The Eco-Creators Helping the Climate Through Social Media | Zahra Biabani | TED

Translator: Ronja Dahl Reviewer: Thomas Bedin

I recently graduated college

Jeg fullførte nylig college

where I studied environmental science and environmental sociology.

hvor jeg studerte miljøvitenskap og miljøsosiologi.

Now during one of my many, many finals week study breaks,

I en av mine mange, mange studiepauser i eksamensuka,

I came across something that piqued my interest --

kom jeg over noe som fanget interessen min --

and it wasn’t something I was supposed to be studying.

noe det ikke var meningen at jeg skulle studere.

It was a survey of 10,000 young people

Det var en undersøkelse av 10 000 unge mennesker

across ten different countries

fra ti ulike land

on their feelings regarding the climate crisis.

om deres følelser angående klimakrisen.

A survey found that 56 percent of Gen-Zers,

Undersøkelsen fant at 56 prosent av Gen Z-ere,

the generation that I’m a part of

generasjonen jeg hører til

and the largest age demographic in the world,

og den største aldersgruppen i verden,

believe that because of the climate crisis,

tror at på grunn av den globale klimakrisen,

humanity is doomed.

er menneskeheten fordømt.

This felt like a punch in the gut.

Det føltes ut som et slag i magen.

I had just spent four and a half years

Jeg hadde brukt fire og et halvt år

and tens of thousands of dollars studying these things:

og titusener av dollar på å studere dette.

countless time organizing on and off campus

Jeg har brukt utallige timer på å organisere, på og utenfor campus,

and energy getting involved with both local and national groups,

og energi på å involvere meg i lokale og nasjonale grupper,

yet most of my generation viewed it all as pointless.

men mesteparten av min generasjon så på det som nytteløst.

Now if we look at the way that younger generations talk about the climate crisis,

Hvis vi ser på måten unge generasjoner snakker om klimakrisen,

these feelings of doom and despair make sense.

gir følelsene av fordømmelse og fortvilelse mening.

I mean, we’re drowning in bad climate news.

Vi drukner jo i dårlige klimanyheter.

Headline after headline detail each week’s latest catastrophe.

Overskrift etter overskrift gir detaljene om ukas seneste katastrofe.

“Unprecedented” has taken on a new meaning as each day is unprecedented.

“Uten sidestykke” har fått en ny mening da hver dag er uten sidestykke.

Just count how many times you’ll probably hear it today.

Merk deg hvor mange ganger du sikkert hører det i dag.

I gave you two ones for free right there.

Jeg ga deg to helt gratis akkurat nå.

And everything is amplified on social media

Alt er forsterket på sosiale media,

where there’s a remarkable lack of nuance

hvor det er en markant mangel på nyanse

and an oversupply of attention-grabbing rhetoric.

og en overforsyning av oppsiktsvekkende retorikk.

Many of us, including myself,

Mange av oss, inkludert meg,

seem to believe that if we just share these awareness posts enough times

synes å tro at dersom vi deler bevissthetsinnlegg nok ganger

that someone somewhere will finally do something about it.

vil noen, et eller annet sted, endelig gjøre noe med det.

But unfortunately, Joe Biden probably doesn't follow you on Instagram,

Dessverre følger nok ikke Joe Biden deg på Instagram,

and he doesn’t follow me either -- yet.

han følger ikke meg heller -- enda.

I’m part of a diverse, 19-person-strong collective

Jeg er en del av et mangfoldig, 19-persons kollektiv

called EcoTok,

kalt EcoTok,

and we use social media to share nuanced climate education through infographics,

og vi bruker sosiale media for å dele nyansert klimainfo gjennom infografikk,

memes

memes

and you guessed it, TikToks,

og du gjettet det, TikToks,

to our collective audience of over four million people,

med vårt samlede publikum på over fire millioner,

most of whom are Gen Z and millennials.

hvor mesteparten er Gen Z og Millennials.

And through our work,

Gjennom vårt arbeid,

we’ve picked up on this pattern.

merket vi et mønster.

Our comments sections are filled with people who have given up hope.

Kommentarfeltene våre er fulle av folk som har gitt opp håpet.

People who say they have weekly anxiety attacks

Folk som har ukentlige angstanfall

about the climate crisis.

om klimakrisa.

Or that they don’t want to have kids anymore

Eller at de ikke lenger ønsker å få barn

out of fear of adding to the suffering.

av frykt for å bidra til lidelsen.

Or that they see no point in taking action

Eller at de ikke ser poenget med å ta grep

when the powers that stand against us are so strong.

når maktene som står imot oss er så sterke.

Our generation and younger generations

Vår generasjon og yngre generasjoner

need a new way of addressing the climate crisis

trenger en ny måte å håndtere klimakrisa

that unshackles us from the cycles of doom and gloom

som frigjør oss fra en dyster og fordømt syklus

that so often lead to inaction,

som så ofte leder til passivitet,

because we cannot play a part in making change

fordi vi kan ikke ta del i å skape forandring

if we do not believe that change is possible.

hvis vi ikke tror forandring er mulig.

Climate denialism,

Klimafornektelse,

which for decades has been peddled by oil, gas and other big business interests,

som i tiår har blitt drevet av olje, gass og andre store forretningsinteresser,

has met its rival:

har møtt sin rival:

climate doomism.

klimapessimisme.

The belief that we cannot save our planet,

Troen at vi ikke kan redde planeten vår,

so why take action?

så hvorfor ta grep?

Though they differ in origin,

Tross ulik opprinnelse,

both have the ability to paralyze action and prevent progress.

har begge evnen til å paralysere handling og forhindrer fremgang.

And though things are bad,

Selv om situasjonen er dårlig,

they’re far from over.

er den langt fra over.

So how do we find hope when things feel hopeless,

Så hvordan finner vi håp når ting føles håpløst,

and how do we communicate

hvordan kommuniserer vi

the inextricable link between hope and action?

den uløselige koblingen mellom håp og aksjon?

To answer this,

For å svare på dette,

let me take you back to March of 2020 --

la meg ta deg med tilbake til mars 2020 --

absolutely no one’s first choice of when to time travel to.

absolutt ingens førstevalg for å reise i tiden.

Many of us were quarantined in our homes,

Mange av oss var i karantene hjemme,

people had stopped going out and socializing,

folk sluttet å gå ut å sosialisere seg,

yet the stream and virality of bad news certainly had not stopped.

men strømmen av dårlige nyheter stanset ikke.

I was finishing up my semester at home,

Jeg holdt på å fullføre semesteret mitt hjemme,

as well as working to move my activism online

samtidig som jeg flyttet aktivismen min på nett

when I was hit, not only with COVID

da jeg ble rammet av, ikke bare Covid

but also with burnout.

men også utbrenthet.

I began to question the efficacy of my work,

Jeg begynte å tvile på hvor effektivt arbeidet mitt var,

my passion for environmentalism

lidenskapen min for miljøvern

and the purpose in studying what I was studying.

og poenget med å studere det jeg studerte.

I knew I needed something to inspire me.

Jeg visste at jeg trengte inspirasjon.

I was scrolling on social media,

Jeg scrollet på sosiale medier,

and I saw a friend who had been sharing positive news stories.

og så at en venn hadde delt positive nyheter.

I paired this with the rise of feel-good dance videos that had really emerged

Jeg koblet dette med fremveksten av feel-good dansevideoer som florerte

on TikTok

på TikTok

and started a series called “Weekly Earth Wins.”

og startet en serie kalt “Ukentlige seire for jorden.”

Here's a look at one of those videos.

Her er en av disse videoene.

(Music)

(Musikk)

(Applause)

(Applaus)

So at first this felt really, really silly.

Først føltes dette veldig, veldig tullete.

I mean, what did dancing have to do with climate action?

Hva har dansing med klimatiltak å gjøre?

And what good was sharing good news when everything felt so bad?

Hvilken nytte var det å dele gode nyheter når alt føltes så ille?

But then I began to receive people's feedback.

Men så begynte jeg å motta respons fra folk.

People told me

Folk fortalte meg

that these videos really helped mitigate their climate anxiety,

at videoene virkelig hjalp til med å minske klimaangsten deres,

that they looked forward to these videos week after week

de så frem til disse videoene uke etter uke

and that these videos helped turn their anger and anxiety into action.

og disse videoene hjalp dem vende om sinne og angst til handling.

So I continued making them.

Så jeg fortsatte å lage dem.

And in the process of finding good news stories to share,

Gjennom arbeidet med å finne gode nyheter å dele,

I began to pick up on trends.

begynte jeg å merke trender.

Week after week,

Uke etter uke,

institutions were divesting from fossil fuels.

solgte institusjoner seg ut av fossilt brensel.

Week after week,

Uke etter uke,

land was given back to Indigenous communities.

ble land gitt tilbake til urfolk.

And week after week,

Og uke etter uke,

states were implementing renewable energy standards.

implementerte stater standarder for fornybar energi.

I never overlooked the scientific projections or data,

Jeg overså aldri vitenskapelige anslag eller data,

but rather tuned in

men peilet inn på

to the hard-to-find good news stories

de gode nyhetene som er vanskelige å finne

and examples of successful on-the-ground work.

og eksempler på vellykket arbeid lokalt.

And in the process,

I den prosessen,

I uncovered the framework that I had been yearning for:

fant jeg rammeverket jeg hadde lengtet etter:

climate optimism.

klimaoptimisme.

Climate optimism is a framework based on the idea

Klimaoptimisme er et rammeverk basert på ideen

that despite the bleak projections and the high stakes,

at trass dystre anslag og at mye står på spill,

we can restore our planet back to health,

så kan vi gjenopprette planetens helse,

and in doing so,

og gjennom det,

protect all that inhabit it.

beskytte alt som bor her.

Climate optimism is what gives us hope when things feel hopeless,

Klimaoptimisme er det som gir oss håp når ting føles håpløst,

is what sustains us in our pursuit of sustainability

er det som holder oss oppe i vår jakt på bærekraft

and is what fuels us in the uphill battle of transitioning away from fossil fuels.

og det som driver oss opp motbakken i kampen for å fase ut fossilt brensel.

It’s also what gives us the energy to continue fighting for our successes.

Det er også det som gir oss energi til å fortsette vår kamp for å lykkes.

Virtually, the zero-emissions energy source that nobody talks about.

Praktisk talt, nullutslipps-energikilden som ingen snakker om.

So in this process,

Gjennom denne prosessen,

I realize also that climate optimism is not for everybody.

innså jeg også at klimaoptimisme ikke er for alle.

Climate optimism is not for politicians who have stalled on action

Klimaoptimisme er ikke for politikerne som har hindret handling

or corporations who have incessantly pursued profits over people.

eller bedrifter som har ustanselig forfulgt profitt over folk.

To them, my message is clear:

Til dem har jeg en beskjed:

listen to science and act now.

lytt til forskingen og handle nå.

Stop failing the citizens and people that you have a duty to serve.

Slutt å svikte innbyggere og folk du er pliktig til å tjene.

Rather, climate optimism is for those of us here today ...

Klimaoptimisme er heller for de av oss her i dag ...

that have dedicated our lives

som har dedikert livene våre

to fighting the greatest battle of our time.

til å kjempe den største kampen i vår tid.

But also to the part-time activists:

Også for deltidsaktivistene:

those who do what they can, when they can.

de som gjør det de kan, når de kan.

And perhaps most significantly,

Og kanskje viktigst,

to the marginalized communities and people in the Global South,

for marginaliserte samfunn og folk i det globale sør,

who frankly don’t have time to get stuck in the cycles of doom and gloom.

som ærlig talt ikke har tid til å fanges i en dyster og fordømt syklus.

The need for climate optimism has never been more urgent.

Behovet for klimaoptimisme har aldri hastet mer.

If we limit our vision of the future to one filled with oil rigs,

Hvis vi begrenser vår framtidsvisjon til en fylt med oljerigger,

smokestacks

fabrikkpiper

and suffering,

og lidelse,

we limit our capacity

begrenses kapasiteten vår

and shirk our duty to change the course of humanity for the better.

og vi unndrar oss plikten til å forbedre menneskehetens gang.

By looking for good and working towards the good,

Ved å se etter det gode og jobbe mot det,

we empower ourselves to be agents of good

styrker vi oss for å bli agenter for det gode

in the fight for the future that we deserve.

i kampen for fremtiden vi fortjener.

The alternative --

Alternativet --

giving up hope --

å gi opp håp --

only relinquishes power

gir bare vekk makten

into the very entities that have gotten us into this mess.

til de samme gruppene som fikk oss inn i vanskelighetene.

Luckily, I’m not alone in championing this movement.

Heldigvis kjemper jeg ikke for denne bevegelsen alene.

My friends at EcoTok provide a great example

Mine venner på EcoTok er gode eksempler

of a diverse set of backgrounds,

på varierte bakgrunner,

experiences

erfaringer,

and voices coming together to encourage this generation and the next.

og stemmer som samles for å oppmuntre denne generasjonen og den neste.

Here's a look at some of our work.

Her ser dere noe av det vi har gjort.

(Video) Doria Brown: Canada is banning six types of plastics.

(Video) Doria Brown: Canada forbyr seks typer plast.

The plastics include grocery bags,

Plasten inkluderer handleposer,

stir sticks,

rørepinner,

six-pack rings,

sekspakningsringer,

reusable food containers,

gjenbrukbare matbeholdere,

straws and utensils.

sugerør og bestikk.

Now hopefully they put some systems in place

Forhåpentligvis får de på plass systemer

for some people who need those things for accessibility purposes,

for folk som trenger tingene for tilgjengelighet,

but this is a step in the right direction,

men dette er et steg i rett retning,

and I’m excited.

og jeg er begeistret.

Gabrielle Langhorn: From desertification to bountiful vegetation,

Gabrielle Langhorn: Fra ørkenspredning til rik vegetasjon,

a community in Cearà, Brazil has been able to rehabilitate their landscape

et samfunn i Cearà, Brazil har klart å rehabilitere landskapet sitt

using amazing collective action and funding from FUNCEME.

gjennom fantastisk kollektiv aksjon og finansiering fra FUNCEME.

Water is flowing,

Vannet renner,

crops are growing

avlingen gror

and you can truly see a difference.

og du kan virkelig se forskjellen.

(Music)

(Musikk)

Carissa Cabrera: [Good Blue News!!]

Carissa Cabrera: [Bra Blå Nytt!!]

[The endangered Hawaiian Monk seal population is up to ...

[Bestanden av den utrydningstruede hawaiimunkeselen er nå ...

over 1,500!]

over 1500!]

[This is the highest it’s been in decades!]

[Dette er det høyeste den har vært på flere tiår!]

Henry Ferland: Welcome back, it is me, Trash Boy.

Henry Ferland: Velkommen igjen, jeg er Trash Boy.

Every time I step outside I see trash and litter on the ground, and I hate it!

Hver gang jeg er ute, ser jeg søppel på bakken, og jeg hater det!

So let’s clean some up!

La oss rydde opp litt!

I got my trash bag and gloves, let’s go.

Jeg har pose og hansker, kom igjen.

One, two, three, four, five.

En, to, tre, fire, fem.

And all this trash in this grate, too.

All søpla i denne rista også.

Much better.

Mye bedre.

Storm grates like that is exactly how trash enters the ocean,

Stormrister som denne er hvordan søppel havner i havet,

and we don’t want that.

og det ønsker vi ikke.

There are already over 5.25 trillion pieces of trash in our oceans.

Det er allerede over 5,25 billioner biter søppel i havene våre.

Let’s not let in any more.

La oss ikke slippe inn mer.

(Applause and cheers)

(Applaus og jubel)

ZB: We’re not naive.

ZB: Vi er ikke naive.

We know the details and the data

Vi kjenner detaljene og dataene

that speak to the devastation of the climate crisis

som beskriver ødeleggelsene av klimakrisa

like the back of our hands

som vår egen bukselomme

because it's our future to inherit.

fordi det er fremtiden vi skal arve.

But we also know that the future we deserve cannot be built

Men vi vet at fremtiden vi fortjener ikke kan bygges

on the unstable foundations of fear and anxiety.

på det ustabile grunnlaget av frykt og angst.

It must be built

Det må bygges

with one of the few infinite resources that we have on this finite planet:

med en av de ubegrensede ressursene vi har på denne begrensede planeten:

hope.

håp.

So we choose climate optimism.

Så vi velger klimaoptimisme.

We choose to fight for the future that we deserve.

Vi velger å kjempe for fremtiden vi fortjener.

And I hope you will, too.

Og jeg håper du også vil.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)