The big-beaked, rock-munching fish that protect coral reefs - Mike Gil

Translator: Hanne Kaada Reviewer: Thomas Bedin

As the sun rises over a quiet coral reef, one animal breaks the morning silence.

Når sola står opp over et rolig korallrev, er det ett dyr som bryter stillheten.

Named for their vibrant scales and beak-like teeth,

Navngitt av de skinnende skjellene og de nebblignende tennene,

these parrotfish are devouring a particularly crunchy breakfast: rocks.

spiser papegøyefisken en særlig knasende frokost: stein.

It may not be immediately clear why any creature would take bites

Det er kanskje ikke umiddelbart klart hvorfor et dyr spiser biter

out of the seafloor.

av havbunnen.

But the diet of these flashy foragers actually plays a key role

Men dietten til disse praktfulle fiskene spiller en stor rolle

in defending the coral reef’s complex ecosystem.

i å beskytte det komplekse økosystemet til korallrevet.

Massive coral reefs begin with tiny coral larvae,

Store korallrev begynner med små korallarver

which settle on the seafloor’s hard surfaces

som legger seg på sjøbunnens harde overflater

and metamorphasize into coral polyps.

og forandrer seg til korallpolypper.

Over time, these polyps generate rock-like skeletons

Disse polyppene vil over tid generere stein-lignende skjeletter

made of calcium carbonate.

laget av kalsiumkarbonat.

Together, colonies of polyps produce large three-dimensional structures,

Kolonier av polypper produserer store tredimensjonale strukturer,

which form the basis of an underwater metropolis.

som former basen til et undervannsmetropolis.

These coral complexes are full of nooks and crannies

Disse korallkompleksene er fulle av kriker og kroker,

that house and protect countless life forms.

som huser og beskytter utallige livsformer.

Even though coral reefs occupy less than one percent of the ocean floor,

Selv om korallrev tar opp mindre en én prosent av havbunnen,

these dense ecosystems are home to more than twenty-five percent of marine life.

huser disse tette økosystemene mer enn 25% av marint liv.

Many fish use corals as shelters for sleeping and to hide from large predators

Fisker bruker koraller som beskyttelse når de sover, og for å gjemme seg for rovdyr

between their trips foraging for seaweed.

mellom ferdene, jaktende på tang.

As the primary food source for many of the reef’s fish and invertebrates,

Tang er hovedmatkilden til mange av revets fisker og virvelløse dyr,

seaweed is vital to this ecosystem.

og er livsviktig for dette økosystemet.

But in high densities, seaweed can become problematic,

I store mengder kan tangen bli problematisk,

and even lethal to corals.

til og med dødelig for koraller.

Seaweed grows on the same hard open surfaces that coral larvae rely on,

Tangen vokser på åpne harde overflater som korallarvene er avhengig av

and their growth prevents new coral from settling and expanding.

og veksten deres forhindrer at ny korall får etablere seg og vokse.

These competitors have also evolved a variety of ways to kill existing corals,

Disse konkurrentene har også utviklet en rekke måter å drepe eksisterende korall

including smothering and abrasion.

inkludert kvelning og slitasje.

Some seaweed species even engage in chemical warfare—

Noen arter tang utfører til og med kjemisk krigføring

synthesizing compounds that destroy coral on contact.

ved å fremstille syntetiske blandinger som ødelegger korallen ved kontakt.

This is where parrotfish come in.

Det er her papegøyefisken kommer inn.

Like many reef fish, these colorful creatures eat seaweed.

Som mange korallrevfisker spiser disse fargerike skapningene tang.

But unlike their neighbors,

Ulikt deres naboer,

parrotfish can completely remove even the tiniest scraps of seaweed

kan papegøyefisken fjerne den minste bit av tang helt.

from the ocean floor.

fra havbunnen.

Their so-called beak is actually a mosaic of tightly-packed teeth

Det såkalte nebbet er egentlig en mosaikk av tettpakkede tenner,

which can scrape and grind rock,

som kan skrape og kverne stein,

allowing them to consume every bit of seaweed covering a stony surface.

som hjelper dem å fortære hver bit av tang som dekker en steinete overflate.

This helps parrotfish reach seaweed other fish can’t consume,

Dette hjelper papegøyefisken å nå tang som andre fisker ikke kan spise,

while simultaneously clearing out open space for new corals

samtidig som den rydder plass til å gi nye koraller

to settle and existing colonies to expand.

plass og eksisterende kolonier å utvides.

Eating rocks is just one way parrotfish help manage seaweed.

Å spise stein er én måte papegøyefisken hjelper til å håndtere tang.

Through a dynamic system of social networks,

Gjennom et dynamisk system av sosialt nettverk,

parrotfish can convey information to other coral dwelling fish.

kan papegøyefisken bringe informasjon til andre korallboende fisker.

Each fish’s presence and simple routine behaviors produce sensory information

Nærværet til hver fisk og enkle rutineatferd lager sensorisk informasjon

that nearby fish can see, hear, or smell.

som fisk rundt kan se, høre eller lukte.

They can even detect changes in water pressure produced by their neighbors

De kan til og med føle forandringer i vanntrykk produsert av sine naboer

using a special sensory organ.

ved å bruke et spesielt sanseorgan.

All these factors can inform the behavior of nearby fish.

Alle disse faktorene informerer atferden til fisk i nærheten.

For example, a fish safely entering an open feeding ground

For eksempel, en fisk som trygt entrer en åpen spiseplass

and not getting attacked means it’s safe to forage.

uten å bli angrepet, betyr at det er trygt å spise.

Conversely, a fish rapidly leaving a location can provide an early warning

Motsatt, så vil en fisk som raskt forlater et sted, sørge for en tidlig advarsel

that a threat is approaching.

om at en trussel nærmer seg.

By simply trying to stay alive,

Ved å enkelt prøve holde seg i live,

these reef fish can incidentally help their neighbors survive—

kan disse revfiskene for øvrig hjelpe sine naboer å overleve-

and more of these fish means less seaweed.

og mer av disse fiskene betyr mindre tang.

Unfortunately, human activities over the last several decades

Dessverre så har menneskelige aktiviteter over de siste tiår

have disrupted almost every part of this complex system.

forstyrret nesten alle deler av dette komplekse systemet.

In many coral reefs, overfishing has reduced the number of parrotfish,

I mange korallrev har overfisking redusert antall papegøyefisk,

as well as other seaweed eaters, such as surgeonfish and rabbitfish.

og andre tangspisere, som kirurgfisk og havmus.

This has led to unchecked seaweed growth,

Dette har ledet til ukontrollert tangvekst

which threatens to degrade entire coral reefs.

som truer med å bryte ned hele korallrev.

The parrotfish that remain live in much smaller communities.

Papegøyefisken som gjenstår bor i mye mindre felleskap.

Their reduced numbers can weaken their social network,

Deres reduserte antall kan svekke deres sosiale nettverk,

making surviving fish more timid and less effective at controlling seaweed.

som gjør overlevende fisker mer lettskremte

og mindre effektive på å kontrollere tang.

Today, climate change and pollution are lowering coral’s natural defenses

I dag reduserer klimaforandringer og forurensning korallens naturlige forsvar

while contributing to runaway seaweed growth—

og medvirker til løpsk tangvekst–

leaving reef ecosystems more fragile than ever.

og etterlater økosystemene mer skrøpelige enn noen gang.

Our reefs are vitally important to both marine and human life.

Våre korallrev er livsviktige for både marint- og menneskeliv.

Their unparalleled biodiversity offers unique opportunities for ecotourism,

Deres biologiske mangfold gir unike muligheter for økoturisme,

sustainable fishing, and scientific research,

bærekraftig fisking, og vitenskapelig forskning,

while their rocky structures guard coastlines from waves and storm surges.

mens deres steinete byggverk beskytter kystlinjer fra bølger og stormflo.

Fortunately, continued research into reef species

Heldigvis kan fortsatt forskning på korallrevarter,

like the quirky and critical parrotfish can inform new strategies

som den rare og viktige papegøyefisken, bevisstgjøre nye strategier

for preserving these essential ecosystems.

for å bevare vesentlige økosystemer.