What silence can teach you about sound | Dallas Taylor

Translator: Ragnhild Berg-Vaishnavi Reviewer: Thomas Bedin

For mange av oss akkurat nå er livet stillere enn normalt.

Og stillhet kan være foruroligende.

Den kan gjøre at du føler deg ensom,

For many of us right now, our lives are quieter than normal.

eller altfor oppmerksom på alt du går glipp av.

And quiet can be unnerving.

Jeg tenker hele tiden på lyd.

It can make you feel lonely,

Jeg er lyddesigner,

og er vert for podkasten “Twenty Thousand Hertz.”

or just all too aware of the things you're missing out on.

Den handler om verdens mest gjenkjennelige og interessante lyder.

I think about sound all the time.

I'm a sound designer,

Men jeg tror dette er den perfekte tiden til å snakke om stillhet.

and I host the podcast "Twenty Thousand Hertz."

Fordi jeg har forstått

It's all about the world's most recognizable and interesting sounds.

at stillhet finnes ikke.

But I think this is the perfect time to talk about silence.

Og den personen som fikk meg til å innse dette

Because what I've come to understand

er en av de mest innflytelsesrike komponistene i historien.

is that there is no such thing as silence.

(Klavermusikk)

John Cage har gjort inntrykk på kunstnere i mange genrer,

And the person who opened my mind to this idea

is one of the most influential composers in history.

fra avantgardemusikere, til moderne ballett, til pop.

(Piano music)

Akkurat nå lytter vi til hans stykke fra 1948

John Cage has made an impact on artists in many genres,

som heter “In a Landscape”.

from avant-garde musicians, to modern dance, to pop music.

Denne versjonen ble innspilt i 1994 av Stephen Drury.

(Klavermusikk)

Right now, we're listening to his 1948 piece

called "In a Landscape."

This version was recorded in 1994 by Stephen Drury.

Dette stykket er faktisk ikke veldig typisk for John Cage.

(Piano music)

Han er mer kjent for sine nyskapninger og avantgardeteknikker.

Men på tross av hans rykte

This piece is actually not very typical of John Cage's writing.

var ingen forberedt på hva han gjorde i 1952,

He's more known for his innovations and avant-garde techniques.

da han skapte sitt dristigste verk.

But despite his reputation,

no one was prepared for what he did in 1952,

Det het “4′33””,

og det var et stykke som mange kritikere nektet å kalle “musikk”,

when he created the most daring piece of his career.

It was called "4'33'',"

fordi i hele stykkets forløp

spiller utøveren

and it was a piece that some critics even refused to call "music,"

ingenting.

Vel, teknisk sett spiller utøveren pause.

because for the entire duration of the piece,

the performer plays

Men for publikum ser det ut som om ingenting skjer.

nothing at all.

John Cages “4′33”” ble framført første gang

Well, to be technical, the performer is actually playing rest.

sommeren 1952

But to the audience, it looks like nothing is happening.

av den berømte pianisten David Tudor.

Det var i Maverick Concert Hall, i Woodstock, New York.

John Cage's "4'33''" was performed for the first time

Dette er en vakker trebygning med store åpninger ut.

in the summer of 1952,

by renowned pianist David Tudor.

David Tudor gikk ut på scenen,

It was at the Maverick Concert hall in Woodstock, New York.

satte seg ved flygelet

This is a beautiful wooden building with huge openings to the outdoors.

og lukket lokket.

Så satt han i stillhet,

og beveget seg bare for å åpne og lukke lokket

So, David Tudor walked out on stage,

sat down at the piano,

mellom hver av de tre satsene.

then closed the piano lid.

Da tiden var over

He then sat in silence,

reiste han seg

og gikk av scenen.

only moving to open and close the piano lid

between each of the three movements.

(Klavermusikk)

Publikum visste ikke hva de skulle tro.

After the time was up,

he got up

Man lurte på om Cage tok karrieren sin på alvor.

and walked off the stage.

(Piano music)

En nær venn skrev til ham

The audience had no idea what to think.

og ba ham om å ikke gjøre karrieren sin til en spøk.

It made people wonder if Cage is even taking his career seriously.

John Cage hadde, hvis du kan kalle det det,

komponert et musikkstykke

A close friend even wrote to him,

som virkelig utfordret noen veldig etablerte ideer

begging that he not turn his career into a joke.

om musikkomposisjon.

John Cage had, well, if you could call it,

Dette er noe musikere fremdeles diskuterer.

composed a piece of music

that really challenged some very established ideas

For å forstå hva John Cage tenkte

about music composition.

går vi tilbake til 1940-tallet.

It's something that musicians still debate today.

På den tiden

ble John Cage berømt for å komponere for preparert piano.

To understand just what John Cage was thinking,

(Klavermusikk)

let's back up to the 1940s.

For å lage slik musikk

puttet John Cage forskjellige objekter inn i pianoet,

Back then,

John Cage was making a name for himself composing for the prepared piano.

mellom strengene.

Vanlige ting du finner overalt,

(Piano music)

som skruer, tape og viskelær.

To make music like this,

John Cage would put objects inside the piano,

Så nå har du omskapt pianoet

between the strings.

fra et tonalt instrument med høye og lave toner

Things you just find lying around,

like screws, tape and rubber erasers.

til en samling unike lyder.

So now, you've transformed the piano

Musikken du hører er Cages “Sonata V”

from a tonal instrument with high and low pitches

fra “Sonatas and Interludes for Prepared Piano”.

into a collection of unique sounds.

Det er hans kanskje mest kjente verk, utenom “4′33”“.

The music you're hearing is Cage's "Sonata V,"

Denne versjonen ble framført av Boris Berman.

from "Sonatas and Interludes for Prepared Piano."

John Cage skrev utrolig detaljerte instrukser

Probably his most famous work outside of "4'33''."

om hvor å plassere hvert objekt i pianoet.

This version was performed by Boris Berman.

Men det er umulig for hver utøver å få tak i nøyaktig samme objekter,

John Cage wrote incredibly detailed instructions

så lyden man får er alltid forskjellig.

about where to place each object in the piano.

Det kommer egentlig an på tilfeldigheter.

But it's impossible for every performer to get the exact same objects,

Dette var ganske sprøtt og uvant

so the sound you get is always different.

i forhold til slik komponister og utøvere er trent til å jobbe.

Basically, it comes down to random chance.

John Cage fikk en økende interesse

This was pretty bananas and pretty alien

to the way most composers and musicians are taught to do things.

for tilfeldigheter

og å la universet gi svarene på spørsmålet

John Cage was becoming increasingly interested

“Hvilken note skal jeg spille nå?”

Men for å høre svaret på spørsmålet

in chance and randomness

må du først lytte.

and letting the universe provide the answer to the question

Og på 1940-tallet

"What note should I play next?"

ble det vanskeligere å lytte til universet.

But to hear the answer to the question,

(Heismusikk)

first, you have to listen.

Selskapet Muzak ble grunnlagt på 30-tallet.

And in the 1940s,

Det ble en suksess,

listening to the universe was getting harder to do.

og snart var det konstant bakgrunnsmusikk overalt.

(Elevator music)

Det var nesten umulig å unnslippe.

The Muzak company was founded in the '30s.

It really took off,

John Cage skjønte at folk mistet muligheten

and soon, there was constant background music nearly everywhere.

til å stenge ute bakgrunnsmusikken i verden.

It was almost impossible to escape.

Han uroet seg for at Muzak skulle hindre folk fra å høre stillhet.

John Cage realized that people were losing the option

I 1948,

to shut out the background music of the world.

fire år før han skrev “4′33”“,

He worried that Muzak would prevent people from hearing silence altogether.

nevnte han at han ville skrive

et fire og et halvt minutts stykke med stillhet,

In 1948,

og selge det til Muzak-selskapet.

four years before he wrote "4'33'',"

Det startet som et politisk utsagn,

John Cage mentioned that he wanted to write

eller en brysk kommentar,

a four-and-a-half-minute-long piece of silence

men ideen traff en nerve og utviklet seg.

and sell it to the Muzak company.

John Cage begynte å virkelig tenke på stillhet.

It started as something of a political statement

or an offhand comment,

Og da han besøkte et virkelig stille sted

but this idea struck a nerve and quickly evolved.

gjorde han en oppdagelse.

John Cage was starting to think deeply about silence.

John Cage besøkte et anekkoisk kammer på Harvard University.

And when he visited a truly quiet place,

Anekkoiske kamre er rom som er akustisk behandlet

he made a startling discovery.

til å minimere lyd til nesten null.

John Cage visited an anechoic chamber at Harvard University.

Det er ingen lyd i slike rom,

så John Cage forventet å ikke høre noe.

Anechoic chambers are rooms that are acoustically treated

Men han hørte sitt eget blod sirkulere.

to minimize sound to almost zero.

There are no sounds in these rooms,

(Puls)

so John Cage didn't expect to hear anything at all.

Jeg har besøkt et anekkoisk kammer,

og det er en rar opplevelse

But he actually heard his own blood circulating.

som helt kan endre din oppfatning

av lyd og stillhet.

(Pulse)

I've personally experienced an anechoic chamber,

Det føltes som om hjernen min skrudde opp en forsterker

and it's a really wild experience

for å prøve å høre noe som helst.

that can completely change your perceptions

about sound and silence.

Akkurat som John Cage

kunne jeg tydelig høre blodet mitt gå gjennom kroppen.

It really felt like my brain just turning up an amplifier,

grasping for anything to hear.

John Cage forsto, akkurat da,

at uansett hvor vi er lager til og med kroppen vår lyd.

Just like John Cage,

I could very clearly hear my blood pushing through my body.

Det finnes i grunnen ikke noen stillhet.

John Cage realized, in that moment,

that no matter where we are, even our bodies are making sound.

Så lenge du er i kroppen din

hører du alltid noe.

There's basically no such thing as true silence.

Dette er hvor John Cages interesse for tilfeldigheter

As long as you are in your body,

møtte hans interesse for stillhet.

Han innså at å skape et rom uten distraksjoner

you're always hearing something.

This is where John Cage's interest in chance and randomness

ikke handlet om å skape stillhet.

met his interest in silence.

Det handlet ikke engang om å kontrollere støy.

He realized that creating an environment with no distractions

Det handlet om lydene som allerede var der,

wasn't about creating silence.

men som du hører for første gang

It wasn't even about controlling noise.

når du virkelig er klar til å lytte.

It was about the sounds that were already there,

Der ligger ofte misforståelsen av “4′33”“.

but you suddenly hear for the first time

Folk tror det er en spøk,

when you're really ready to listen.

men det er langt fra sannheten.

Det låter forskjellig hver gang du spiller det.

That's what's so often misunderstood about "4'33''."

Og det er poenget.

People assume it's a joke,

Det John Cage ville vi skulle høre

but that couldn't be further from the truth.

er skjønnheten i verdenen av lyd omkring oss.

It sounds different everywhere you play it.

(Fuglesang)

And that's the point.

What John Cage really wanted us to hear

(Flere stemmer)

is the beauty of the sonic world around us.

(Birds chirping)

(Kirkeklokker)

(Overlapping voices)

(Gresshopper og ugler som tuter)

(Church bell ringing)

“4′33”” skulle være en fokusert opplevelse

som hjelper deg å akseptere ting slik de er.

(Crickets chirping and owl hooting)

Ingen andre kan fortelle deg hvordan det er meningen at du skal føle.

"4'33''" should be a mindful experience

that helps you focus on accepting things just the way they are.

Det er dypt personlig.

Det stiller også noen store spørsmål

It's not something that anyone else can tell you how you're supposed to feel.

om vår verden av lyd.

Er “4′33”” musikk, er det lyd,

It's deeply personal.

er lyd musikk?

It also brings up some pretty big questions

Er det noen forskjell?

about our sonic world.

John Cage minner oss på

Is "4'33''" music, is it sound,

at musikk ikke er den eneste lyden verdt å lytte til.

is sound music?

Is there even a difference?

All lyd er verdt å tenke over.

John Cage reminds us

Vi har en sjelden mulighet

that music isn't the only kind of sound worth listening to.

til å nullstille ørene våre.

Hvis vi blir mer oppmerksomme på hva vi hører

All sounds are worth thinking about.

vil vi gjøre slik at verden vår høres bedre ut.

We have a once-in-a-lifetime opportunity

to reset our ears.

Stillhet er ikke at vi stenger tankene mot lyd,

And if we become more conscious of what we hear,

we'll inherently make our world sound better.

men at vi virkelig kan lytte

og høre verden i all sin fonetiske skjønnhet.

Quietness is not when we turn off our minds to sound,

Så i denne ånd,

la oss framføre “4′33”” sammen,

but when we can really start to listen

hvor enn du er.

and hear the world in all of its sonic beauty.

Det er tre satser,

og jeg sier fra når de starter.

So in this spirit,

Lytt til teksturen og rytmen i lydene rundt deg akkurat nå.

let's perform "4'33''" together,

wherever you are.

Lytt til det høye og det stille,

It's three movements,

det harmoniske, det dissonerende,

and I'll let you know when they start.

og de små detaljene som gjør hver lyd unik.

Listen to the texture and rhythm of the sounds around you right now.

Bruk denne tiden fokusert i dette virkelige lydlige øyeblikket.

Listen for the loud and soft,

the harmonic, the dissonant,

and all the small details that make every sound unique.

Nyt storheten i å høre og å lytte.

Spend this time as mindful and focused in this real-life sonic moment.

Her er første sats.

Starter...

nå.

Enjoy the magnificence of hearing and listening.

[I. Tacet]

(Ingen audio)

So here comes the first movement.

Starting ...

now.

[I. Tacet]

(No audio)

Og her er andre sats.

Den er to minutter og 23 sekunder.

[II. Tacet]

(Ingen audio)

And here's movement two.

It will be two minutes and 23 seconds.

[II. Tacet]

(No audio)

Og her er siste sats.

Den er ett minutt og 40 sekunder.

[III. Tacet]

(Ingen audio)

And here is the final movement.

It will be one minute and 40 seconds.

[III. Tacet]

(No audio)

Og det var det.

Vi gjorde det.

Takk for at du lyttet.

And that's it.

We did it.

Thanks for listening.