The diseases that changed humanity forever - Dan Kwartler

Translator: Lena Marie Gjerald Reviewer: Thomas Bedin

Since humanity's earliest days,

Siden menneskehetens begynnelse,

we’ve been plagued by countless disease-causing pathogens.

har vi vært plaget av utallige sykdomsfremkallende patogener.

Invisible and persistent,

Usynlige og vedvarende,

these microorganisms and the illnesses they incur

har disse mikroorganismene og sykdommene de medfører

have killed more humans than anything else in history.

drept flere mennesker enn noe annet i historien.

But which disease is deadliest varies across time and place.

Men hvilke sykdommer som er dødeligst varierer over tid og sted.

Because while the march of progress has made us safer

For selv om fremskrittene har gjort oss tryggere

from some infectious threats,

i møte med noen typer smitte,

human innovation often exposes us to surprising new maladies.

har menneskelig innovasjon ofte utsatt oss for nye overraskende sykdommer.

Our tour of history’s deadliest diseases begins

Vår omvisning i historiens dødeligste sykdommer begynner

when humans lived in small hunter-gatherer communities.

når mennesker bodde i små jeger- og samlesamfunn.

The illnesses these pre-agricultural nomads encountered

Sykdommene disse nomadene ble utsatt for

most likely came from the various animals they ate,

kom mest sannsynlig fra dyrene de spiste,

and the soil and water they interacted with.

og jorden og vannet de var i kontakt med.

There are no written records to help us identify these diseases,

Det er ingen skriftlige kilder som kan hjelpe oss å identifisere sykdommene,

however, some illnesses leave distinct growths or lesions on the skeleton,

men, noen sykdommer etterlater tydelige vekster eller lesjoner på skjelettet,

allowing bioarchaeologists to diagnose ancient remains.

noe som gjør at bioarkeologer kan diagnostisere gamle levninger.

And researchers have found that bones from this era

Og forskere har funnet ut at bein fra denne tidsalderen

suggest the presence of tuberculosis and treponemal infections.

antyder tilstedeværelse av tuberkulose og treponematose.

While these conditions are life-threatening,

Selv om disse forholdene er livstruende,

the deadliest diseases are invariably part of widespread epidemics,

er de dødeligste sykdommene alltid en del av utbredte epidemier,

and there’s no evidence of any large-scale outbreaks

og det er ingen bevis for at det har vært noen store utbrudd

in this lengthy pre-agricultural period.

i denne perioden før jordbruksrevolusjonen fant sted.

However, when humans started developing agriculture around 12,000 years ago,

Men, når menneskene startet å utvikle jordbruk for ca. 12 000 år siden,

it brought a whole new crop of diseases.

så brakte det med seg en hel rekke nye sykdommer.

Early farmers knew little about waste and water management,

Tidlige jordbrukere visste lite om spillvann og vannforvaltning,

setting the stage for diarrheal diseases like dysentery.

Noe som banet vei for diare og sykdommer som dysenteri.

Much worse, the proliferation of open fields and irrigation

Og enda verre, utbredelsen av åkerbruk og vanning

created standing pools of water which brought mosquitoes and in turn malaria—

lagde stillestående dammer med vann som tiltrakk seg mygg og malaria -

one of history’s oldest and deadliest diseases.

en av historiens eldste og dødeligste sykdommer.

We don’t know exactly how many early farmers malaria killed,

Vi vet ikke akkurat hvor mange tidlige jordbrukere som døde av malaria,

or how many it left vulnerable to other lethal infections.

eller hvor mange som ble sårbare for andre dødelige infeksjoner.

But we do know this mosquito-borne illness continued to spread

Men vi vet at disse mygg-relaterte sykdommene fortsatte å spre seg

through humanity’s next major development: urbanization.

gjennom menneskehetens neste store utviklingstrinn: urbanisering.

In small communities,

I små samfunn,

infectious diseases like measles and smallpox can only circulate so long

vil sykdommer som meslinger og kopper bare sirkulere en gitt tid

before running out of hosts.

før de går tom for vertskap.

But in densely populated regions with high birth rates,

Men i tett befolkede områder med høye fødselstall,

fast-evolving viruses like the flu can continually infect new individuals

kan raskt utviklende virus som influensa kontinuerlig infisere nye individer

and morph into various strains.

og forvandle seg til ulike bakteriestammer.

When large settlements became common,

Da store bosetninger ble vanlige,

medical science hadn't advanced enough to effectively treat

var ikke den medisinske vitenskapen klar til å effektivt kunne behandle

or even distinguish these variants.

eller skille mellom de ulike variantene.

Nor was it prepared to deal with one of the deadliest pandemics of all time:

Ei heller var den klar til å håndtere en av de dødeligste pandemiene i historien:

the Black Death.

svartedauden.

From the 1330s to the 1350s,

Fra rundt 1330 til 1350,

the bubonic plague swept Asia, Africa and Europe,

feide byllepesten gjennom Asia, Afrika og Europa,

reducing the global population from 475 million to roughly 350 million.

og reduserte verdens befolkning fra 475 millioner til rundt 350 millioner.

Like most Afro-Eurasian diseases,

Som de fleste afro-eurasiske sykdommer,

the plague didn’t cross the Atlantic until Europeans did in the late 1400s.

krysset ikke pesten Atlanterhavet før europeerne gjorde det sent på 1400-tallet.

But at the height of the plague in Europe, Asia, and North Africa,

Men på høyden av pesten i Europa, Asia og Nord-Afrika,

infection was almost guaranteed,

var infeksjon så godt som garantert,

and the plague’s fatality rate ranged from 30 to 75%.

og pestens dødelighet spente fra 30 til 75 %.

However, the illness wasn't equally distributed among the population.

Men, sykdommen var ikke likt fordelt i befolkningen.

Many wealthy lords and landowners were able to stay safe

Mange velstående herrer og godseiere hadde muligheten til å holde seg trygge

by hiding away in their spacious homes.

ved å gjemme seg unna i de romslige boligene sine.

As medical knowledge became more robust,

Da den medisinske kunnskapen ble bedre,

this kind of class disparity began reflecting who had access to medical care.

begynte klasseforskjellene å reflektere hvem som fikk medisinsk behandling.

And that divide became particularly apparent during the reign

Dette skillet ble spesielt tydelig under regjeringstiden

of our next deadly disease.

til vår neste dødelige sykdom.

By the beginning of the 19th century,

På begynnelsen av det 19. århundre,

tuberculosis was already one of the most common causes of death

var tuberkulose allerede en av de vanligste dødsårsakene

in Europe and the Americas.

i Europa og Amerika.

But the Industrial Revolution led to working and living conditions

Men den industrielle revolusjonen førte til at arbeids- og levevilkårene

that were overcrowded and poorly ventilated,

som var overfylte og dårlig ventilerte,

turning TB into an epidemic that killed a quarter of Europe’s adult population.

gjorde TB til en epidemi som drepte en fjerdedel av Europas voksne befolkning.

The unhealthiest environments were largely populated by impoverished individuals

De mest usunne miljøene var i stor grad befolket av fattige individer

who often went untreated,

som ofte gikk ubehandlet,

while doctors provided wealthier victims with the era’s most cutting-edge care.

mens legene tilbød mer velstående ofre tidsepokens mest innovative pleie.

Throughout the 20th century, vaccines became common in many countries,

Gjennom det 20. århundret, ble vaksiner vanlig i mange land,

even eradicating the centuries-old viral threat of smallpox.

og utryddet det århundregamle koppeviruset.

The advent of vaccination,

Fremveksten av vaksineringer,

alongside improvements in nutrition and hygiene,

ved siden av forbedret ernæring og hygiene,

have helped people live longer lives on average.

har hjulpet mennesker å leve gjennomsnittlig lengre liv.

And today, medical advances in rapid testing and mRNA vaccines

Medisinske fremskritt rundt hurtigtesting og mRNA vaksiner

can help us tackle new outbreaks in record time.

kan hjelpe oss å håndtere utbrudd på rekordtid.

However, countless regions around the world

Men, utallige regioner rundt om i verden

remain unable to access vaccines,

forblir ute av stand til å få tilgang til vaksiner,

leaving them vulnerable to older threats.

noe som gjør dem sårbare for eldre trusler.

Malaria still takes the lives of over 600,000 people every year,

Malaria tar fortsatt over 600 000 menneskeliv hvert år,

with 96% of deaths occurring in communities across Africa.

der 96 % av dødsfallene skjer i samfunn rundt om i Afrika.

Tuberculosis continues to infect millions,

Tuberkulose fortsetter å smitte millioner,

almost half of whom live in Southeast Asia.

nesten halvparten av disse lever i Sørøst-Asia.

Addressing these ailments and those yet to emerge

Å adressere disse sykdommene og de som enda ikke har dukket opp

will require scientists to develop new and more effective medicines.

vil kreve at forskere utvikler nye og mer effektive medisiner.

But something governments and health care systems can do today

Men noen myndigheter og helsevesenet kan gjøre i dag

is working to make the treatments we have already accessible to all.

er å arbeide mot å gjøre de behandlingene vi har i dag tilgjengelig for alle.