?

En nese, det er greit. Nei, du har forventninger til hva du skal se.

No, you have an expectation of what you're going to see.

(Latter)

Every single moment.

Hele tiden. Og til slutt la oss ta for oss hvordan vi tester intelligens.

And finally, let's think about how we test intelligence.

We test it by prediction: What is the next word in this ...?

Vi tester evnen til å forutse. Hva er neste ord i rekken? Og så videre.

This is to this as this is to this. What is the next number in this sentence?

Denne står til denne som denne står til denne. Hva er neste nummer i denne rekken?

Here's three visions of an object. What's the fourth one?

Her er tre forskjellige former.

Hva er den fjerde? Slik tester vi intelligens. Det handler om å forutse.

That's how we test it. It's all about prediction.

So what is the recipe for brain theory?

Så hva er resepten for å lage en hjerneteori?

First of all, we have to have the right framework.

Først av alt trenger vi å ha et rammeverk.

And the framework is a memory framework,

Og det rammeverket er et rammeverk for hukommelsen.

not a computational or behavior framework,

Ikke et rammeverk for kalkulering eller adferd. Men et rammeverk for hukommelse.

it's a memory framework.

How do you store and recall these sequences of patterns?

Hvordan lagrer og fremkaller du disse mønstrene? Det er spatio-temporære mønstre.

It's spatiotemporal patterns.

Then, if in that framework, you take a bunch of theoreticians --

Så med et slikt rammeverk, tar du en gjeng med teoretikere.

biologists generally are not good theoreticians.

Nå er ikke biologer generelt sett veldig gode teoretikere.

Det er selvfølgelig ikke alltid sant, men generelt sett, og historisk sett, er ikke teori biologiens sterkeste side.

Not always, but generally, there's not a good history of theory in biology.

I've found the best people to work with are physicists,

Så det jeg fant ut var at fysikere var de jeg fikk mest ut av å jobbe med,

engineers and mathematicians,

ingeniører og matematikere, som vanligvis tenker algoritmisk.

who tend to think algorithmically.

Then they have to learn the anatomy and the physiology.

Men da må de lære anatomi og i tillegg fysiologi.

You have to make these theories very realistic in anatomical terms.

Man må knytte disse teorier opp mot anatomisk terminologi.

Om noen forteller om sin teori om hvordan hjernen virker,

Anyone who tells you their theory about how the brain works

and doesn't tell you exactly how it's working

og ikke forteller deg akkurat hva som skjer i hjernen,

and how the wiring works --

og ikke forteller deg hvordan hjernen er "kablet", ja så har de ingen teori.

it's not a theory.

And that's what we do at the Redwood Neuroscience Institute.

Dette er det vi dette vi driver med på Redwood nevrovitenskaplige institutt.

I'd love to tell you we're making fantastic progress in this thing,

Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å fortelle om den fantastiske fremgangen vi har på området,

and I expect to be back on this stage sometime in the not too distant future,

og jeg forventer å komme tilbake på denne scenen,

kanskje om ikke så altfor lenge for å fortelle dere om det.

to tell you about it.

I'm really excited; this is not going to take 50 years.

Jeg er veldig begeistret. Dette kommer ikke til å ta ytterlige 50 år.

What will brain theory look like?

Så hvordan vil en hjerneteori se ut?

First of all, it's going to be about memory.

Først av alt, det kommer til å bli en teori om hukommelse.

Not like computer memory -- not at all like computer memory.

Ikke som en datamaskins minne. Ikke i det hele tatt som datamaskinminne.

It's very different.

Det er veldig, veldig forskjellig fra det. Og det er et minne av

It's a memory of very high-dimensional patterns,

mønstre med mange dimensjoner, tilsvarende som det du ser med øynene.

like the things that come from your eyes.

It's also memory of sequences:

Det er også et minne av sekvenser.

you cannot learn or recall anything outside of a sequence.

Du kan ikke lære eller gjenkalle noe som ikke er i form av en sekvens.

A song must be heard in sequence over time,

En sang må høres i sekvens over tid,

and you must play it back in sequence over time.

og du må avspille den i sekvens over tid.

And these sequences are auto-associatively recalled,

Og disse sekvensene blir auto-assosiativt gjenkalt, så hvis jeg ser noe,

so if I see something, I hear something, it reminds me of it,

hører noe, så minner dette meg om det og spiller automatisk dette av.

and it plays back automatically.

It's an automatic playback.

Det er en automatisk avspilling. Og hensikten er å forutse kommende inntrykk.

And prediction of future inputs is the desired output.

And as I said, the theory must be biologically accurate,

Og som sagt, teorien må være biologisk nøyaktig,

it must be testable and you must be able to build it.

den må være testbar, og det må være mulig å lage den.

If you don't build it, you don't understand it.

Hvis du ikke kan lage den så forstår du den ikke. Så, et lysbilde igjen.

One more slide.

What is this going to result in?

Så hva skal dette resultere i? Kommer vi virkelig til å lage intelligente maskiner?

Are we going to really build intelligent machines?

Absolutt. Og det kommer til å bli annerledes enn det folk tror.

Absolutely. And it's going to be different than people think.

Det er ikke tvil i min sjel om hvorvidt dette kommer til å skje.

No doubt that it's going to happen, in my mind.

First of all, we're going to build this stuff out of silicon.

Først av alt, det kommer det til å bli laget, i silikon.

The same techniques we use to build silicon computer memories,

Med den samme teknikken vi bruker for å lage datamaskinminne av silikon,

we can use here.

kan vi benytte i dette tilfellet.

But they're very different types of memories.

Men vi snakker om en helt annen type hukommelse.

And we'll attach these memories to sensors,

Og vi kommer til å koble denne hukommelsen til sensorer,

and the sensors will experience real-live, real-world data,

og disse sensorene vil erfare data fra virkeligheten i sanntid,

and learn about their environment.

og disse tingene kommer til å lære av sitt miljø.

Now, it's very unlikely the first things you'll see are like robots.

Det er veldig usannsynlig at det første du vil se på dette området er roboter.

Not that robots aren't useful; people can build robots.

Ikke at roboter er ubrukelige, og man kan lage roboter.

But the robotics part is the hardest part. That's old brain. That's really hard.

Men robotdelen er den vanskeligste delen. Da inngår gamlehjernen. Og den er kompleks.

The new brain is easier than the old brain.

Den nye hjernen (hjernebarken) er faktisk enklere enn gamle hjernen.

So first we'll do things that don't require a lot of robotics.

Så det første vi må gjøre er å få på plass det som ikke krever en masse robotteknikk.

So you're not going to see C-3PO.

Du kommer ikke til å se C-3PO (fra Star Wars).

You're going to see things more like intelligent cars

Du kommer til å se mer, tja, intelligente biler for eksempel

that really understand what traffic is, what driving is

som virkelig forstår hva trafikk er og hva kjøring er

and have learned that cars with the blinkers on for half a minute

og som har lært at de biler som kjører med blinklys på i mer enn 30 sekunder

probably aren't going to turn.

antakelig ikke kommer til å svinge, og så videre.

(Laughter)

(Latter)

We can also do intelligent security systems.

Vi kan også lage intelligente sikkerhetssystemer.

Anytime we're basically using our brain but not doing a lot of mechanics --

For så vidt hva som helst der vi benytter hjernen, men samtidig ikke gjør en hel masse.

those are the things that will happen first.

Det er dette som kommer til skje først.

But ultimately, the world's the limit.

Men til slutt kan vi ta for oss hva som helst i hele verden.

I don't know how this will turn out.

Jeg vet ikke hvordan det kommer til ende.

I know a lot of people who invented the microprocessor.

Jeg kjenner mange av de som oppfant mikroprosessoren

And if you talk to them,

og om du snakker med noen av disse, så visste de at de gjorde noe stort,

they knew what they were doing was really significant,

but they didn't really know what was going to happen.

men de så ikke konsekvensen av det de gjorde.

They couldn't anticipate cell phones and the Internet

De kunne ikke forutse mobiltelefoner og Internet og alt det.

and all this kind of stuff.

They just knew like, "We're going to build calculators

De visste bare at de, tja, de skulle lage kalkulatorer

and traffic-light controllers.

og trafikklyskontrollere. Men det ble stort.

But it's going to be big!"

In the same way, brain science and these memories

På samme måte kommer vitenskap om hjernen og hukommelse til å være

are going to be a very fundamental technology,

fundamental teknologi som kommer til å lede

and it will lead to unbelievable changes in the next 100 years.

til utrolige endringer i løpet av de neste 100 år.

And I'm most excited about how we're going to use them in science.

Og jeg er mest ivrig angående hvordan vi kan kommer til å bruke dette i vitenskapen.

So I think that's all my time -- I'm over,

Da tror jeg min tid er ute, jeg er ferdig, og kommer til å slutte mitt foredrag

and I'm going to end my talk right there.

akkurat nå.