Life on the Frontlines of War Reporting | Jane Ferguson | TED

Translator: Lena Marie Gjerald Reviewer: Thomas Bedin

When you think of a war reporter, who do you picture?

Når du tenker på en krigsreporter, hvem ser du for deg da?

Someone like this?

Noen som dette?

Or someone like this?

Eller noen som dette?

Maybe him?

Kanskje han?

Or maybe someone like this?

Eller kanskje noen som dette?

Her?

Henne?

I'm asked all the time,

Jeg blir spurt hele tiden,

what does it feel like to be one of the only women working in your field?

hvordan føles det å være en av de eneste kvinnene i ditt felt?

How do you cope in such a male-dominated industry

Hvordan takler du å være i en så mannsdominert bransje

as frontline war reporting?

som krigsreporter ved frontlinjen?

The question continues to baffle me.

Spørsmålet fortsetter å forbløffe meg.

Women have been doing this work for over a century.

Kvinner har jobbet i dette yrket i over et århundre.

From Martha Gellhorn to Clare Hollingworth,

Fra Martha Gellhorn til Clare Hollingworth,

from Marguerite Higgins to Christiane Amanpour.

fra Marguerite Higgins til Christiane Amanpour.

In fact, one of the reasons I wanted to become a foreign correspondent

Faktisk, en av grunnen til at jeg ønsket å bli en utenrikskorrespondent

and a war reporter

og en krigsreporter

was watching these women in the field, reporting.

var å se disse kvinnene rapportere ute i felten.

They were professional role models,

De var profesjonelle rollemodeller,

every evening at 6pm on the news

hver kveld på 18-nyhetene

when I was a little girl in my living room,

da jeg var en liten jente, som satt i stuen min,

growing up in Northern Ireland.

der jeg vokste opp i Nord-Irland.

Women reporting from all over the world on the BBC,

Kvinner som rapporterte fra hele verden på BBC,

and the men were listening to them.

og mennene lyttet til dem.

(Laughter)

(latter)

(Applause)

(applaus)

Today when I go to war zones,

I dag, når jeg drar til krigssoner,

very often it is a majority of women who are actually reporting there.

er det svært ofte et flertall av kvinner, som faktisk rapporterer derfra.

So when I point out that I'm no trailblazer,

Så når jeg sier at jeg ikke er en innovatør,

the next question to come is, why?

er det neste spørsmålet, hvorfor?

Why are so many women becoming war reporters?

Hvorfor blir så mange kvinner krigsreportere?

(Laughter)

(latter)

My answer to this question is quick and easy.

Svaret mitt er raskt og enkelt.

Because we are really, really good at it.

Fordi vi er veldig, veldig gode på det.

(Applause)

(applaus)

So good, in fact, that war reporting today,

Så gode faktisk, at krigsrapportering i dag,

the very nature of reporting,

selve måten det gjøres på,

and therefore how wars are perceived by those we report to,

og følgende hvordan kriger blir oppfattet av de vi rapporterer til,

has been changed by women taking the lead.

har blitt forandret av kvinner som har tatt ledelsen.

The types of stories that are covered,

Typene historier som blir dekket,

the angles that are taken have been shaped by the fact

vinklingene som gjøres, har blitt formet av det faktum

that more and more women are reporting them.

at fler og fler kvinner rapporterer dem.

The debate over whether or not

Debatten om hvorvidt

men and women are different in the workplace,

menn og kvinner bidrar forskjellig på arbeidsplassen,

whether we should highlight these differences,

og om vi skal fremheve disse forskjellene,

whether it matters, has gone on for years.

om det betyr noe, har pågått i årevis.

In war reporting, it hasn't always been a given

I krigsrapportering, har det ikke alltid vært gitt

that we should lean into our gender lens.

at vi bør lene oss på synspunkter vårt kjønn har.

For years, women who have fought to be at the front line,

I årevis, har kvinner som har kjempet om å være ved frontlinjene,

to be given assignments in major wars,

om å få oppdrag i større kriger,

often by male editors,

ofte av mannlige redaktører,

have felt the pressure not to be pigeonholed

følt presset om å ikke bli øremerket

into covering "women's issues" or "softer topics."

til å dekke “kvinnesaker” eller “mykere temaer.”

Who here hasn’t felt this way,

Hvem her har ikke følt det på den måten,

uf you’ve ever been one of the first women in a male-dominated field,

hvis du har vært en av de første kvinnene på et mannsdominert felt,

that pressure to be one of the guys, to not be too emotional?

det presset om å være en av gutta, om å ikke være for emosjonell?

I was first struck by the number of female war reporters

Jeg ble først oppmerksom på antallet kvinnelige krigsreportere

when covering the war in Syria.

når jeg dekket krigen i Syria.

It was one of my first ever major assignments for a TV news network.

Jeg var på en av mine aller første store oppdrag for en nyhetskanal på TV.

I was to be smuggled across the border from Lebanon

Jeg skulle smugles over grensen fra Libanon

into a rebel stronghold in early 2012.

inn i en opprørsskanse tidlig i 2012.

The activists who were smuggling journalists in

Aktivistene som smuglet journalister

typically took us one at a time.

tok oss inn en etter en.

The journalist who preceded me was a female correspondent

Journalisten som dro før meg var en kvinnelig korrespondent

for "El Pais" newspaper in Spain.

for avisen “El Pais” i Spania.

Two journalists came after me together.

To journalister kom sammen etter meg.

One of them a female correspondent for CNN,

En av dem var en kvinnelig korrespondent for CNN,

the other a female correspondent for "The Times of London"

den andre var en kvinnelig korrespondent for “The Times of London”

called Marie Colvin.

som het Marie Colvin.

Colvin wouldn't make it out of Syria alive.

Colvin kom seg ikke ut av Syria i live.

She was killed by the Assad forces while reporting on their war crimes.

Hun ble drept av Assad-styrkene mens hun rapporterte om deres krigsforbrytelser.

Yes. This is dangerous work.

Ja. Dette er farlig arbeid.

When I moved to Beirut in 2014,

Da jeg flyttet til Beirut i 2014,

the war in Syria raged on,

raste krigen i Syria videre,

and the Lebanese capital had become a hub for international journalists

og den libanesiske hovedstaden var blitt et sentrum for internasjonale journalister

who were living there and covering the war across the border.

som bodde der og dekket krigen på tvers av grensene.

I was struck by how many of them were women.

Det slo meg hvor mange av dem som var kvinner.

More obviously, of course, those who were on-camera TV reporters.

Mest åpenbart, selvfølgelig, var de som var TV-reportere på kamera.

But a huge amount, in many cases, the majority of print reporters as well,

Men enormt mange, i mange tilfeller flertallet av avisreportere,

were women.

var også kvinner.

Walk into any bar in Beirut back then

Om du gikk inn i en bar i Beirut på den tiden,

frequented by international and Lebanese journalists

som ble frekventert av internasjonale og libanesiske journalister

and you would have been faced

så ville du ha blitt møtt med

with a small crowd of smiling, waving female foreign correspondents

en gruppe smilende, vinkende, kvinnelige utenrikskorrespondenter

catching up between assignments and deadlines.

som slo av en prat mellom oppdrag og tidsfrister.

Now while there was plenty of camaraderie on the assignment in Syria,

Men, mens det var mye kameratskap på oppdrag i Syria,

the war in Afghanistan in recent years has felt different.

har krigen i Afghanistan i senere år føltes annerledes.

The US press, as the war came to an end, was less interested in that conflict

Den amerikanske pressen, mot krigens slutt, var mindre interessert i konflikten

beyond what it meant for the geopolitics in the region

utover hva den betydde for geopolitikken i området

or US foreign affairs and national security.

eller amerikansk utenrikspolitikk og nasjonal sikkerhet.

The few times that I did bump into female journalists there,

De få gangene jeg møtte kvinnelige journalister der borte,

the few times I bumped into any journalists there,

de få gangene jeg møtte journalister der borte,

they were almost always women.

var de nesten alltid kvinner.

One day, about six months before Kabul fell to the Taliban,

En dag, omtrent seks måneder før Kabul ble inntatt av Taliban,

I went out to visit a checkpoint on the outskirts of Kabul.

gikk jeg ut for å besøke et sjekkpunkt i utkanten av Kabul.

At the time, there was already concern

På den tiden var det allerede bekymring

about whether or not the Afghan forces could hold off

rundt hvorvidt de Afghanske styrkene ville være i stand til å forsvare

a Taliban attack on the capital.

et angrep fra Taliban på hovedstaden.

Shortly after I arrived,

Kort tid etter ankomst,

another crew came, and the soldiers got very excited.

kom et annet kamerateam, og soldatene ble veldig glade.

This was a news team from TOLO TV,

Dette var et nyhetsteam fra TOLO TV,

and the correspondent

og korrespondenten,

was one of the most famous journalists in Afghanistan.

var en av de mest berømte journalistene i Afghanistan.

Her name was Anisa Shaheed.

Navnet hennes var Anisa Shaheed.

The soldiers crowded around,

Soldatene flokket seg rundt,

trying to get a photograph with her in a selfie.

og prøvde å få tatt et bilde med henne.

So did I.

Det samme gjorde jeg.

(Laughter)

(latter)

This sort of thing happened all the time in Afghanistan.

Sånt som dette skjedde hele tiden i Afghanistan.

Women bumping into one another, reporting on that war.

Kvinner møtte hverandre, mens de rapporterte fra den krigen.

Between us, we covered civilian casualties,

Mellom oss dekte vi sivile tap,

women's rights, access to education

kvinners rettigheter, tilgang til utdanning

and the hopes and dreams Afghans had for their future.

og håpene og drømmene Afghanerne hadde for sin fremtid.

Of course, we also covered the major news of the day, the politics,

Vi dekte selvfølgelig også dagens store nyheter, politikken,

the frontline fighting and the conditions for the Afghan security forces.

kampene på frontlinjen og forholdene for de Afghanske sikkerhetsstyrkene.

But we relentlessly interviewed civilians,

Men vi fortsatte uavbrutt å intervjue sivile,

profiling doctors and teachers and business people, many of them women,

samlet viktig informasjon om leger, lærere og forretningsfolk, mange av dem kvinner,

elevating civilian voices.

løftet sivile stemmer.

In the early days of the war in Afghanistan,

I de tidlige dagene mens krigen i Afghanistan pågikk,

while vital, risky and important work was being done,

mens avgjørende, risikabelt og viktig arbeid ble gjort,

very often the kind of images that were making it out of the conflict

så veldig ofte bildene som ble vist fra konflikten

looked largely like this.

stort sett slik ut.

As the war came to an end in its final years,

Etter som krigen gikk mot slutten,

the predominant images were increasingly looking like this.

så størsteparten av bildene stadig mer slik ut.

Now, of course, Afghanistan had evolved and changed,

Nå hadde, selvfølgelig, Afghanerne utviklet og forandret seg,

but so too had those who were carrying the lens

men det hadde også de som bar på linsene

through which the world would see it.

som verden så hendelsene gjennom.

Now, none of this is to negate

nå, ingenting av dette er å snakke ned

the vital and important work our male colleagues do in the field.

det avgjørende og viktige arbeidet våre mannlige kollegaer gjør i felten.

Male journalists have been and continue to do brilliant reporting.

Mannlige journalister har gjort og fortsetter å gjøre strålende rapportering.

But what I want to draw attention to

Men det jeg ønsker å sette søkelyset på

is the rapid growth of female journalists in the field

er den økende veksten av kvinnelige journalister i felten

and also the impact they've had on the reporting itself

og også betydningen de har hatt på rapporteringene

that has come out of war zones around the world.

som har kommet ut fra krigssoner verden rundt.

Now, when wars break out,

Nå, når kriger starter,

it's humanizing images like this

er det medmenneskelige bilder som dette

that are predominantly broadcast around the world

som hovedsakelig blir sendt rundt til verden

that show how families and communities are impacted by war.

som viser hvordan familier og samfunn blir påvirket av krig.

They're no longer the exception.

De er ikke lenger unntaket.

They are the norm.

De er regelen.

When Vladimir Putin invaded Ukraine in February 2022,

Når Vladimir Putin invaderte Ukraina i Februar 2022,

the images that were broadcast around the world

var bildene som ble sendt rundt i verden

were of families saying goodbye to fathers in Kyiv train station,

av familier som sa farvel til fedre på en togstasjon i Kyiv,

children clutching their pets in underground bunkers

barn som holdt godt fast i kjæledyrene sine i underjordiske bomberom

and the elderly clamoring over broken bridges, trying to escape.

og eldre som ropte fra andre siden av ødelagte broer, når de prøvde å flykte.

It was these human images that connected millions of people

Det var disse bildene av mennesker, som fikk millioner av mennesker til å forstå

to what it was really like there, for people to live through that war.

hvordan det egentlig var der for menneskene som levde i den krigen.

Many of the stories coming from the war in Ukraine

Mange av de historiene som kom fra krigen i Ukraina

were reported by women.

ble rapportert av kvinner.

Earlier this year,

Tidligere i år,

the Ukraine reporting team for "The Washington Post"

ble det ukrainske reporterteamet til “The Washington Post”

was awarded an award for courage in journalism

tildelt en pris for mot i journalistikken

for its huge, female-led teams

for sine store, kvinneledede lag

of editors, writers, photographers and journalists.

av redaktører, forfattere, fotografer og journalister.

And who could forget the women of Iran,

Og hvem kan glemme kvinnene i Iran,

who not only are protesting

som ikke bare protesterer

against the repressive edicts of their government,

mot de undertrykkende forordningene fra regjeringen deres,

but leading the fight to make sure the world covers their story.

men leder kampen for å sikre at verden dekker deres historie.

Every day, women activists and journalists in Iran

Hver dag kjemper kvinnelige aktivister og journalister i Iran,

fight to make sure, and risk their lives,

de risikerer livene sine,

to make sure the images and videos of their struggle,

for å være sikker på at bildene og videoene av kampen deres,

their protests and the crackdown against them, make it out.

protestene og de harde tiltakene mot dem, kommer ut i verden.

It's those voices that I remember most,

Det er deres stemmer jeg husker best,

filling my apartment in New York City in the middle of the night.

som fyller leiligheten min i New York City midt på natten.

For journalists like me and many others who cannot access the country,

For journalister som meg, og mange andre som ikke har tilgang til landet,

we have been able to make contact with these women.

har vi klart å oppnå kontakt med disse kvinnene.

They use slow internet connections and outlawed VPNs.

De bruker treg internettforbindelse og forbudte nettverk.

Now, if you're going to report from a war zone,

Hvis du skal rapportere fra en krigssone,

female camaraderie does help, too.

hjelper det med kvinnelig kameratskap også.

When Kabul fell to the Taliban in August 2021,

Når Kabul ble overtatt av Taliban i august 2021,

I was part of a small group of international journalists

var jeg en del av en liten gruppe internasjonale journalister

who decided to stay at the airport

som bestemte seg for å bli på flyplassen

and continue on their reporting on the evacuations.

og fortsette å dekke evakueringen.

Part of that group included a female producer for British TV,

Deler av den gruppa inkluderte en kvinnelig produsent for britisk TV,

as well as a female correspondent for Danish television.

så vel som en kvinnelig korrespondent for en dansk tv-kanal.

Between the three of us,

Mellom oss tre,

we shared everything from a precious clean shirt

delte vi alt fra en dyrebar ren skjorte

to eyeliner and hairbrushes.

til eyeliner og hårbørster.

We may have been reporting from a war zone,

Vi rapporterte kanskje fra en krigssone,

but we all knew the pressures of being a woman

men vi kjente alle på presset med å være en kvinne

who had to be on TV that night.

som skulle vise seg på TV den kvelden.

And I know what a lot of people wonder.

Og jeg vet hva en del folk undrer seg over.

What about the tough stuff?

Hva med de vanskelige tingene?

What about the sleeping in trenches, lugging gear, coming under fire

Hva med å sove i grøfter, drasse på utstyr, bli beskutt

and the generally rough living conditions?

og de generelt tøffe levevilkårene?

I get asked all the time,

Jeg blir spurt hele tiden,

how do you take a shower?

hvordan får du tatt en dusj?

My male colleagues never get asked.

Mine mannlige kollegaer blir aldri spurt.

It seems absurd that we have to keep answering these questions.

Det virker absurd at vi fortsatt er nødt til å svare på disse spørsmålene.

But again and again,

Men gjentatte ganger,

women have proven that they are just as tough,

så har kvinner vist at de er akkurat like tøffe,

brave and stoic

modige og stoiske,

when faced with the physical and emotional challenges

som menn, i møte med de fysiske og følelsesmessige utfordringene

of reporting from war zones as the men.

det innebærer å rapportere fra krigssoner.

Why wouldn't we be?

Hvorfor skulle vi ikke det?

We've been doing it for decades,

Vi har gjort det i århundrer,

since the Spanish Civil War,

siden den spanske borgerkrigen,

World War II and the War in Vietnam,

andre verdenskrig og krigen i Vietnam,

even though women at the time were a tiny minority.

selv om kvinner på den tiden var en liten minoritet.

Since those who came before us nudged the door open just enough,

Siden de som kom før oss dyttet døren åpen, akkurat nok,

the number of women who have been able to in the last 20 years

har antallet kvinner som har fått muligheten til, de siste 20 årene,

get assigned stories as editors, photographers,

å få tilordnet historier som redaktører, fotografer,

writers and broadcasters

skribenter og kringkastere

in major war zones

i store krigssoner

has massively increased.

økt drastisk.

We've not only increased in numbers,

Vi har ikke bare økt i antall,

but crucially, we've increased in our confidence to tell stories

Men det avgjørende er at vi har økt vår selvtillit til å fortelle historier

that harnesses our unique perspective

som har i seg vårt unike perspektiv

and our own unique strengths.

og våre egne unike styrker.

Now many of the things we may have feared in the past

Mange av de tingene vi kan ha fryktet

would be held against us,

skulle bli holdt mot oss,

our compassion, our empathy

vår medfølelse, vår evne til empati

and our focus on civilian lives

og vårt fokus på sivile liv

have become our greatest strengths.

har blitt våre største styrker.

We're also seeing that reflected in our male colleagues' reporting as well.

Vi ser dette reflekteres i våre mannlige kollegaers rapportering også.

A focus on how war impacts communities and families more broadly

Et fokus på hvilken virkning krig har for samfunn og familier i et større perspektiv

has become the norm.

har blitt regelen.

We are not just good at this job because we are empathetic and softer

Vi er ikke bare gode til denne jobben fordi vi er empatiske og mykere

and have a really good eye for a human story.

og har et godt øye for en menneskelig historie.

We're good at this reporting because we're soft and empathetic

Vi er gode til å rapportere fordi vi er myke og empatiske

and strong and tough and brave.

og sterke og tøffe og modige.

We have extraordinary range,

Vi har et ekstraordinær spenn,

and it is female range that is added

og det er kvinnelig spenn som er lagt til

to the range of voices and stories and faces

til spennet av stemmer og historier og ansikter

that are making it out and in front of the public

som kommer ut til publikum

from war zones today.

fra krigssoner i dag.

When the world is presented to you,

Når verden blir presentert for deg,

not just in television and radio and print and magazine,

ikke bare på fjernsyn og radio og på trykk

by a male gaze

fra et mannlig perspektiv,

but by a female reporter as well,

men også fra en kvinnelig reporter,

our attitudes to the outside world change, too.

vil våre holdninger til verden utenfor også forandres.

We feel more connected.

Vi føler oss mer forbundet.

We can see beyond the statistics,

Vi kan se forbi statistikken,

the politics and just the war-fighting.

politikken og krigføringen.

We as journalists are at heart communicators,

Vi som journalister er formidlere i hjertet,

and it is female reporting that is helping the world better commune.

og det er kvinnelig rapportering som hjelper verden til å kommunisere bedre.

Thank you.

Tusen takk.

(Applause)

(applaus)