Adventures of an interplanetary architect | Xavier De Kestelier

Translator: Monica Aase Reviewer: Marleen Laschet

I must have been about 12 years old

Jeg må ha vært rundt 12 år gammel

when my dad took me to an exhibition on space,

da min far tok meg med til en utstilling om verdensrommet,

not far from here, in Brussels.

ikke langt herfra, i Brussel.

And the year was about -- I think it was 1988,

Og året var rundt, jeg tror det var 1988,

so it was the end of the Cold War.

så mot slutten på den Kalde Krigen.

There was a bit of an upmanship going on between the Americans and the Russians

Det var en smule konkurranse på gang mellom amerikanerne og russerne

bringing bits to that exhibition.

som hadde med seg deler til den utstillingen.

NASA brought a big blow-up space shuttle,

NASA hadde et stort oppblåsbart romskip,

but the Russians, they brought a Mir space station.

men russerne hadde med seg en Mir romstasjon.

It was actually the training module,

Det var faktisk treningsmodulen,

and you could go inside and check it all out.

og man kunne gå inni og se hele innsiden.

It was the real thing --

Det var ekte saker

where the buttons were, where the wires were,

hvor knappene var, hvor ledningene var,

where the astronauts were eating, where they were working.

der astronautene spiste og der de jobbet.

And when I came home,

Og da jeg kom hjem,

the first thing I did, I started drawing spaceships.

det første jeg gjorde var å begynne å tegne romskip.

Now, these weren't science fiction spaceships, no.

Altså, disse var ikke science fiction romskip, nei.

They were actually technical drawings.

De var skikkelige tekniske tegninger.

They were cutaway sections

De var utdrag av seksjoner

of what kind of structure would be made out of,

av hva slags struktur det ville være lagt av,

where the wires were, where the screws were.

hvor ledningene var, hvor skruene var.

So fortunately, I didn't become a space engineer,

Så heldigvis ble jeg ikke en romingeniør,

but I did become an architect.

men jeg ble en arkitekt.

These are some of the projects that I've been involved with

Dette er noen av prosjektene jeg har vært involvert i

over the last decade and a half.

det siste femten år.

All these projects are quite different, quite different shapes,

Alle disse prosjektene er ganske forskjellige, ganske forskjellige former

and it is because they are built for different environments.

og der er fordi de er bygd for forskjellige miljø.

They have different constraints.

De har forskjellige begrensninger.

And I think design becomes really interesting

Jeg synes design blir veldig interessant

when you get really harsh constraints.

når man har virkelig tøffe begrensninger.

Now, these projects have been all over the world.

Disse prosjektene har vært over hele verden.

A few years ago, this map wasn't good enough.

For noen få år siden var ikke dette kartet godt nok lengre.

It was too small.

Det var for lite.

We had to add this one,

Vi måtte legge til dette,

because we were going to do a project on the Moon

fordi vi skulle gjennomføre et prosjekt på månen

for the European Space Agency;

for den Europeiske Romorganisasjonen

they asked us to design a Moon habitat --

som ønsket at vi skulle designe et månehabitat,

and one on Mars with NASA,

og et på Mars med NASA,

a competition to look at a habitation on Mars.

en konkurranse for å se på et habitat på Mars.

Whenever you go to another place,

Når man reiser til et annet sted,

as an architect

som en arkitekt

and try to design something,

og skal prøve å designe noe

you look at the local architecture, the precedents that are there.

så ser man på den lokale arkitekturen, på stiltypene som allerede er der.

Now, on the Moon, it's kind of difficult, of course,

På månen derimot, er det selvfølgelig vanskeligere

because there's only this.

fordi det bare er dette.

There's only the Apollo missions.

Der finnes det bare Apollo-ekspedisjonene.

So last that we went there, I wasn't even born yet,

Så sist gang vi var der, var jeg ikke født engang,

and we only spent about three days there.

og vi var der bare i tre dager.

So for me, that's kind of a long camping trip, isn't it,

Så for meg, så er det som en lang campingtur, ikke sant,

but a rather expensive one.

men en heller dyr en.

Now, the tricky thing,

Så den vanskelige tingen

when you're going to build on another planet or a moon,

når man bygger noe på en annen planet eller en måne,

is how to get it there, how to get it there.

er å få det dit.

So first of all,

Så først og fremst,

to get a kilogram, for example, to the Moon's surface,

så vil det å sende ett kilo f. eks. til månens overflate,

it will cost about 200,000 dollars,

koste rundt 200.000 dollar,

very expensive.

veldig dyrt.

So you want to keep it very light.

Så du vil helst ha det veldig lett.

Second, space. Space is limited. Right?

For det andre, volum. Volumet er begrenset, ikke sant?

This is the Ariane 5 rocket.

Dette er en Ariane 5-rakett.

The space you have there

Det volumet man har der

is about four and a half meters by seven meters, not that much.

er rundt fire og en halv meter ganger sju meter, ikke så mye det.

So it needs to be an architectural system

Så det må være et arkitektonisk system

that is both compact, or compactable, and light,

som er både kompakt, eller har mulighet til å komprimeres, og lett,

and I think I've got one right here.

og jeg tror jeg har et her.

It's very compact,

Det er veldig kompakt

and it's very light.

og det er veldig lett.

And actually,

Og faktisk,

this is one I made earlier.

så er dette et jeg har laget tidligere.

Now, there's one problem with it,

Men, det er et problem med det,

that inflatables

oppblåsbare deler

are quite fragile.

er ganske skjøre.

They need to be protected,

De må være beskyttet,

specifically, when you go to a very harsh environment like the Moon.

spesielt når man reiser til et veldig tøft miljø som månen.

Look at it like this.

Se på det på denne måten.

The temperature difference on a Moon base

Temperaturdifferansen på en månebase

could be anything up to 200 degrees.

kan bli opp mot 200 grader.

On one side of the base, it could be 100 degrees Celsius

På en side av basen, kan det være 100 grader Celsius

and on the other side, it could be minus 100 degrees.

og på den andre siden kan det være minus 100 grader.

We need to protect ourselves from that.

Vi må beskytte oss mot det.

The Moon also does not have any magnetic fields,

Månen har heller ikke noe magnetisk felt,

which means that any radiation -- solar radiation, cosmic radiation --

som betyr at all stråling – soltråling, kosmisk stråling

will hit the surface.

vil treffe overflaten.

We need to protect ourselves from that as well,

Vi må beskytte oss mot det også,

protect the astronauts from that.

og beskytte astronautene mot det.

And then third,

Og for det tredje,

but definitely not last,

men så absolutt ikke siste,

the Moon does not have any atmosphere,

så har ikke månen noen atmosfære,

which means any meteorites coming into it will not get burned up,

som betyr at alle meteoritter som kommer inn i den vil ikke brenne opp,

and they'll hit the surface.

og de vil treffe overflaten.

That's why the Moon is full of craters.

Det er derfor månen er full av kratere.

Again, we need to protect the astronauts from that.

Igjen, vi må beskytte astronautene mot det.

So what kind of structure do we need?

Så hva slags struktur trenger vi?

Well, the best thing is really a cave,

Vel, det beste er jo en hule,

because a cave has a lot of mass, and we need mass.

fordi en hule har mye masse, og vi trenger masse.

We need mass to protect ourselves from the temperatures,

Vi trenger masse for å beskytte oss fra temperaturene

from the radiation

fra strålingen

and from the meteorites.

og fra meteorittene.

So this is how we solved it.

Så dette er hvordan vi løste det.

We have indeed the blue part, as you can see.

Vi har faktisk den blå delen, som dere kan se.

That's an inflatable for our Moon base.

Det er det oppblåsbare for månebasen vår.

It gives a lot of living space and a lot of lab space,

Det gir mye rom for å leve og mye rom til laboratorie,

and attached to it you have a cylinder,

og festet til det har man en sylinder,

and that has all the support structures in,

og den har all støttestrukturen i seg,

all the life support and also the airlock.

all livsstøtte og også luftslusen.

And on top of that, we have a structure, that domed structure,

Og på toppen av det så har vi en struktur, den hvelvede strukturen,

that protects ourselves,

som beskytter oss,

has a lot of mass in it.

som har en god del masse.

Where are we going to get this material from?

Hvor skal vi få dette materialet fra?

Are we going to bring concrete and cement from Earth to the Moon?

Skal vi sende betong og sement fra Jorden til månen?

Well, of course not, because it's way too heavy.

Vel, selvfølgelig ikke fordi det er alt for tungt.

It's too expensive.

Det er for dyrt.

So we're going to go and use local materials.

Så vi skal bruke lokale materialer.

Now, local materials are something we deal with on Earth as well.

Lokale materialer er noe vi bruker her på Jorden også.

Wherever we build or whatever country we build in,

Uansett hvor vi bygger, hvilket land vi bygger i,

we always look at, what are the local materials here?

ser vi alltid på hvilke lokale materialer som finnes her.

The problem with the Moon is, what are the local materials?

Problemet med månen er; Hvilke lokale materialer finnes der?

Well, there's not that many.

Vel, det finnes ikke så mange.

Actually, we have one.

Faktisk så har vi et.

It's moondust,

Det er månestøv

or, fancier scientific name, regolith, Moon regolith.

eller det finere vitenskapelige navnet regolitt, måneregolitt.

Great thing is, it's everywhere, right?

Det bra med det er at det er overalt, ikke sant?

The surface is covered with it.

Overflaten er dekket med det.

It's about 20 centimeters up to a few meters everywhere.

Det er rundt 20 cm opp til noen få meter dypt over alt.

But how are we going to build with it?

Men hvordan skal vi klare å bygge med det?

Well, we're going to use a 3D printer.

Vel, vi skal bruke en 3D skriver.

Whenever I ask any of you what a 3D printer is,

Når jeg spør dere hva en 3D printer er

you're probably all thinking, well, probably something about this size

så tenker dere, ja, kanskje det er rundt på denne størrelsen

and it would print things that are about this size.

og den vil skrive ut ting som er omtrent på denne størrelsen.

So of course I'm not going to bring a massive 3D printer to the Moon

Så selvfølgelig drar jeg ikke med meg en massiv 3D skriver til månen

to print my Moon base.

for å skrive ut månebasen min.

I'm going to use a much smaller device, something like this one here.

Jeg skal bruke et mye mindre apparat, noe sånt som denne her.

So this is a small device, a small robot rover,

Så dette er et lite apparat, en liten robot rover

that has a little scoop,

som har en liten øse,

and it brings the regolith to the dome

og den bringer regolitten til kuppelen

and then it lays down a thin layer of regolith,

og så legger den ned et tynt lag av regolitt

and then you would have the robot that will solidify it,

og så vil man ha en robot som vil gjøre det fast

layer by layer,

lag for lag

until it creates, after a few months,

helt til den lager, etter noen få måneder

the full base.

en full base.

You might have noticed

Dere kan ha lagt merke til

that it's quite a particular structure that we're printing,

at det er en ganske bestemt struktur som vi printer

and I've got a little example here.

og jeg har et lite eksempel her.

What we call this is a closed-cell foam structure.

Vi kaller dette en lukket celle-skumstruktur

Looks quite natural.

Ser ganske naturlig ut.

The reason why we're using this

Grunnen til at vi bruker dette

as part of that shell structure

som en del av skjellstrukturen

is that we only need to solidify certain parts,

er fordi vi bare trenger å gjøre enkelte deler faste

which means we have to bring less binder from Earth,

som betyr at vi trenger ikke å frakte så mye bindemiddel fra Jorden

and it becomes much lighter.

og det blir mye lettere.

Now --

that approach of designing something

Denne tilnærmingen til å designe noe

and then covering it with a protective dome

for så å dekke det med en beskyttende kuppel

we also did for our Mars project.

gjorde vi også på vårt prosjekt på Mars.

You can see it here, three domes.

Man kan se det her, tre kupler.

And you see the printers printing these dome structures.

Og man kan se skriverne skrive ut disse kuppel-strukturene.

There's a big difference between Mars and the Moon,

Det er en stor forskjell mellom Mars og månen

and let me explain it.

la meg å forklare det.

This diagram shows you to scale

Dette diagrammet viser

the size of Earth and the Moon and the real distance,

størrelsen på Jorden og Månen og den reelle avstanden,

about 400,000 kilometers.

omtrent 400,000 km.

If we then go to Mars,

Hvis vi da går til Mars,

the distance from Mars to Earth --

avstanden mellom Mars og Jorden

and this picture here

og dette bildet her

is taken by the rover on Mars, Curiosity, looking back at Earth.

er tatt av roveren på Mars, Curiosity, seende tilbake på Jorden.

You kind of see the little speckle there, that's Earth, 400 million kilometers away.

Dere ser på en måte den lille flekken der, det er Jorden, 400 millioner km borte.

The problem with that distance

Problemet med den distansen

is that it's a thousand times the distance of the Earth to the Moon, pretty far away,

er at der er tusen ganger distansen fra Jorden til månen, ganske langt unna,

but there's no direct radio contact with, for example, the Curiosity rover.

men det er ikke en direkte radiokontakt med, f.eks., roveren Curiosity.

So I cannot teleoperate it from Earth.

Så jeg kan ikke teleoperere den fra Jorden

I can't say, "Oh, Mars rover, go left,"

Jeg kan ikke si, "Å, Mars-rover, gå til venstre,"

because that signal would take 20 minutes to get to Mars.

fordi det signalet ville ta 20 minutter på å komme til Mars.

Then the rover might go left,

Så vil roveren gå til venstre,

and then it will take another 20 minutes before it can tell me,

og så vil det ta 20 minutter før den kan fortelle meg:

"Oh yeah, I went left."

"Å, jeg gikk til venstre"

So the distance,

Så distansen

so rovers and robots

roverene og robotene

and going to have to work autonomously.

må jobbe autonomt, hver for seg.

The only issue with it

Det eneste problemet med det

is that missions to Mars are highly risky.

er at oppdrag til Mars er veldig risikable.

We've only seen it a few weeks ago.

Vi så det for bare noen få uker siden.

So what if half the mission doesn't arrive at Mars.

Så hva hvis halve oppdraget ikke kommer seg til Mars.

What do we do?

Hva gjør vi da?

Well, instead of building just one or two rovers

Vel, i stedet for å bygge bare en eller to rovere

like we did on the Moon,

som vi gjorde på månen

we're going to build hundreds of them.

så skal vi bygge hundrevis av dem.

And it's a bit like a termite's mound, you know?

Det er nesten som en termitt-tue ikke sant?

Termites, I would take half of the colony of the termites away,

Jeg kunne tatt halvparten av termittene bort.

they would still be able to build the mound.

De hadde likevel klart å bygge tua.

It might take a little bit longer.

Det hadde nok tatt litt lengre tid.

Same here.

Samme her

If half of our rovers or robots don't arrive,

Hvis halvparten av roverne eller robotene våre ikke kommer frem

well, it will take a bit longer, but you will still be able to do it.

vel, det vil ta litt lengre, men det kan likevel gjennomføres.

So here we even have three different rovers.

Så her har vi til og med tre forskjellige rovere.

In the back, you see the digger.

Bak kan dere se graveren.

It's really good at digging regolith.

Den er veldig god på å grave i regolitt.

Then we have the transporter,

Og så har vi transportøren,

great at taking regolith and bringing it to the structure.

knallgod på å ta opp regolitt og frakte den til strukturen.

And the last ones, the little ones with the little legs,

Og de siste, de små med de små beina,

they don't need to move a lot.

De trenger ikke å røre seg mye

What they do is they go and sit on a layer of regolith

Det de gjør er å gå og sette seg på et lag med regolitt

and then microwave it together,

og så steke dem sammen

and layer by layer create that dome structure.

og lag for lag å bygge den kuppel-strukturen.

Now --

we also want to try that out,

Vi vil også prøve det ut

so we went out on a road trip,

så vi kjørte avsted på tur

and we created our own swarm of robots.

og vi laget vår egen sverm med roboter.

There you go.

Her har vi dem.

So we built 10 of those. It's a small swarm.

Så vi bygget to av disse. Det er en liten sverm.

And we took six tons of sand,

Og vi tok seks tonn med sand

and we tried out how these little robots

og vi prøvde ut hvordan disse små robotene

would actually be able to move sand around,

faktisk klarte å flytte sanden rundt,

Earth sand in this case.

Sand fra Jorden i dette tilfellet.

And they were not teleoperated. Right?

Og de ble ikke telefjernstyrt.

Nobody was telling them go left, go right, or giving them a predescribed path.

Ingen fortalte dem å gå høyre, gå venstre eller gir dem en forhåndsdefinert vei.

No. They were given a task:

Nei. De ble gitt en oppgave:

move sand from this area to that area.

Flytt sand fra dette området til det området.

And if they came across an obstacle, like a rock,

Og hvis de kom over et hinder, som en stein,

they had to sort it out themselves.

så måtte de finne utav det selv.

Or they came across another robot,

Eller så kom de over en annen robot

they had to be able to make decisions.

så måtte de være i stand til å ta beslutninger.

Or even if half of them fell out, their batteries died,

Og selv om halvparten av dem falt ut, eller batteriene deres døde,

they still had to be able to finish that task.

så måtte de likevel være i stand til avslutte den oppgaven.

Now, I've talked about redundancy.

Så, da har jeg snakket om overflødighet.

But that was not only with the robots.

Men det var ikke bare angående robotene

It was also with the habitats.

Det var også habitatene.

On the Mars project, we decided to do three domes,

På Mars-prosjektet besluttet vi å lage tre kupler,

because if one didn't arrive,

fordi hvis en av de ikke kom frem

the other two could still form a base,

så kunne de andre to likevel lage en base

and that was mainly because each of the domes

og det var hovedsakelig fordi hver av kuplene

actually have a life support system built in the floor,

faktisk har et livsstøttesystem innebygd i gulvet

so they can work independently.

slik at de kan jobbe uavhengig av hverandre.

So in a way, you might think, well, this is pretty crazy.

Så på en måte kan man tenke, vel, det er ganske sykt.

Why would you, as an architect, get involved in space?

Hvorfor ville du, som arkitekt, involvere deg i verdensrommet?

Because it's such a technical field.

Fordi det er et så teknisk felt.

Well, I'm actually really convinced

Vel, jeg er faktisk virkelig overbevist

that from a creative view or a design view,

at fra et kreativt perpektiv eller design perspektiv,

you are able to solve really hard and really constrained problems.

kan man løse virkelig vanskelige og veldig begrensede problemer.

And I really feel that there is a place for design and architecture

Og jeg føler virkelig at det er et sted for design og arkitektur

in projects like interplanetary habitation.

i prosjekter som interplanetær bebyggelse.

Thank you.

Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)