The intangible effects of walls | Alexandra Auer

Transcriber: Joseph Geni Reviewer: Camille Martínez

Translator: Joseph Geni Reviewer: Thomas Bedin

Menneskeheten elsker å bygge murer.

Har du lagt merke til det?

Vi bygger murer til alt:

til ly, til beskyttelse, til personvern .

Humankind loves to build walls.

Have you ever noticed that?

I løpet av de siste 70 år,

We build walls for everything:

har antallet barrier mellom land doblet.

for shelter, for protection, for privacy.

Akkurat nå, finnes det flere murer enn på slutten av andre verdenskrig,

Over the past 70 years,

mer enn i løpet av den kalde krigen.

the number of barriers between countries has doubled.

Jeg vokste opp i Tyskland,

Right now, there are more walls than at the end of the Second World War,

og Berlinmurens fall føltes

som starten på en ny verden, en verden uten barrierer.

more than during the Cold War.

Growing up in Germany,

Men siden angrepene 11. september

the fall of the Berlin Wall always felt to me

har byggingen skutt i været.

like the introduction of a new world, a world without barriers.

Side angrepet, har antallet blitt doblet,

But since the attacks of 9/11,

med cirka 30 nye planlagte eller bygde murer.

the construction has experienced an extreme rise.

Murer og gjerder blir ofte bygd for å beskytte oss

Since then, the amount has doubled,

with about 30 new structures that were planned or built.

mot andre grupper av mennesker

mot kriminalitet, mot ulovlig handel.

Walls and fences are often built with the intention of security,

Men murer og gjerder gir oss bare en følelse av å være beskyttet,

security from another group of people,

og er ikke det samme som beskyttelse på ekte.

from crime, from illegal trades.

Selv om vi føler oss trygge med dem,

But walls and fences only provide us with a feeling of security,

kan ikke murene i seg selv beskytte oss.

which is different from real security.

I stedet, gjør de noe annet:

Even though they might make us feel safe,

de skaper skiller.

De skaper et oss og et dem.

the structures themselves can't protect us.

De etablerer en fiende.

Instead, they do something else:

Murer skaper også mental murer i hodene våre.

they separate.

They create an us and a them.

Og disse mentale murene får oss sakte til å glemme

They establish an enemy.

Walls make us build a second wall in our head, a mental wall.

alle tingene vi har til felles med mennesker på andre siden.

Og motsatt,

And those mental walls slowly make us lose sight

mentale murer kan bli så sterke at de oppfordrer oss til å bygge,

of all the things we have in common with the people on the other side.

beholde, eller styrke fysiske murer.

The other way around,

Fysiske og mentale murer er tett sammenkoblet,

mental walls can grow so strong that they encourage us to build,

og vi har ikke den ene, uten å ha den andre.

keep or strengthen physical walls.

Den er en konstant syklus:

fysiske murer forsterker mentale murer, og mentale murer forsterker fysiske murer,

Physical and mental walls are closely interlinked,

and one almost always comes with the other.

helt til en av dem brytes ned,

It's a constant cycle:

og syklusen blir brutt.

physical walls empower mental walls, and mental walls empower physical walls

Da Berlinmuren ble bygd,

until at one point one part falls away,

var det vanskelig å si hvem muren vendte mot,

and the cycle is disrupted.

fordi som bodde ved muren var ett folk.

When the Berlin Wall was being built,

Det var ikke noe “oss” og “dem”.

it was hard to tell who the wall was facing,

Det var ingen andre.

Men etter hvert som folk var adskilt,

because the people living around it identified as one.

utviklet sidene seg annerledes og dannet individuelle personligheter.

There was no us and them.

Plutselig var det et “oss” og et “dem”.

There was no others.

During the time of separation,

En mental mur var bygd,

both sides developed differently and formed individual identities.

og da Berlinmuren falte i 1989,

All of a sudden, there was an us and a them.

ble den mentale muren værende i hodene til folk.

A mental wall was built,

Østtyskere måtte integreres inn igjen i sitt eget land,

and when the Berlin Wall fell again in 1989,

selv om de ikke måtte flytte,

this mental wall in the head of the people stayed.

er det fortsatt mange som føler at de ikke har kommet hjem ennå.

Eastern Germans had to be reintegrated into their own country,

De gjenværende effektene av de mentale murene kan måles.

and even though they didn't have to move places,

many still today feel like they have never fully arrived.

En studie fra Freie universitetet i Berlin i 2005

viser at 15 år etter gjenforeningen,

Those remaining effects of the mental wall are also measurable.

A study from the Freie University of Berlin in 2005

trodde tyskere fortsatt at byer på den andre siden av tidligere muren

shows that even 15 years after the reunification,

var lengre borte enn de i virkeligheten var.

Det interessante er at de funnet en sammenheng mellom politisk ståsted

Germans still believed that cities on the other side of the former wall

og anslaget av avstanden.

are further away than they really are.

Jo mer en deltaker var mot den tyske gjenforeningen,

The interesting thing is that they found a link between political attitude

jo lenger unna mente hen at byene lå.

and estimation of the distance.

The more a participant was against the German reunification,

Det er den mentale muren som holder byene på den andre siden langt unna,

the further away they estimated cities to be.

og jo høyere og sterkere den mentale muren er,

jo vanskeligere er det å nå fram til dem.

It's the mental wall which keeps cities on the other side far away,

Jeg prøvde å gjenta denne studien

med en gruppe unge tyskere som vokste opp uten muren

and the higher and stronger this mental wall,

for å teste om disse effektene fortsatt er målbare.

the more difficult they seem to be reached.

I tried to repeat this study

Og resultatene viser at denne generasjonen,

with a group of young Germans who grew up without the wall

min generasjon,

rett og slett er dårlige i geografi --

to see if these effects are still measurable nowadays.

And the results show that this generation,

(Latter)

Øst og vest.

my generation,

Men til vårt forsvar, dette er en forbedring. Ikke sant?

is just kind of bad at geography in general --

Vi opplevde aldri muren i virkeligheten.

(Laughter)

Denne fysiske barrieren fikk oss aldri til å bygge en mental mur

East and West.

But in our defense, this could be seen as an improvement, right?

i utgangspunktet.

We never experienced the actual wall.

Det ville vært fantastisk om dette var et tegn på

This physical barrier was never able to make us build a mental wall

at det kunne finnes en framtid uten en mental mur som deler Tyskland,

in the first place.

men jeg tror bare at vi må innse det:

I would love to take this as a serious indication

Selv om denne muren forsvant,

ville tusen nye være bygd i mellomtiden.

that there could be a future without a mental wall dividing Germany,

but I think we have to face reality:

Over hele verden opplever vi nå

this one wall could be disappearing,

stadig flere inngjerdede samfunn.

but in the meanwhile, a billion others are constructed.

Slike samfunn kan ses på som en slags nasjon,

One global trend we are currently experiencing

is the rise of gated communities.

bare i mindre skala --

nabolag omgitt av murer og gjerder

And in a way, gated communities can be seen the same exact way as countries,

for å beskytte innbyggere fra andre innbyggere--

just on the small scale --

og den eneste forskjellen er at de har valgt å ha det slik.

neighborhoods surrounded by walls and fences

Men de fysiske og mentale effektene på menneskene som bor på innsiden

to protect citizens from other citizens --

og de som blir holdt utenfor

and the only difference is, it's by choice.

er de samme,

de skiller byer, nabolag,

But the physical and mental effects on the people living inside

og til og med lekeplasser.

and the people kept outside

Forrige vår arbeidet jeg med et designprosjekt på to skoler i Brussel

are the same,

separating cities, neighborhoods

hvor dette var tilfellet.

and even playgrounds.

Begge skolene hadde samme inngang og skolegård.

In the spring of last year, I worked on a design project in Brussels

Undervisningen var på nederlandsk i begge.

at two elementary schools where this was the case.

Men på den ene skolen var det flest belgiske barn,

Both the schools share an entrance and the schoolyard.

mens det var flest innvandrerbarn på den andre.

Skolene var delt med murer og gjerder,

Both schools teach in Dutch.

But one school is mainly visited by Belgian children,

slik at barna ikke kunne være sammen,

and the other school, by immigrant children.

annet enn ved gjerdet som delte skolegården i to.

The schools are separated by walls and fences,

Da jeg begynte å jobbe der,

leaving the children no point of interaction

ble jeg lei meg av å se at barna måtte stå ved et gjerde

other than this fence on the schoolyard that separates them.

for å kunne snakke med vennen sin på den andre siden.

When I started to work there,

Men det som er enda verre, er at de fleste barna

it made me sad to see children having to stand at a fence

aldri får muligheten til å få en venn på den andre siden.

to talk to their friend on the other side.

But what's even worse is that most of the children

Skole burde være det stedet hvor barn, alle barn,

will never get the opportunity to even make a friend on the other side.

kommer sammen og lærer --

lærer fra læreren, men aller viktigst,

School should be the place where children, all children,

lærer fra hverandre.

Desto mer mangfold, desto mer er det å lære.

come together and learn --

learn from the teacher, but more importantly,

Skolen er kanskje det eneste muligheten vi har i livet,

learn from each other.

til å opprette kontakt med noen på tross av sosiale forskjeller.

And the more diversity, the more there is to learn.

In fact, school might be the only time in our lives

Å skille barn på dette tidspunktet i utviklingen deres

where establishing a contact despite social differences is even possible.

vil gjøre integrering veldig vanskelig,

om ikke umulig.

Separating children during this time of their development

Til tross for dette,

virket det som jeg var den eneste som så problemet med gjerdet i Brussel.

will make integration extremely difficult,

De fleste foreldre, lærere og barn

if not impossible.

And yet, somehow,

sluttet å legge merke til gjerdet.

I seem to be the only one having a problem with this fence in Brussels.

Det bare var der.

Ingen hadde opplevd noe annet.

Most of the parents, teachers and children

Og det liker mennesker.

stopped seeing or at least questioning the structure.

Jeg spurte en gutt om han hadde lyst til å leke med de på andre siden,

It's just how it is.

Nobody has ever seen it differently.

og han sa, "Nei."

Jeg spurte om han ville ha lekt med dem hvis det ikke var for gjerdet,

And people are in favor of it.

I once asked a boy if he would like to play with the other side,

og han sa, "Sannsynligvis."

Han skyndte seg å si at gjerdet ikke måtte tas bort,

and he said, "No."

fordi de på den andre siden var slemme og de ga ham aldri ballen sin tilbake.

Then I asked if he would play with them if the fence wasn't there,

and he said, "Probably."

Det er rart, fordi snakket jeg med barn fra begge sidene,

But then he quickly added that the fence should stay,

og alle fortalte meg at de på de andre siden var slemme,

because the other side is mean and they never give back his ball.

fordi de aldri ga tilbake ballen.

It's funny, because I talked to children from both sides,

Barna på hver side liker hverandre ikke,

og det oppstår stadig krangler ved dette gjerdet,

and everyone told me that the other side is mean

because they never give back the ball.

som også er grunnen til at folk mener

The children on both sides dislike each other,

at det må være der:

det beskytter barna fra hverandre,

and there are regularly arguments breaking out at this fence,

eller lekene i det minste,

og det forhindrer kaos.

which is also the main reason why people feel the need

På ett eller annet tidspunkt begynte barna å krype under gjerdet

for it to be there:

it protects the children from each other,

å få tilbake ballen,

or at least their toys,

og skolene reagerte med å legge metallplater der.

and it prevents chaos.

At some point, the children started to crawl beneath the fence

Nå klatrer de over.

to get their ball back,

Jeg vet ikke hva som kom først i Brussel:

and the reaction of the schools was to put these metal plates there.

en mental mur som ble så sterk at de måtte bygge et fysisk gjerde,

Now they climb over.

eller om dette gjerdet nå forsterker de sosiale ulikhetene,

I don't know what came first in Brussels:

til og med i skolegården.

a mental wall that grew too strong that it made them build a physical fence,

Men det jeg visste da jeg begynte å jobbe der,

var at jeg ville forandre dette.

or this fence that now emphasizes the social differences,

Jeg ville vise begge sidene hvor mye de har til felles.

even on the schoolyard.

But what I did know when I started to work there

was that I wanted to change something about the situation.

For barn er ikke dette så vanskelig.

Selv om de snakket nederlandsk i en del av skolegården

I wanted to show both sides again how much they have in common.

og en blanding av fransk, tyrkisk, og arabisk i den andre,

For children, this isn't very hard,

snakket alle de lekens universelle språk.

because even though one schoolyard speaks Dutch

Og det viste seg at lysten til å leke

and the other schoolyard, a mix of French, Turkish and Arabic,

er mye sterkere enn alle de antatte forskjellene mellom barna.

they all speak the universal language of play.

Jeg satte opp forskjellige leker på gjerdet,

And it turned out the desire to play

som nå ble et møtested

is a lot stronger than all the supposed differences between them.

i stedet for en barriere.

Og plutselig tegnet barna sammen,

I installed different games at the fence,

byttet blyanter med hverandre

which turned it into an interface, a common ground,

og de snakket i telefonen.

Telefonene var en stor suksess,

instead of a barrier.

And all of a sudden, children were drawing together,

fordi de ble så overrasket

over at de kunne høre den andre siden gjennom denne tingen,

exchanging pencils

and talking on the phone.

at de kunne ikke slutte å snakke.

Especially the phones were a great success,

På en barneskole spiller foreldrene en viktig rolle

because they were so amazed

by the fact that they can hear the other side through this device

i å forme hverdagslivet og miljøet til barna.

that they couldn't stop speaking.

Så hvis jeg skulle utgjøre en forskjell

In the case of an elementary school, parents play a very big role

måtte jeg vise dem også hvor mye de hadde til felles

in shaping the everyday life and the environment of their children.

med den andre siden.

Men det var vanskeligere med foreldrene,

So I knew that if I wanted to make a difference,

fordi de fleste av dem ikke snakker samme språk

I had to somehow show them, too, how much they have in common

de har ulike jobber med ulike inntekter,

with the other side.

kommer fra ulike sosiale lag,

But for parents, this was a lot more difficult,

har ulike religioner,

kommer fra andre kulturer

because most of them speak different languages,

og deler ikke de samme verdiene.

work different jobs with different incomes,

Og jeg som student,

live in different social circles,

skilte meg fra foreldrene på alle disse måtene.

believe in different religions,

experience different cultures

Så hvordan kunne jeg vise dem

and share different values.

hvor mye de har til felles?

And then there was me, a student,

Jeg valgte å ikke overbevise dem selv,

different in all of these aspects again.

men ved å la barna deres gjøre jobben.

So how could I show them

Jeg laget en bildeutstilling i skolegården

how much they have in common?

I chose not to convince them myself

som viste at barna lekte med hverandre gjennom gjerdet.

but by letting their own children do the talking.

Etter utstillingen

I designed a picture exhibition on the schoolyard

ba jeg foreldrene om å skrive ned tanker, idéer og ønsker

showing them their children playing together through the fence.

på store trekasser,

og jeg merket kassene med: “Hva tenker dere?”

At the end of this exhibition,

Mange personer skrev “Ja”.

I asked people to write down their thoughts, ideas and wishes

on these big wooden boxes,

Ja, hva?

and I labeled the boxes with, "What do you think?"

Jeg sa aldri hva jeg mente eller hva som dette skulle føre til,

A lot of people wrote "Yes" on it.

så hva svarte de ja på?

Yes, what?

Da jeg spurte, sa de at gjerdet burde fjernes.

I never mentioned my opinion or an action that should follow,

Ja, vi vil leke med dem på den andre siden.

so which question were they answering with yes?

Bildene antydet et spørsmål

When I asked, they said yes, the fence should go.

som aldri ble stilt.

Folk så hvor absurd situasjonen var

Yes, we want to play with the other side.

The pictures implied enough to answer a question

og så hvor unødvendig gjerdet var,

uten at jeg tvang en mening på dem.

that was never proposed.

People were seeing the absurdity of the situation again

Utstillingen viste de hva sidene hadde til felles, for en gangs skyld.

and felt how unnecessary this fence is

without me forcing an opinion on them.

Denne dagen var det ikke noe “oss” og “dem”,

det var ingen andre.

The exhibition showed the two sides their similarities for once.

Den mentale muren begynte å smuldre opp.

Jeg valgte ordet “smuldre,”

That day, there was no us and them,

fordi å ødelegge en mental mur er en lang reise,

there was no others.

The mental wall started to crumble.

og å ødelegge en mental mur kan være mye vanskeligere

enn å bare rive ned en som er fysisk.

I chose the word "crumbling,"

because breaking a mental wall is a long journey,

Vi må utfordre meningene våre og troen vår

and breaking a mental wall can be a lot more difficult

og kanskje til og med innrømme våre egne feil.

than simply tearing down the physical one.

Det som skjedde i Brussel var et stort skritt,

We have to challenge our opinion and beliefs

et skritt som har tatt generasjoner å ta i Tyskland.

and maybe even admit our own wrongs.

So what happened in Brussels was a big step,

Det finnes eksempler rundt om i hele verden,

som forteller den samme historien jeg opplevde i Brussel og i Tyskland,

a step that has been taking generations in Germany.

nok eksempler som vi kunne ha lært fra.

There are many examples from all over the world

Men fortsatt prøver vi å løse uløselige problemer med murer,

telling the same story I experienced in Brussels and Germany,

enough examples from which we could have learned.

selv om murer ikke tar problemene ved roten.

But still, we seek walls as solutions for problems that they cannot solve,

De reduserer bare symptomene.

Så neste gang du tenker på å bygge en mur,

because walls don't fight the root of our problem.

eller støtter noen som vil bygge en mur,

If anything, they reduce the symptoms.

tenk på hvordan du kan påvirke.

So the next time you are planning to build a wall

Fordi muren gir ikke mer trygghet.

or you are planning to support someone who wants to build a wall,

I want you to remember the impact you are really having.

I stedet påvirket den de som bor der, hver dag.

Because, this simple structure will hardly create more security.

Mennesker som til tross for den geografiske grensen,

ofte deler kultur og verdier.

Instead, it will affect the people living with it every day,

For dem bygger du ikke bare en mur, men to,

people who, despite the geographic border,

to murer som det vil ta årtier og generasjoner å seg over.

often share a lot of culture and values.

For them, you are not building one wall but two,

Takk.

two walls which will take decades and generations to overcome again.

(Applaus)

Thank you.

(Applause)