Plato's allegory of the ring - Alex Gendler

Translator: Thomas Bedin

A ring with supernatural abilities tempts its beholder with power.

En overnaturlig ring gir den som har ringen makt.

But there are no hobbits, dwarves, or Valkyries in this tale.

Men i denne fortellingen er det ingen dverger, hobbiter eller Valkyrier.

In fact, the legend of the Ring of Gyges appeared long before those characters

Legenden om Gyges ring oppstod lenge før det ble skrevet

were ever committed to paper:

om disse skapningene,

more than 2,000 years ago,

for over 2 000 år siden,

in the Greek philosopher Plato’s “Republic.”

i den greske filosofen Platons “Staten”.

The story surfaces as the philosopher, Socrates,

Her diskuterer filosofen Sokrates

and his student, Glaucon, discuss why people act justly.

med studenten sin, Glaukon, hvorfor folk gjør det som er rett.

Is it because it’s what’s right?

Fordi det er det rette å gjøre?

Or because it’s a convention that’s enforced through punishment and reward?

Eller er det på grunn av forventningen om straff eller belønning?

Playing devil’s advocate, Glaucon argues against Socrates

Glaukon er djevelens advokat og argumenterer mot Sokrates

and recounts the following story...

med denne fortellingen ...

Long ago, a shepherd named Gyges was tending his flock

For lenge siden var det en gjeter ved navn Gyges som passet på flokken sin.

when an earthquake struck,

Plutselig oppstod et jordskjelv,

ripping an opening to the ground.

bakken åpnet seg,

The chasm drew Gyges in.

og Gyges falt ned i en kløft.

There, his eyes alighted upon a bronze horse,

Her oppdaget han en hest av bronse

the doors to its central chamber ajar.

som viste seg å være dørene til et rom lenger inn.

Peering inside, Gyges discovered the corpse of a giant.

Da Gyges gløttet inn, så han liket til en kjempe.

On its finger, a golden ring,

Kjempen hadde en gylden ring på fingeren,

which Gyges pocketed before retracing his steps.

og Gyges puttet ringen i lomma si, før han gikk tilbake.

Later, he sat among the other shepherds,

Litt seinere satt han sammen med de andre gjeterne.

fiddling with the mysterious ring when, suddenly,

Han satt og fiklet med ringen da han plutselig,

after absentmindedly twirling its stone, he became invisible.

etter å ha vridd på steinen på ringen, ble usynlig.

When he turned the stone back in the opposite direction, he reappeared.

Da han vred steinen i motsatt retning, ble han synlig igjen.

Emboldened by the ring’s powers, new possibilities bloomed before him,

Gyges så straks for seg hvilke muligheter ringen kunne gi ham,

and a sordid plan hatched in his mind.

og han klekket ut en utspekulert plan.

Gyges became a messenger to the king of Lydia,

Gyges ble sendebud for kongen av Lydia

and, inside the palace, used the ring to prowl undetected.

og med ringen kunne han bevege seg usett rundt på slottet.

He seduced the queen and convinced her to betray her husband.

Han forførte dronningen og fikk henne til å forråde kongen.

And soon Gyges, once a humble shepherd,

Ikke lenge etter hadde den engang så ydmyke gjeteren

had murdered the monarch and claimed the kingdom.

tatt livet av kongen og tatt over makten i kongeriket.

Glaucon tells this story to illustrate how people can apparently benefit

Glaukon bruker denne fortellingen til å vise at vi kan tjene på

by acting unjustly.

å ta gale valg.

After all, wouldn’t any rational person act like Gyges

Ville ikke alle med litt fornuft gjøre akkurat som Gyges,

if presented the opportunity to get what they desired without consequence?

hvis de kunne fått det de ville, uten noen konsekvenser?

Exploring this argument, Glaucon breaks all good things into three classes.

Glaukon ser for seg tre typer goder.

The first kinds, we desire for their own sake,

Den første typen gode vil vi ha

like the experience of harmless pleasure.

på grunn av den uskyldige gleden det gir oss.

The second, we want only for the value they bring,

Det andre vil vi ha på grunn av verdien det har,

though they may be onerous, like exercise or medicine.

selv om det kan være krevende, som trening eller legevitenskap.

The third class comprises things we desire for their own sake

Det tredje er de godene vi vil ha på grunn av godene selv

and the value they offer, like knowledge and health.

og verdien de gir oss, som kunnskap og helse.

Glaucon argues that justice belongs to the second class of good:

Glaukon mener at rettferdighet tilhører den andre typen goder:

it’s a burden that nevertheless brings rewards.

det er en byrde, men vi får noe igjen for det.

The only reason anyone conducts themselves virtuously, he reasons,

Den eneste grunnen til at folk oppfører seg anstendig

is due to external influences.

er på grunn av påvirkning utenifra.

So it’s appearing— not actually being— virtuous that matters.

Det er hva man ser ut som – ikke hva man gjør – som teller.

Socrates, as written by Plato, disagrees,

Platon skriver at Sokrates er uenig i dette,

countering that justice belongs to the third class of good,

og hevder at rettferdighet hører til den tredje typen godhet,

offering both extrinsic and intrinsic benefits.

som gir både ytre og iboende fordeler.

Socrates argues that the human soul has three parts:

Sokrates mener at sjelen består av tre deler:

reason, spirit, and appetite.

fornuft, ånd og appetitt.

Reason guides an individual to truth and knowledge,

Fornuften leder oss til sannhet og kunnskap,

and is influenced by either spirit or appetite.

og påvirkes av enten ånden eller appetitten.

Spirit is righteous, ambitious, and the source of bold action,

Ånden er rettferdig, ambisiøs og det som gjør oss dristige.

while appetite consists of baser, bodily desires.

Appetitten står for grunnleggende behov.

To Socrates, the philosopher is led by reason,

For Sokrates blir en filosof ledet av fornuften

and their spirit keeps their appetite in check,

mens ånden holder styr på appetitten,

making them the most just and the happiest.

og gjør filosofer til de mest rettferdige og lykkeligste.

Even without consequences for self-serving wrongdoings,

De vil ikke begå egoistiske handlinger, selv om de var

they wouldn't commit them.

uten konsekvenser for dem.

Meanwhile, the tyrant succumbs to appetite and acts unjustly.

Tyrannen derimot, underkaster seg appetitten og gjør urett.

So, while Gyges may have attained power and wealth,

Selv om Gyges har fått både makt og rikdom,

Socrates implies that his soul would be in disharmony.

mener Sokrates at sjelen ikke er i balanse

He’d be enslaved to his own base desires rather than guided by reason

Gyges er slave av behovene sine, i stedet for å bli ledet av fornuft

and wouldn't be truly happy.

og opplever ikke sann lykke.

Before Plato penned this discussion,

Før Platon skrev ned dette,

Chinese philosopher Confucius similarly reasoned that by simply acting justly,

mente den kinesiske filosofen Konfutse, at bare det å handle rett

one also benefits oneself.

er bra for en selv.

After, modern Western philosophers voiced varying beliefs.

Senere har vestlige filosofer hatt delte meninger om dette.

Thomas Hobbes, for instance,

Thomas Hobbes

argued that the state of nature is violent and selfish.

mente at naturtilstanden er voldelig og egoistisk.

Justice, therefore, is imposed by authority.

Rettferdighet er noe som er pålagt av myndighetene.

John Locke, in contrast, asserted that people are naturally obligated

I motsetning til John Locke, som mente at vi av natur er forpliktet

to act justly

til å handle rettferdig

and they agree to participate in civil society

og bidra for samfunnet

to secure their natural rights.

for å sikre våre naturlige rettigheter.

The allegory of the ill-gotten magical ring

Fortellingen om den stjålne, magiske ringen

that lures its wearer towards their darkest desires continues to inspire.

som frister bæreren, inspirer fortsatt.

So if the ring of Gyges fell into your hands,

Hva om du fikk tak i Gyges ring?

what would you do?

Hva ville du gjort?